Hun har hittil overlevd 15 statsministre -- fra Winston Churchill til Theresa May. Hun er den monark i verden som har sittet lengst på tronen. Årene med Elizabeth er som et eventyr. Boken bringer deg dypt inn i de kongelige gemakkene. Her får du de ukjente historiene fra dronning Elizabeths eventyrlige år og fra dronningfamiliens mange dramaer, om forelskelser, feider og skilsmisser, og et granskende blikk på hva det er som egentlig skjer når millioner av mennesker gråter over en prinsesses død eller fryder seg over et kongelig bryllup. Inger Merete Hobbelstad skriver med letthet, med sans for pikante detaljer og lange historiske linjer, med sjarm og sensibilitet om det britiske kongehus, om hver av kongefamiliens sentrale medlemmer og om britisk historie.
Årene med Elizabeth er et overflødighetshorn av morsomme, tragiske, uhørte og uforglemmelige historier. Boken er rik på kunnskaper og skarpe analyser. Midt i fortellingen står Elizabeth: Datter, søster, mor, hustru, men fremfor alt – dronning.
Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er litteraturviter og skribent. Som kritiker og kommentator i Dagbladet har hun skrevet en rekke artikler om film, litteratur og kulturhistorie, i tillegg til å være en engasjert samfunnsdebattant. I 2012 var hun delforfatter for boken Norske klassikere.
veldig interessant! eg veit ikkje om nokon av de som les desse omtalane mine ser The Crown (2016-), men det er jo sjølvsagt episodar som går igjen her. MEN hovudpoenget med dette er uansett at det er ei nokolunde meir nyansert portrettering enn Peter Morgan gjer med The Crown, spesielt i forhold til forholdet mellom Charles og Diana
Jeg er litt delt i synet på denne boka. Rent objektivt er den meget grundig, velskrevet og velbalansert. På det subjektive planet er den i varierende grad interessant.
Etter fem sesonger med "The Crown" er mye av innholdet kjent. Forholdet til alle statsministerne som har vært innom Buckingham Palace. Forholdet til den stadig mer aggressive pressen. Forholdet til folket som vakler i sin støtte til dronningen og hennes familie. Det er tidvis enormt fascinerende lesning i alle absurditetene til alle de smått dysfunksjonelle menneskene. Hvor dekadansen og det totale fraværet av trofasthet får absurde dimensjoner. Inger Merete Hobbelstad er mer nøytral enn hva "The Crown" er og evner å belyse historien fra flere sider, for eksempel i forholdet mellom Diana og Charles. Det er en styrke i boken.
Så faller jeg ut til tider av stoffet som er nært beslektet med tabloidpressens historier. Jeg skjønner at det må med da det er en vesentlig del av dronningen og hennes familie sitt liv og virke, men det er min interesse for det tabloide som er begrenset. For meg er kapitlet om den kongelige moten dørgende kjedelig. Jeg merker meg ellers at Hobbelstad ofte velger å omtale mennesker ved deres adelstittel og ikke deres navn. Det skaper en viss forvirring da jeg ikke alltid klarer å holde kontroll på hvem hertugen av Gloucester, hertuginnen av York, jarl Snowdon og deres likesinnede faktisk er. Jeg antar at både adelsmenneskene og det britiske folket i stor grad dyrker disse titlene. For meg blir det noe arkaisk og fremmed over dette.
Gjennom å lese denne boken kjenner jeg uansett en viss beundring for en dronning som evnet å manøvrere seg gjennom 70 år i rollen. En dronning som egentlig ikke hatt lyst til å bli dronning. Med stormfulle tider i slekten og stormfulle tider i samfunnet, uten store skader på sitt personlige rykte.
God historiefortelling. Mange veldig fine anekdoter som er mer eller mindre kjent fra før. Kapitlene fungerer godt. Jeg koste meg med hele boka.
Litt irriterende at en del skrivefeil og faktafeil har gått gjennom korrekturlesingen. På side 464 skrives det om at Diana: "Og sommeren 2017, med er forhold i oppløsning og martret av det evige spørsmålet om hvor hun skulle ta med William og Harry på ferie, takket hun ja til Al-Fayeds tilbud om å låne feriehuset hans i St. Tropez."