"Line" forteller historien om den klassiske "outsideren".
Jacob blir utvist fra gymnaset og stikker til sjøs. Tilbake i Oslo treffer han vestkantpiken Line, men han føler seg like lite hjemme i villaene på Holmenkollen som i det overfladiske kulturmiljøet på Theaterkaféen.
Skildringen av jazzmiljøet, den dramatisk kjærlighetshistorien i et ung, beatpreget miljø var et moderne, nødvendig og friskt pust i datidens litteratur.
Axel Buchardt Jensen (født 12. februar 1932 i Trondheim, død 13. februar 2003 i Kristiansand) var en norsk forfatter. Fra 1957 til 2002 gav han ut en rekke romaner og andre bøker. Jensen er oversatt til tysk, engelsk, nederlandsk, fransk, italiensk, dansk og finsk. I et par tilfeller skrev han manuskript på engelsk, som så ble oversatt og utgitt på norsk.
Avslutningen til denne boken gir meg en smule brekninger. Kunne vært tatt rett ut av en krimroman du får kjøpt på Coop Extra. Ellers synes jeg tidvis den glimter til med såre og gode skildringer av ungdom og av det å føle seg som et skrudd og merkelig tilskudd til menneskeheten.
Synes det er gøy med slike bøker fordi de skildrer ungdomskultur og -miljø på en tid som er veldig fjern og annerledes fra min egen. Syntes likevel denne romanen var noe for vulgær (i frykt for å høres ut som en besteborger her) for min smak, og veldig preget av sin tid. Dette er kanskje grunnen til at den ikke er veldig kjent i dag. Ingen av karakterene er noe likandes i det hele tatt, og jeg har vanskelig for å heie på en fyr som torturerer dyr og ikke klarer å beskrive en kvinne uten å nevne puppene hennes. Forteller er åpenbart psykisk syk og er i tillegg drevet av en ekstrem forakt for andre mennesker. Han snakker flere ganger om legene som kun sier at dette «alt» kun er inne i ham; han forteller at han fikk syfilis eller at han ble stukket av en skorpion som svar på sin merkelige oppførsel, men det blir snart klart at han var innlagt på psykiatrisk sykehus. Synes likevel dette er interessant lesning på grunn av miljøskildringene, jazzmiljøet og menneskene. Filmen er dessuten verdt å se, om ikke kun for Henki Kolstad.
Lydbok, Cappelen 2018, lest av Nicolay Lange-Nielsen, Operasjon Hjernerystelse.
En sløy vestkantroman med høy flaskeføring, jazzslang og seiling utenfor Hankø.
Eldre bøker kan av og til virke gammelmodige på grunn av språket. Som regel blir jeg allikevel fort vant til litt snirklete og uvante ord når jeg leser eldre verk av litterære magikere som f.eks. Hamsun, Sandel eller Undset. Denne boka er derimot så til de grader prega av tida den var skrevet på at jeg aldri klarte å trenge inn i den. 50-tallsslangen kan sikkert være autentisk, men i dag virker den bare lattervekkende og tar bort fokuset fra historien.
Handlingen foregår blant de peneste og mest pengesterke eksemplarene av vestkantfiffen, med alt det medfører av overflatiskhet, irriterende kallenavn og overdreven interesse av seiling. Dette gjør at jeg ikke føler noe for karakterene. Hovedpersonen er sprø som et knekkebrød, men for så vidt den mest interessante av dem alle.
Innleser er Nicolay Lange-Nielsen. Han leser godt, med en voldsom innlevelse, som noen kanskje kan synes at blir for mye av det gode. På en skala fra «tørr opplesing» til «ildfull dramatisering» ligger Lange-Nielsen nokså langt til høyre.
På en eller annen rar måte oppleves denne boka som en såpeserie for meg. Ja, jeg slukte hele greia på kort tid, men ikke fordi den var fantastisk. Jeg syns fortellingen er spennende, og det er mange uforutsigbare vrier som gjør boka til en ordentlig thriller. På en annen side skjønner jeg meg ikke på Jacob, altså hovedperson. I det ene øyeblikket er han helt normal, mens i det neste er han nær-psykotisk, og uten å røpe for mye, så kan det forsvares ved at det har sine årsaker, men hele greia med upålitelige fortellere syns jeg sjeldent noe særlig om, og kanskje det ikke funker helt i denne romanen heller. Dessuten skriver Axel Jensen helt OK prosa. Mulig man oppfatta han som dyktigere før, men stilen hans har ikke helt tålt tidens tann, syns nå jeg.
Forferdelig bok, men klarte ikke legge den fra meg. Holdt på å gi meg halvveis. Handle om en ekkel fyr som trur han e verdens smarteste, har liksom skjønt det ingen andre har skjønt. Også elske han Line usunt høyt. Men det gikk opp for meg at det her e ikke bare en vanlig toxic fyr du hate å møte på baren, det her e en fyr med dype problema. Kan gi mer innsikt til vold i nære relasjona og menneska med sinneproblema, som jo e interessant men helt jævlig på samme tid. Men æ syns Axel Jensen e god på å ta oss med til forskjellige rom. Føle æ e en del av dem (dessverre)
Fascinerende bok. Jeg synes hovedpersonen har mange fellestrekk med hovedpersonen i Hamsuns Pan. Det nevrotiske, de irrasjonelle oppførselen, den altomslukkende forelskelsen, sjalusien, utenforskapet.