What do you think?
Rate this book
Jomsviking #3
Danehæren
Året er 1007. Torstein Knarresmed sitter som herse i Vingulmork, det rike kystområdet øst i Viken. Han er blitt en av de mektigste mennene i Skandinavia, og oppveksten som trell er et fjernt minne. Hans elskede Sigrid har født to sønner, et gudehov er reist i skogbrynet ved hersegården. Livet er godt. Men det går mot ufred. Både den ærgjerrige Eirik Jarl i Trøndelag og danekongen Svein Tjugeskjegg har lagt blikket på de engelske rikene. Landområder som en gang lå under danelov, skal gjenerobres, og den forhatte kong Ethelred skal styrtes av tronen. Danehæren bringer leseren inn i den voldsomme og konfliktfylte tiden da de skandinaviske kongene og jarlene samlet seg i allianser for å erobre de engelske rikene. Samtidig var det en brytningstid. Kristendommen er for alvor på vei, og med den vil det norrøne samfunnet bli forandret for alltid. Torstein Knarresmed, jomsviking og herse over Vingulmork, skal snart befinne seg midt i en konflikt mellom konger og stormenn, og mellom gammel og ny tid.
414 pages, Hardcover
Published January 1, 2019
31 people are currently reading
311 people want to read
About the author
Bjørn Andreas Bull-Hansen
7 books132 followersThis author also writes under the pen name B. Andreas Bull-Hansen.
Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter, blogger, youtuber og tidligere toppidrettsutøver innen styrkeløft.
Han debuterte som forfatter i 1996 med «Syv historier fra Vestskogen», og har under forfatternavnene Andreas Bull-Hansen og B. Andreas Bull-Hansen også utgitt romanserien «Horngudens tale», «Lushon»-trilogien og «Tyr»-trilogien.
I 2017 fikk han sitt gjennombrudd med romanen «Jomsviking», den første boken i serien om jomsvikingen Torstein Knarresmed. Andre bok i serien, «Vinland», kom i 2018.
Han skriver også svært detaljert om seiling og også hvordan man bygger en båt i «Anubis», «Evercity», og i «Jomsviking»-serien.
Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter, blogger, youtuber og tidligere toppidrettsutøver innen styrkeløft.
Han debuterte som forfatter i 1996 med «Syv historier fra Vestskogen», og har under forfatternavnene Andreas Bull-Hansen og B. Andreas Bull-Hansen også utgitt romanserien «Horngudens tale», «Lushon»-trilogien og «Tyr»-trilogien.
I 2017 fikk han sitt gjennombrudd med romanen «Jomsviking», den første boken i serien om jomsvikingen Torstein Knarresmed. Andre bok i serien, «Vinland», kom i 2018.
Han skriver også svært detaljert om seiling og også hvordan man bygger en båt i «Anubis», «Evercity», og i «Jomsviking»-serien.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 20 of 20 reviews
May 5, 2023
Тук Бюл-Хансен явно вече е загубил вдъхновение. Въпреки привидното изобилие от събития, всъщност нищо интересно не се случва. Героите са размити и безплътни, вмъкнати са допълнителни сюжетни “обрати”, които освен нелогични, са и досадно-безмислени.
Всъщност поредицата спокойно би могла да се ограничи в първите две части, нищо нямаше да се изгуби.
Преводът и оформлението отново са на висота, комплименти за добре свършената работа на българския екип.
Всъщност поредицата спокойно би могла да се ограничи в първите две части, нищо нямаше да се изгуби.
Преводът и оформлението отново са на висота, комплименти за добре свършената работа на българския екип.
October 10, 2021
Bijzondere serie met veel geschiedenis en onverwacht einde. Zeer de moeite waard
February 15, 2020
Kanskje ikke like god som de to første bøkene, men du verden, for en reise Bjørn Andreas Bull-Hansen har tatt oss med på i Jomsviking-serien. Torstein Knarresmed er den ultimate romankarakteren. En herjet mann som ofte er ute og farer i de moralske gråsonene, men som er troverdig og ekte som familiefar og med sin norrøne gudetro.
Helt i starten av boken treffer man på et av de mest velskrevne kapitlene jeg kan huske å ha lest i noen bok, der Torstein, som her har blitt gammel og sitter i hallen sin og ser tilbake på et langt liv, deler visdomsord med leserne, og det hevdes at menn er som jern, for de må hamres på og herdes før de blir sterke. Kraftfullt! Dessuten finner man tankevekkende utsagn om kristendommens inntog her til lands, og om den gamle gudetroen vår som da gradvis visner vekk. Fantastisk skrevet.
