Alle venninnegjenger har en historie. Denne er spesielt god. «Jeg vet ikke hvorfor vi er venner. Vi er jo ikke enige om noe som helst», sa Siri. «Jeg liker at vi er uenige. Jeg tror det er noe av det jeg liker best med oss som gjeng», skjøt Sigrid inn. «Jeg føler at vi er enige om en hel del. Har jeg misforstått?» spurte Else. I femten år har det vært Dikken, Siri, Else og Sigrid. De har pratet, festet, kranglet, ledd og grått. Kjærester har kommet og gått. Noen har fått barn, andre vet ikke om det noen gang blir noe av. Flere gjør suksess. Andre lurer på om de er i ferd med å bli nedbemannet. De er ikke de samme som da de møttes, og innimellom stormer det. En middag hos Siri endte i en krangel som kunne splittet dem, i stedet bestemte de seg for å skrive bok. Denne boken er til deg som synes vennskap er like komplisert som kjærlighetsforhold, men samtidig vet at du ikke klarer deg uten venninnene dine.
Denne ville nok fungert flott som podcast, men den var dessverre ikke så spennende å lese. Opplevdes mer som en samtale mellom fire venninner enn en relevant bok for andre folk å lese. Menmen, rask og lettlest var den i det minste!
Denne boka om «verdens beste jentegjeng» ble en litt annen leseopplevelse enn jeg hadde trodd. Fra før har jeg lest, hørt og sett mye av det disse damene har laget og dermed hørt flere av historiene tidligere. Allikevel gir denne boka en fin påminnelse om at alle er mer enn fasade, at alle har vanskelige tanker, er usikre og at alle relasjoner krever vedlikeholdsarbeid. Jeg liker konseptet med korte tekster som så etterfølges av kommentarer fra alle fire. På den måten kommer fire perspektiver på de forskjellige sidene av vennskap frem og det gjør at man kan kjenne seg igjen. Jeg har med vilje ikke lest boken raskt, men latt tatt den i små biter for å kunne kose meg med den. Det har også gitt rom for refleksjon og tanker om vennskap, selv for en som ikke har en venninnegjeng.
En kjedelig bok altså, med et par gode poenger. Tror det gjorde den litt bedre at jeg hørte den på lydbok, siden de leste alle fire, så det ble litt podcast-stemning.
Sånn går det når kroppen ikke har nok energi til å lese bøkene jeg har stående i bokhylla😢🤷🏼♀️
Denne leste jeg i et jafs! En bok som passer alle aldre. Lettlest, morsom og underholdende. Om hverdagslivet, familielivet og singellivet. Kjærlighet, vennskap og konflikter i den nære kretsen. Lett å relatere seg til! Disse damene får opp humøret til enhver! Skikkelig feelgood koselesing :-) Likte også formatet; kapitler som tar for seg bestemte "temaer", og en miks chat-tekster, mer utdypende kommentarer og fotografier fra deres yngre dager. Les den!
Her har det gått litt fort i svingene. Det er en del helt enkle skrivefeil som gir følelsen av at ingen hadde tid til å lese korrektur.
Det er lettlest og enkelt i klassisk messengerformat hvor hver person skriver en kort tekst - ikke mer enn et lite notat. Kanskje skrevet på iPhone, hele boka?
Jeg får litt medfølelse med Else - boka gir meg faktisk en litt uggen følelse, samtidig som den gir rom for å tenke over hvem jeg (leseren) er i sin egen vennegjeng.
Lettlest, men også et slags prosjekt laget for å tjene penger heller enn å lage et godt gjennomarbeidet verk. Kanskje er dette på vei til å bli en helt ny sjanger bøker; de fra bloggere, mediepersonligheter og andre kjendiser.
Audiobook review - read as a conversation by the four women who wrote it.
I think this book may have been better as a podcast than a book. Why does it have to be a book? The idea may have been good, but the result seems like they get published because they are already celebs and because "Else går til psykolog" was a hit. (I gave it 5/5 stars myself). It could have used a lot more structure and input from someone external to tidy it up and give it a better form and flow. Made it into a book, really.
There is one thing that made an impression on me, one thing I will take with me. The fact that you can love your friend, support them 100%, root for them and wish them all the success in the world with all your heart AND AT THE SAME TIME be jealous of them for the very same things. And that is all right. The fact that both are possible and human. I think accepting the coexistance of the good and hard feelings is important in many relationships.
I am going to give this book 2,5 stars. If I had more knowledge (interest) of these four women prior to reading it and if I appreciated their humor more, it might have kicked it up a star.
This medium worked a lot better as Else's solo project, both as book and audiobook. It doesn't sound natural when they read their own written conversations. I think I would have enjoyed this a lot more as a podcast than a (audio)book. That is my opinion.
Boken er skrevet av noen av de morsomste kvinnene humor-Norge har å by på. Dette gjorde at forventningene var skyhøye. Men jeg må dessverre si at boken ikke var slik jeg hadde trodd eller fått inntrykk av at den skulle være. Jeg trodde den skulle være morsommere og handle mer om hvor bra det er å ha en vennegjeng.
Selv er vi tre venninner, som har vært bestevenner i litt over 10 år nå. Jeg har ikke vokst opp med foreldre som har vennegjenger, eller noen venner de er særlig nær. Det er mer kollegaer og bekjente, ingen de kan betro seg til, og jeg har sett hva mangelen på slike vennskap kan gjøre med voksne. Jeg har alltid vært redd for at det ikke er mulig å ha slike nære vennskap som jeg har nå, når jeg blir ordentlig voksen.
