I Grevlingdager skriver Gro Dahle om skolevegring, og hva som kan skje når man begynner å grave seg ned. Boken er nydelig illustrert av Kaia Dahle Nyhus.
Alt var så lett før. Pim likte å gå på skolen. Dagene var lyse og fulle av glede. Men plutselig er det ikke greit lenger. Pim vil ikke gå på skolen. Verken mamma eller Pim vet hvorfor. Det blir vanskeligere for hver dag som går, og Pim fjerner seg lenger og lenger fra det lyse og lette. Pim graver og graver. Noe må gjøres. Men er Pim seg selv lenger?
Gro Dahle (born 15 May 1962) is a Norwegian poet and writer.
She was born in Oslo, and is a daughter of Øystein Dahle. She made her literary début in 1987 with Audiens (Audience), a collection of poetry. Since then Dahle has written over 30 books in different genres, among them a series of picture books for children in collaboration with her husband, Norwegian illustrator Svein Nyhus.
Gro Dahle has received several national awards for her work. In 1999 she was the official festival poet at the Bergen International Festival. In 2002 she won the Brage Prize for literature for Snill (Nice), a picture book for children, and in 2003 the Best Children’s Book Prize from the Norwegian Ministry of Culture for Sinna Mann (Angry Man), a book about a boy witnessing domestic violence. Dahle is a stylistically naïve, imaginative and burlesque writer often focusing on psychological problems and relations. She lives and works on the island Tjøme. Dahle also gives lectures in creative writing in Norway and Sweden.
Veldig god bok! Som for så vidt handler om en gutt som er på autismespekteret.
Jeg blir jo litt oppgitt over at jeg ser at mange kun ser ut til å tolke at boken handler om skolevegring når jeg helt tydelig ser at den handler om en gutt som har Aspergers syndrom/er på autismespekteret. Her er noen eksempler: Vi ser at han blir stressa over mye lyder, armer og bein og ting over alt, at han trenger å være i fred/grave seg ned. Videre trenger han å vite hva som skal skje i løpet av en dag og får det vanskelig om det er vikarlærer. Gutten i boken ser på seg selv som en grevling og tenker at det alt dette kaoset ikke er for grevlinger, at det "er ingen andre grevlinger der" eller andre som "snakker grevlingspråk"/forstår ham. Tilretteleggingen han får er også tydelig rettet mot autismespekterproblematikk; rolig oppøving på å være på skolen, får komme før de andre og bli vant til rommet, at han får være i stillheten på biblioteket om det er vikar, forutsigbarhet mm. Noe av dette kan helt sikkert være relevant for barn som ikke er på spekteret også.
Det er skolevegring i denne boken, men den er der fordi gutten har Aspergers syndrom uten at skolen er tilrettelagt etter hva han trenger. Skolevegring er et veldig vidt tema og kan se ulikt ut hos ulike barn, mens Aspergers syndrom/autismespekteret er veldig spesifikt, og jeg skulle nok ønske at det ble kjent igjen slik at en kan gi god og riktig tilrettelegging til de som trenger det. Det er dette jeg opplever at boken handler om. Et hint er at forfatteren selv er en grevling, noe jeg også er og jeg kjenner det igjen.
Kom over denne boka da jeg leste en fagbok om skolevegring. Grevlingdager ble da brukt som en aktiv referanse. Dahle og Nyhus formidler med følelser og engasjement. Dette er en sterk og trist bok med poetisk språk og komposisjon samt et rytmisk og driv. Dette er nok et eksempel på at forfatteren tar tak i tabubelagte emner og formidler det til barn. Boka er derfor både viktig og sterk. For de som strever med vanskelige følelser og har utfordringer med å gå på skolen, tenker jeg. Grevlingdager er en klok bok, og den kan være en viktig trøst og gjenkjennelse. Kanskje noen kan føle seg mindre ensom på grunn av denne boka.
Det jeg ikke liker, er at boka utelukkende peker på forhold ved skolen og enkeltpersoner (lærere) som årsak til skolevegring. Dette blir selvfølgelig en veldig forenklet analyse, noe den innledningsvis nevnte fagboka også peker på når det henvises til Dahle og Nyhus’ barnebok. Familien og samfunnsutviklingen går her helt fri for kritisk blikk som mulig årsaksfaktor/bidragsyter. Dermed blir skolen demonisert Som en syndebukk i et forsøk å finne noe(n) å skylde på. Å drøfte og nyansere blir kanskje litt for avansert og analytisk i en barnebok. Men likefullt bidrar det til et unyansert bilde på skolen som det vel også er uheldig at barn adopterer.
Fin liten bok om Pim som synes skolen er vanskelig.
«Pim kjenner tårene komme. Det er som hele skolen dytter, som om skolen skyver Pim vekk, jager grevlingen, kaster grevlingen ut. For det er ingen steder for en grevling å være. Skolegården er ikke en grevlingplass. Det er ingen andre grevlinger der. Ingen grevlinger å være grevling med. Ingen som snakker grevlingspråk. Ingen som skjønner seg på grevlinger heller, hva grevlinger liker, hvordan grevlinger vil ha det».
Liker spesielt godt pappaen som poengterer at det ikke er Pim som må tilpasse seg skolen, men skolen som må tilpasse seg Pim ❤️
En god bok som kan åpne opp for samtaler med barn som gruer seg til ulike ting i livet sitt.
Som vanligt har Dahle skrivit en angelägen bok om ett allvarligt ämne. Den här gången om Pim som inte vill gå till skolan. Först är föräldrarna oförstående, sedan händer något och en kommunikation mellan föräldrar och skola uppstår. Pim får hjälp, och långsamt hittar hen sin plats i den kaotiska skolmiljön. Som förälder till ett npf-barn känner man igen sig starkt. Önskar bara att lösningen var så enkel som i boken! Som det är nu så KROSSAR skolor de barn som inte passar in i normen. Deras föräldrar riskerar vite för att de inte släpar sina barn med tvång till en skola som inte fungerar för dem. Barnen mår dåligt i många år och INGEN tar ansvar.
En vuxen skulle inte bli tvingad att gå till en arbetsplats där hen blev mobbad, utfryst och inte förstår de sociala koderna. Men för väldigt många barn är det vardag. Det är så skolan ser ut 2021.
Plötsligt vill Pim inte gå till skolan. Det är bara så svårt, och det är inget särskilt som är fel utan liksom alltihop. Pim får ont i magen och vill bara gömma sig, gömma sig i ett gryt som en skygg grävling. Men barn måste gå i skolan säger mamma. Men kanske är det inte Pim som måste anpassa sig efter skolan ,utan skolan som måste anpassa sig efter Pim? Jag tror att den här boken passar för barn på både låg- och mellanstadiet. Kanske också längre upp. Barn som liksom Pim inte klarar att gå till skolan, eller kanske för barn som vill förstå hur det kan kännas att vara ett sånt barn. En bra bok att samtala kring. /TO
Gro Dahle is AMAZING! I never know what to expect, but I do know it'll be a punch to the gut. In the shape of a picture book for young kids.
Yes. Although I do believe some are to scary for young kids. He does not shy away from the really horrible sides of humanity.
But not in this one. This is important to use, I think, when you talk with kids that can't go to school for one reason or another. Very clear, very to the point, and very beautiful. I really enjoyed this.