Jeg tror at en av grunnene til at boken føles noe svakere enn forgjengerne, er at løftene og forventningene, som alle romaner på en eller annen måte, bevisst eller ubevisst, gir leserne, ikke blir innfridd på en tilfredstillende måte. Spenningen blir bygget opp mot et hærtokt på de britiske øyer, men der tar handlingen etter hvert en uventet vending, og så er vi på plutselig på vei tilbake igjen til Norge i hui og hast, mens man hele tiden føler at de hadde noe ugjort der de nå drar bort fra.
Tilbake i Viken igjen blir det fort spennende, men nok en gang tar boken noen vendinger, og så er vi på vei ut mot storhavet igjen, og det like etter at leseren omsider har innfunnet seg med at det kanskje var lurt å dra tilbake til Norge igjen. Og så er boken slutt. Tanken er vel at man skal kjenne på at hovedpersonen mister noe, gjør noen ukloke valg, og at tapene skal gjøre det spennende å følge ham videre i de neste bøkene, men disse tapene er ikke større enn at han enkelt kan vinne dem tilbake igjen. Materielle tap altså, mens de virkelige tapene, som det å miste noen man er glad i, aldri skjer. Og da blir det fort slik at man begynner å føle at forfatteren har en viss vegring mot å ta livet av og å gi slipp på viktige karakter. Dette tar bort litt av spenningen, og er vel det man på engelsk kaller "plot armor". Uten å nevne navn, kommer noen gamle kjenninger tilbake igjen. Viktige sidekarakterer forsvinner nå og da, men dukker alltid opp igjen. Og når det drar seg til i kamp, overlever de vi kjenner fra før, mens ukjente karakterer brukes som agn og åte. Regner med at fire-fem av sidekarakterene som er i fare ved bokens slutt, dukker opp igjen i neste bok, mer eller mindre uskadde. I og for seg greit nok det, men jeg skulle ønske at noen av disse forble døde, slik at leseren ser at risikoen for at det virkelig går galt faktisk er tilstede. Jeg må også innrømme at jeg synes det var litt irriterende at det brukes tid på å forklare at Torsteins hest, Vingur, nå har blitt fraktet helt tilbake til Europa igjen fra Nord-Amerika, og at den deretter tas med videre østover, nok en gang, som om det er livsviktig for leserne å vite at akkurat denne hesten til enhver tid er trygg. Den heises i hvert fall opp og settes i en hestebrønn i skipet, med myke skinnfeller under bringen, før det til slutt brukes tid på å forklare at den blir satt i en varm stall med godt høy å tygge på. Sånn i tilfelle noen lesere lurte på hva som skjer med akkurat denne hesten, altså. Helst skulle jeg sett at den forble i Vinland.
Den eneste viktige karakteren som har måttet bøte med livet til nå i serien, er vel Torsteins hund, noe jeg nesten er overrasket over, tatt i betraktning hvor mye kjærlighet og omtanke dyrene hans får ellers i disse bøkene.
Helt i starten av boken treffer man på et av de mest velskrevne kapitlene jeg kan huske å ha lest i noen bok, der Torstein, som her har blitt gammel og sitter i hallen sin og ser tilbake på et langt liv, deler visdomsord med leserne, og det hevdes at menn er som jern, for de må hamres på og herdes før de blir sterke. Kraftfullt! Dessuten finner man tankevekkende utsagn om kristendommens inntog her til lands, og om den gamle gudetroen vår som da gradvis visner vekk. Fantastisk skrevet.
Jeg tror at en av grunnene til at boken føles noe svakere enn forgjengerne, er at løftene og forventningene, som alle romaner på en eller annen måte, bevisst eller ubevisst, gir leserne, ikke blir innfridd på en tilfredstillende måte. Spenningen blir bygget opp mot et hærtokt på de britiske øyer, men der tar handlingen etter hvert en uventet vending, og så er vi på plutselig på vei tilbake igjen til Norge i hui og hast, mens man hele tiden føler at de hadde noe ugjort der de nå drar bort fra.