Denne boken viser meg at ja, det er mulig å ha gode venninner også når man er voksen. Men dette virker ganske skjult bak historier om krangling og store problemer. Det virker ikke like koselig og "livsviktig" som jeg selv føler og ønsker at en vennegjeng er.
Etterordene til Else binder boka godt sammen. Hun oppsummerer egentlig ganske godt hva boka er. På mange måter virker det som sutring og klaging over at man sees for sjeldent, og at vennskapet kan gå i oppløsning når som helst (noe Else uttrykker at hun ikke har fått med seg). Det var ikke helt det jeg hadde sett for meg, akkurat slik som Else selv sier.
Boken er lettlest, til tider morsom, men for det meste satt jeg med en litt "likegyldig" følelse mens jeg leste. Det var mye som virket veldig gjentagende, det var de samme historiene som ble repetert hele tiden. Som Else skriver på slutten, hun skulle ønske forlaget hadde stoppet boken før den gikk i trykk og at de aldri hadde startet dette prosjektet. På mange måter forstår jeg dette, og tenker at det var ikke akkurat denne typen bok vi hadde så veldig bruk for. Men de har en kul måte å skrive bok på, det skal de ha; korte tekster, de skriver litt hver, fortellinger fra deres første år som venner og hvordan vennskapet har utviklet seg i takt med dem, og chattebobler etter hver "fortelling", der alle får si litt om det som er blitt fortalt. Men hvordan denne boken har fått terningkast fem fra VG, sliter jeg litt med å forstå.
Jeg hørte denne på lydbok. Det var forfatterne selv som leste den, med både mer og mindre hell. Det var en kort affære, ikke så mye nytt for min egen del, men jeg kan tenke meg at denne treffer bedre hos noen som faktisk er i en jentegjeng. Eventuelt hos noen som er litt yngre og som i større grad kjenner på den berg- og dalbanen det kan være, men også hvor fullt av kjærlighet det kan være. De skal ha pluss for å være veldig personlige og utlevere ting som mange kanskje ikke hadde turt å si høyt.
Den starta ganske bra. Den er i grunn lettlest, bortsett fra at jeg syntes det var litt slitsom med alle kommentarene mot slutten av hvert kapittel. Forstår jo greia med det, men det ar fysisk slitsom med utformingen (tekststørrelse og bakgrunnen). Men boka var helt grei. Helt til mot slutten. DA ble jeg oppgitt av noe som ble skrevet/tatt opp av gjengen. Der ble boken også sjukt intern/privat diskusjon. Skjønner at en i gjengen var lei av prosjektet, må ha vært et slag i trynet.
Jeg skjønner ikke noen av kommentarene om at boka er kjedelig, ikke spennende, og at de syntes den skulle vært bedre som podcast. Da vet dere ikke hva dere har begitt dere ut på. Jeg leste ut boka på noen timer og syntes den var spennende, morsom og relevant.
Igjen så må man nok være interessert i disse typer bøker, å lese om andres liv, for å syntes at de er spennende å lese.
Når man ser et bilde av 4 venninner så må man skjønne at det er de boka handler om.
Denne boka var for meg helt unødvendig lesing. Virka mest som en god idé noen fikk uten å helt skjønne hvordan den skulle utføres. Hørte den i tillegg på lydbok, og vil fraråde andre å gjøre det da den bare ble enda merkeligere oppdelt og lest (fire forskjellige stemmer som er seg selv i kunstige dialoger)
Synes likevel boken virker litt «slurvete» laget. Finner mange skrivefeil i teksten - man merker at forfatterne ikke har hatt tid/ tatt seg tid til å gå over tekstene sine en ekstra gang før publisering. Det er Elses sjarm som redder leseopplevelsen for meg.
3,5 stjerner (Takket være Else får boken en halv stjerne ekstra.)
Et og annet å tenke igjennom om vennskap, men til tider litt repetitivt pga den muntlige formen deler av boka har med kommentarer. Egner seg kanskje bedre som podcast.
Likte godt Siris ord (muligens ikke ordrett): Men vennskap overlever ikke på gamle historier. Vi må lage nye.
Lettlest og gjenkjennelig om relasjoner med hverdagslige utfordringer. Munter i tonen, tidvis direkte morsom. Siris korte beskrivelse av hva hun ropte til legene på vei inn til hastekeisersnitt ga en ekte LOL og en ekstra stjerne på ratingen.
Hørte på lydbok. Opplevdes som en litt lang podcastepisode om 4 kule venninner som ikke helt vet hva de mener å få frem, men som hvertfall vil være rapkjefta og kule på veien. Men de problematiserer jo litt, så jeg hørte på jeg. Men noen god bok - næ ikke for meg.
Lettlest og fin bok, med mange ærlige refleksjoner rundt vennskap. Viktig tema, og føler også med denne gjengen at potensiale for et bedre verk ikke helt er oppnådd..
Morsom skrevet og virker som en ærlig bok. Men ikke akkurat nyskapende og egentlig litt trist - virker mer som det er samtaler de burde hatt privat og ikke noe man trenger å skrive en bok om. Eneste som gjør den fortjent 2 stjerner, er Elses etterord.