Året er 1980. I Nordsjøen har bustadplattforma Alexander L. Kielland kantra, og heime i Nordhordland sit familien til oljearbeidaren Jonny og ventar på at telefonen skal ringe.
Vi følger tenåringsjenta Marita vidare i livet, gjennom forelsking og opprør og i draumen om å bli oljeingeniør. Med seg har ho eit brennande ønske om å finne svar på kva som gjorde at Kielland velta. Skal ikkje nokon stillast til ansvar for 123 oljearbeidarar mista livet på jobb?
Puslingar gir innblikk i ungdomstid og framtidsdraumar prega av ei av dei mest dramatiske hendingane i Noreg i 1980-åra.
Atle Berge (f. 1986) er frå Hjelmtveit i Nordhordland. Han er utdanna journalist, og arbeider til dagleg som forfattarkonsulent for Norsk Forfattersentrum. Berge har med dei fire romanane Muntergang (2010), Stockholmsyndromet (2012), Superpularen (2015) og Diskursteori for barn og fulle folk (2022) skapt eit særeigne univers der samfunnet vårt blir skildra på ein gjenkjenneleg, underhaldande og original måte. I 2019 vart han tildelt LOs litteraturpris for den fjerde romanen sin, Puslingar, der han skildrar etterverknadane av Kielland-ulykka.
Rett på sak, fengende og engasjerende bok om hendelser rundt at Alexander Kielland forliste i 1980. Historien fortelles stort sett fra Maritas perspektiv som er 8 år da hennes far drar på jobb for siste gang.
Boken handler om hennes vei gjennom ungdomsårene på vei mot målet om å bli oljeingeniør. På veien må hun kjempe med kjønnsroller, familierelasjoner, tilhørighet, kultur, venner og kjærlighet.
Det er en bok med bred tematikk og som derfor ikke graver dypt i noen av temaene. Likevel er det en fin bok om livet i en liten, såret familie, men også spennende i utforskningen av hva som egentlig skjedde da platformen vippet rundt og hvorfor ingen sier noe om det.
Jeg har ikke lest noe av Atle Berge før, så jeg kan ikke si noe generelt, men denne boken er skrevet på nynorsk. Dette synes jeg tilfører historien noe ekstra med tanke på at et sentralt tema er Maritas trass mot å føye seg etter tradisjonene ved å legge om fra strilemål til bærgensk. Det skrives en del på dialekt, noe jeg synes glir godt sammen med nynorsken.
Nært, rørerende og engasjerende, med små hint av at virkeligheten er komplisert og dyp, samfunnets politiske tråder sammenvevd i kompliserte nett og livet har både lyse og mørke sider, også for vanlige mennesker i en enkel liten vestlandsbygd.