Археологът Бьорн Белтьо присъства като международен наблюдател на разкопките на крипта, в която се предполага, че е погребан един от първите папи на християнската вяра – папа Лука. Освен неговите останки, екипът от археолози открива трънен венец и древен кодекс. Това най-вероятно са короната от тръни, която римските войници поставят на главата на Исус, и Кодексът на Христос – истинският разказ за живота и посланията на Спасителя. Предполага се, че ръкописът е написан от апостол Петър. При завръщането си в Лондон професорът, който е ръководител на разкопките, умира, а скоро след това отговорникът за проекта също е намерен мъртъв. И тръненият венец, и кодексът изчезват безследно.
Италианските власти, Ватикана, богат шейх от Саудитска Арабия и ЦРУ смятат, че Бьорн Белтьо е замесен в изчезването на свещените артефакти. Но и някой друг дебне в мрака. Някой, много по-опасен.
В характерния си стил Том Егеланд комбинира напрегнат трилър с умело поднесени религиозни и исторически хипотези. Както и при другите романи, така и при написването на този, писателят гради сюжета си след задълбочени проучвания.
Романът „Кодексът“ е осмият международно успешен роман на Том Егеланд, който си спечели популярността на автор, следван от Дан Браун. Сюжет, герои, събития от първия му голям хит - романа „Краят на кръга” (2001), бяха открити в появилия се две години по-късно бестселър на Дан Браун „Шифърът на Леонардо“ (2003), заради които имаше обвинения към Дан Браун в плагиатство, тиражирани от световните медии. Том Егеланд обаче насочи творческата си енергия към създаването на нови сюжети. Така се появиха любими на читателите романи като „Евангелието на Луцифер“, „Заветът на Нострадамус“, „Пазителите на завета“, „Тринадесетият апостол“, „Ефектът на Лазар“, „Маската на дявола“.
Born in 1959, Egeland worked as journalist for a magazine and as a reporter and editor for Aftenposten before working in television. In 2006, he became a full-time fiction writer. His books include horror, suspense, and multiple children's book. His most famous novel, Relic, which predated Dan Brown's blockbuster The Da Vinci Code, is so simillar some readers speculated it influenced Brown, but the author has said they simply drew on similar sources. In 2009 he won the Riverton Prize.
Etter å ha lest "Lasaruseffekten" var dette noe av en skuffelse da det ikke var like mye driv. Godt skrevet javisst, men langt lavere "page turner" effekt. Bjørn Beltø er med på en utgraving hvor Jesu tørnekrone og en gammel tekst blir funnet. Selvsagt forsvinner de, samtidig som folk blir myrdet til høyre og venstre. Et mord fra 40-tallet utgjør en eldre tidslinje. Bjørn Beltøs nye kjærlighetsinteresse, Hannah, har sin egen stemme.
Kjernen i det hele - at et evangelium skrevet før de andre - skulle gi ny innsikt i kristendommen er interessant. Evangeliene i Bibelen er skrevet mange ti-år etter korsfestelsen. En stemmegiver ble apostelen Paulus, på tross av at han selv ikke var kjent med Jesus. Jeg har bestandig hatt et horn i siden til Paulus, som hadde helt andre vurderinger av kvinner og homofile - blant annet - enn Jesus. Så definitivt noen interessante aspekt her, også om thriller delen ikke fungerte så godt.
Etter at Djevelmasken og kanskje særlig Lasarus-effekten var litt tam, er Bjørn Beltø her tilbake i sitt ess. Godt snekra plot, troverdige karakterer, og akkurat perfekt tematikk. Beste Beltø-bok siden Den 13. Disippel.
Дали Дан Браун е плагиатствал идеята за своя бестселър “Шифърът на Леонардо” от първата книга от поредицата за археолога Бьорн Белтьо - “Краят на кръга”? Защо не са се съдили? Въпроси, на които честно казано нямам отговор. Знам, че Браун беше обвинен от авторите на “Светата кръв и свещенният Граал”, но той спечели. Доводът беше, че е използвал книгата им за вдъхновение, не, че е откраднал идеята им. По тази логика и Егерланд е черпил вдъхновение от тях. Какво има при норвежкия автор - отново международно признат археолог, който се замесва в заплетени случаи с тайни общества, Ватикана и религиозни организации. Той е албинос, докато в книгата на Браун, албиносът е от “лошите”. И тук алхеологът има краткотрайни, но силно емоционални връзки ала Джеймс Бонд с объркани и красиви жени. Пак има намесени теории и разкрития, свързани със сакрални артефакти. Какво обаче няма. За мен, талантът и увлекателния стил на писане на Браун. Романът “Кодексът” ме измъчи и честно казано го прочетох на инат. Ей така, да видя докъде ще стигне. Белтьо е доста белезникав главен герой, сюжетът е буквално манджа с грозде, а развръзката…за първи път искам да я напиша, за да покажа как в опита си да е оригинален Егерланд измисля напълно нелепо разкритие за християнството. Близо 300 страници заплитане и после дъълго разплитане с все по-нелепи разсъждения. Дори не ми се задълбава колко скучна е “любовната” линия в книгата. Радвам се, че я прочетох, за да видя защо има дискусии сред читатели за оригиналност на сюжета, но не мисля, че бих повторила с друга от поредицата му.
