Melaninrike og hvite kropper skilles ikke engang av fargen. Den som passerer som «hvit» et sted på jorda, kan være «melaninrik» et annet. Likevel er det stor forskjell på hvordan det er å leve med en hvit og en melaninrik kropp. Denne boka handler om det. Og om hvordan vi kan gjøre det lettere å leve for alle.
Guro Jabulisile Sibeko (navnet betyr lykkegudinne og hun mistenker at det er ment som en spøk) er født i Rælingen. Hun er datter av en sørafrikansk frihetskjemper og ei bondedatter fra Nordfjord. Hun lærer seksåringer å lese og sekstenåringer å skrive poesi, hun opptrer for striglede skoleklasser og høylydte slampoesiklubbgjengere, hun har skrevet romaner om skilsmisser og verdens undergang, barnebøker om død og fryktelige sjøspøkelser, og biografien til faren hennes som handler om, vel, faren hennes. Og apartheid, motstandskamp, den kalde krigen, kommunisme og nyere norsk immigrasjonshistorie.
Sibeko har vært nestleder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring der hun hovedsaklig arbeidet for like rettigheter for barn i samkjønnsfamilier. hun har i ulike organisasjoner arbeidet mot rasisme, sexisme og orddelingsfeil.
God norsk intro til begreper som hjelper en å forstå rasisme (og som dukker opp oftere i samfunnsdebatten enn før), lettlest og setter det hele i en norsk (og personlig) kontekst. Mye gode tips til videre lesning++.
1. Diktene! 2. Essayene 3. Litteraturlista, måtte notere sikkert 164 nye bok/film/serie-tips 4. Fordi den tar ca fem kaffekopper og to søndagsmorgener å fullføre, men et halvt år og prosessere
Styrken med denne boken er at det ikke bare er en diktsamling, en fagbok om rasisme eller en bok om personlige erfaringer som melaninrik - men at alle tre kombineres.
Det blir relaterbart, opplysende og så treffer det godt.
Har du lest om eller fulgt litt med på diskursen om rasisme, så kjenner du stort sett det faglige innholdet her - men har du lest lite så er dette en god intro. Forklaringene er tydelige, godt illustrert og treffer godt. Som melaninfattig er det flere steder i denne boken jeg traff meg selv i døra. White Fragility av DiAngelo blir fremhevet og anbefalt - og litt av Rasismens Poetikks styrke er at den henter White Fragility hjem til Norge i det relevante kapittelet, "Lei!". Tilsvarende for en del andre samtaler jeg ikke ofte ser i en ikke-norsk kontekst, som gjør at boken lander nærmere egen virkelighet.
De personlige historiene gjør at det er lett å hente frem innlevelsen og forsøke å inbille seg litt av hvordan dette må kjennes ut. Det gjør at leksene en får i denne boka sitter bedre og trolig vil sitte lengre.
Denne boken burde være obligatorisk lesing for alle melaninfattige før vi får adgangskortet vårt til resten av samfunnet.
Noe av det absolutt beste jeg har lest om rasisme på norsk, og en bok som definivt trengs og som alle bør lese.
Et godt startsted for å lære og snakke om rasisme og kjenne det igjen, og med en blanding av hjerteskjærende og følelsesfremkallende poesi, fakta og personlige erfaringer er det definivt noe som vil bli sittende igjen hos alle (tror jeg).
Det er kanskje også den aller første boken hvor jeg har lest alle fotnotene i tillegg til å ta notater derifra om folk, bøker og tv-ting jeg skal ta en titt på.
Det er kanskje ikke den mest spennende boken, men betydningen bak diktene og dens forklaring skaffer en spenning og en nysgjerrighet. Det er vanskelig å forklare den følelsen, men den virker gjenkjennelig i hva jeg hører og ser. Jeg liker også at diktet blir forklart med en historie og at den blir satt til nåtiden.
En fantastisk bok om rasisme, presentert delvis gjennom dikt og delvis gjennom tekst. Den gir innførende opplæring i begreper som brukes i rasisme-debatten og engasjerer til å fortsette å lære om rasisme og om hvordan man kan bli en bedre anti-rasist. Burde leses!
En viktig, sterk og fin bok. Tar for seg mange viktig tema, byr på mye kunnskap og setter ord på mange (undertrykte)følelser. Guri Sibeko skriver åpent, rørende og ærlig om rasisme på en lærerik måte, og det er utrolig fine dikt i boken. Rørende bok. Har sett flere av filmene og lest bøker som blir anbefalt i boken og. Rasismens poetikk er en av mine favorittbøker, og jeg har lest den flere ganger.
Kanskje ikke den beste boken mot rasisme på norsk, men utrolig fengende og lettlest. Og viktig! Den er så utfordrende at det nesten bare blir en bekreftelse på vår systemisk rasistisk boken er at ingen av de store forlagene har gitt den ut.
En svært tankevekkende bok fra Guro Sibeko, men jeg sitter igjen med et litt ambivalent forhold til denne boka.
Jeg leser den som et viktig stykke folkeopplysning, spesielt når det gjelder fordommer og handlingsmønstre som er så dyptgripende i samfunnet at man ikke engang tenker over at de bidrar til å opprettholde rasisme. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at boka også bidrar til mer polarisering, og Sibeko går selv i fella med å sette folk i bås.
Noen ganger (tro det eller ei!) har folk gode intensjoner. Og noen ganger lytter mennesker på historier om rasisme med genuine forsøk på empati og ønske om å bidra positivt, selv om de gråter "privilegerte hvite tårer"..
Likevel utvilsomt en informativ og takkevekkende bok som burde være pensum for alle som vil bidra til en endring i samfunnet, og diktene til Sibeko er tidvis brilliante.
En viktig bok som alle bør lese. Den viser på en konkret måte hvordan rasisme fungerer i det norske samfunnet. Den er lett å lese og kommer med gode, konkrete forslag til hvordan man kan bli en god alliert, og hvordan man kan gjenkjenne rasisme i samfunnet. Den kan være litt vond å lese, fordi man må erkjenne at man har trådt feil mange ganger selv. Men gjennom å utfordres kan man endre seg, og lære seg å gjenkjenne strukturell rasisme, og gradvis bli mer bevisst egne privilegier og bli en bedre alliert.
En ekstremt tøff og nødvendig bok som gjentatte ganger tvinger deg til å se sannheten om moderne og gammel rasisme fra Norge i øynene. Den har mye å si og jeg tror den ikke kunne ha blitt sagt på noen bedre måte.
Dette er en bok jeg kommer til å tvinge mange jeg kjenner til å lese fordi den er viktig.
En utrolig viktig bok! Anbefaler alle å lese denne! Boka er en blanding mellom sakprosa og slampoesi, og den kommer med konkrete råd til hvordan man kan stå opp mot rasisme!