Poetens forfedre og formødre er utgangspunktet for denne slektsgranskningen i diktform. En lyrisk genealogi med et tidsspenn fra neolittiske folkevandringer til familiemytologiens oldeforeldre. Fra slektstreet vrimler fortidens skikkelser, i en diktsamling der anene og arvestoffet forfølges i kirkebøker, ættetavler, gravminner og skifteprotokoller, men også gjennom arkeologiske funn og moderne DNA-forskning. Genealogi er ikke bare søken etter røtter, opphav og sammenhenger, det er også et sted der fortidens ofte selvmotsigende og kaotiske natur avslører seg. Gjennom en poetisk behandling av kildene, undersøker diktsamlingen prinsippene og de språklige formene som til sammen danner en historisk identitet.
Erlend O. Nødtvedt debuterte med diktsamlingen Harudes i 2008. Siden har han utgitt diktsamlingene Bergens beskrivelse (2011), Trollsuiten (2014) og Slekter (2019) - og romanene Vestlandet (2017) og Mordet på Henrik Ibsen (2021). Fra første bok har Nødtvedt begeistret anmelderne, og han er ansett som en av sin generasjons sentrale forfattere. "En av poesihøstens mest potente og originale utgivelser," skrev blant annet BTs anmelder om diktsamlingen Bergens beskrivelse. Og nettopp originalitet er en sentral beskrivelse av Nødtvedts lyrikk og prosa. Hans skrivemåte er både særegen, energisk, vilter og besvergende.
Høsten 2017 ga Nødtvedt ut sin første roman Vestlandet. Den fikk strålende mottakelse og er blant annet blitt omtalt som "en praktfull ode til Vestlandet" og "rein fest og sælebot". Romanen Mordet på Henrik Ibsen fra 2021 ble møtt med begeistring fra et samlet kritikerkorps. Romanen er både nominert til Kritikerprisen 2021 og P2-lytternes romanpris. For diktsamlingene har han vunnet priser som Ung Poesi-prisen i 2008, Bergensprisen i 2011, Bjørnsonstipendet i 2012, Bokhandlerforeningens forfatterstipend i 2015, Premio Ostana i 2017 og Olav H. Hauge-stipendet i 2019. Nødtvedt mottok Mads Wiel Nygaards legat 2019 for sitt samlede forfatterskap, og han ble kåret til en av de ti fremste unge, norske forfatterne av Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival i 2015.
Dette året har jeg blitt litterært forelsket i Erlend O. Nødtvedt. Hans to elleville romaner "Vestlandet" og "Mordet på Henrik Ibsen" har bidratt til dette. Så er jo ikke diktlesning min sterkeste side. Når jeg nå har lest "Slekter", skulle jeg ønske at jeg hadde intellektuell utrustning til å formidle kloke ord om boka. Den er så underlig. Underfundig. Underholdende. Går det an å kalle den slektsgranskning i poesiformat? Nødtvedt dykker ned i sin egen slekt og skriver dikt fylt av digresjoner og tankesprang. Det er kreativt, både gjennom ordene i seg selv og gjennom ordenes design på boksidene.
Kva er min plass i menneskeskekta? Kva skal ein gjera med den tida ein får tildelt, og kven kjem til å hugsa ein? Korleis hugsar me dei som gjekk før oss? Dette er spørsmål som denne boka fekk meg til å tenka på. Tidvis humoristisk, tidvis inderleg. Tidvis klare bodskap, tidvis tvetydig. God tvers gjennom.