Jeg leste den forrige boken i serien for et par år siden. Jeg syntes den var ganske Dan Brown, det syntes jeg om denne også - bare.. lettere. Jeg klarte å lese hele boken på bare to timer! Den var utrolig lett å lese. Jeg syntes den begynte ganske spennende, men i mesteparten av boken skjer det ikke så veldig mye, også blir ting ganske kjapt oppklart mot slutten.
I bok nummer 8 i serien om albino arkeologen Bjørn Beltø har Tom Egeland funnet formen. Jeg var redd at etter så mange bøker så var det vanskelig å fortsette serien uten at den skulle bli kjedelig eller full av repetisjoner og selvfølgeligheter. Men på en måte klarer Egeland å holde karakteren Bjørn Beltø interessant, og historien er også spennende og lærerik; akkurat slik den pleier å være denne serien.
Men, når det er sagt - nå mener jeg tiden er moden for fornyelse. Spesielt av karakteren Bjørn Beltø. Sakte med sikkert blir det forutsigbart og ikke så spennende som kanskje historien ellers skulle tilsi. For eksempel er det nå på tide at Bjørn Beltø får seg en litt varig partner, som kan gi litt mer uforutsigbarhet og dybde til historien over flere bøker fremover. Denne partneren kan være enten en romantisk forbindelse eller en mer fortetningsmessig forbindelse, men jeg er redd det trengs fornyelse snart, hvis ikke begynner denne serien å bli litt vel forutsigbar.
Jeg skal ikke beskrive plottet nærmere her. Hvis du har lest noen av de andre bøken i serien så vet du hva det handler om. Gamle religiøse skrifter med internasjonale dimensjoner, historie, spenning og krim vevet sammen i en historie med en litt keitete og usikker arkeolog fra Norge.
Jeg leste denne boken i sommerferien. Enkel å lese, underholdende og lærerik; men ikke spesielt spennende. Anbefales!
Hadde ikke plottet vært så likt de andre Beltø-bøkene ville jeg gitt en 4'er. Det er en ok thriller. Et ok plott. Interessant bakgrunnshistorie. Dessverre er det en logisk glipp som ødelegger litt for meg som leser. Ikke verre enn i de fleste andre thrillere, men denne boka er ikke spennende nok til at jeg klarer å overse det. (Det kan selvsagt tenkes at jeg tar feil, at jeg bare ikke kjenner historien/bibelhistorien godt nok)
Se der, ja - Tom Egeland og Bjørn Beltø er tilbake i toppform! Så mye bedre enn Lasaruseffekten. Jeg liker vanligvis ikke romaner som hopper frem og tilbake i tid, men denne gangen var det helt ok. Håper det kommer enda flere BB-bøker med tid og stunder! I mellomtiden får jeg kanskje prøve meg på Falken.
Read this in Norwegian. I am unsure if this is a 3 or 4 star. The book is entertaining and easy. Small chapter and a lot happening. But the book has very fra layers, and seems a little to easy. It was absolutely entertaining, but I missed something. Something in the story or in the character of Bjørn Beltø. It was just too easy.
I loved this book. Adored it, even. Egeland's seamless, easy-to-read writing style is always a joy to pick up. I've followed this series since the year the third book came out and it truly is my all time favourite book series, be in norwegian or english. If it wasn't for the fact that this is the eighth (8th) book in a series, I'd recommend it to everyone.
Jeg føler jeg har lest denne historien fem ganger fra før av. Fortellingen er dønn gjennomsiktig, forutsigbar og følger samme mønster som tidligere Beltø-bøker. Jeg tror jeg kan styre meg for mer Beltø i fremtiden. Synd, for serien begynte så bra.
Egeland skrev på en måte som minnet meg om Dan Brown verker og et akademisk verk. Dessverre så ble det ved en anelse av noe stort, og boken var dessverre på det kjedeligste planet. Historien gang og karakterene var fine på en tankekart, men utøvelsen ble for tam.
Både spennende og fengende historie. Veldig smart med ultrakorte kapitler, sidene bare løper avgårde! Liker godt denne boken, både pga tematikken og hovedpersonen (minner jo litt om Egeland selv;)).
denne hadde et potensiale, og syntes den var bedre enn lasaruseffekten, selv om jeg syns slutten på denne boka også var litt spesiell. Den hadde en sinnsykt kul handling men endte litt rart.