Tilbake i Viken igjen blir det fort spennende, men nok en gang tar boken noen vendinger, og så er vi på vei ut mot storhavet igjen, og det like etter at leseren omsider har innfunnet seg med at det kanskje var lurt å dra tilbake til Norge igjen. Og så er boken slutt. Tanken er vel at man skal kjenne på at hovedpersonen mister noe, gjør noen ukloke valg, og at tapene skal gjøre det spennende å følge ham videre i de neste bøkene, men disse tapene er ikke større enn at han enkelt kan vinne dem tilbake igjen. Materielle tap altså, mens de virkelige tapene, som det å miste noen man er glad i, aldri skjer. Og da blir det fort slik at man begynner å føle at forfatteren har en viss vegring mot å ta livet av og å gi slipp på viktige karakter. Dette tar bort litt av spenningen, og er vel det man på engelsk kaller "plot armor". Uten å nevne navn, kommer noen gamle kjenninger tilbake igjen. Viktige sidekarakterer forsvinner nå og da, men dukker alltid opp igjen. Og når det drar seg til i kamp, overlever de vi kjenner fra før, mens ukjente karakterer brukes som agn og åte. Regner med at fire-fem av sidekarakterene som er i fare ved bokens slutt, dukker opp igjen i neste bok, mer eller mindre uskadde. I og for seg greit nok det, men jeg skulle ønske at noen av disse forble døde, slik at leseren ser at risikoen for at det virkelig går galt faktisk er tilstede. Jeg må også innrømme at jeg synes det var litt irriterende at det brukes tid på å forklare at Torsteins hest, Vingur, nå har blitt fraktet helt tilbake til Europa igjen fra Nord-Amerika, og at den deretter tas med videre østover, nok en gang, som om det er livsviktig for leserne å vite at akkurat denne hesten til enhver tid er trygg. Den heises i hvert fall opp og settes i en hestebrønn i skipet, med myke skinnfeller under bringen, før det til slutt brukes tid på å forklare at den blir satt i en varm stall med godt høy å tygge på. Sånn i tilfelle noen lesere lurte på hva som skjer med akkurat denne hesten, altså. Helst skulle jeg sett at den forble i Vinland.
Den eneste viktige karakteren som har måttet bøte med livet til nå i serien, er vel Torsteins hund, noe jeg nesten er overrasket over, tatt i betraktning hvor mye kjærlighet og omtanke dyrene hans får ellers i disse bøkene.
November 15, 2023
Méltó folytatása az eslő két résznek, bár inkább átkötő, összekötő résznek nevezném. Továbbra is nagyon mélyre tud menni az érzelmi redők közt, miközben végig korhű marad, nem csak a történettel, de a stílussal is, hiszen a skáld ének mesemondó íze itt most még erősebben érződik. Én csak ajánlani tudom ezt a könyv-sorozatot, és nem csak azoknak, akiket elvarázsol az északi mitológia és történelem.
May 4, 2023
Ik vond deze iets minder dan deel 1 en 2. Naar nog steeds vermakelijk. Vooral laatste 70blz. Geinig was ook dat mijn netflix held Uthred of Bebbanburg (last Kingdom) in dit verhaal een rol speelde. Afijn was weer leuk.
July 6, 2023
Met het idee dat met dit derde deel een einde komt aan de trilogie, las ik het snel uit. Het gaat het hoofdpersonage en zijn familie voor de wind. Hoe de Vikingen in Noorwegen leefde, wordt met zin voor historisch detail netjes uitgelegd. Landbouw, visvangsten en jacht bepalen het menu. Doch blijkt dit niet altijd voldoende te zijn wanneer strenge winters en plunderingen toeslaan. Het noodlot en een aantal foute beslissingen brengen ons held, Tornstein, in moeilijkheden. Het rad van Fortuin draait voor hem naar het vak: ‘’verlies alles’’. Interessant aan dit deel is de verovering van Engeland. Een politiek wespennest met steeds wisselende allianties. Leest vlot, historische schets en alweer een portie moord en doodslag. Er is nog een vierde deel, waarin het Rad zich hopelijk ten gunste keert van de hoofdpersonages. Gezien mijn verslavingsgevoeligheid zal ik dit tijdens de vakantie ook aan de bib ontlenen.
October 3, 2023
Mit ständigen Wiederholungen hadert der dritte Teil von Viking mit ähnlichenProblemen wie bereits der erste Teil. Nur das Ende mit dem Cliffhanger macht Lust auf eine weitere Fortsetzung.
February 2, 2025
It took me ages to get through this one. So many pages are wasted on elements that do not help to move the plot forward one bit, with many themes being very repetitive. The pacing is incredibly slow and a feeling of complete boredom was hard to shake when struggling through pages of more and even more of the same.
The protagonist is not a particularly deep character and is morally extremely dubious, which makes it hard to identify with him or understand his motivations. For instance, initially he is opposed to plundering, but he is quickly convinced of participating anyway. Once that initial threshold is crossed, all sorts of brutality are completely fine - including ritual human sacrifice. Ultimately he is an unlikeable character.
The fact that the book is basically written as his memoires or chronicle, kind of diminishes the suspense too. Not only does it interrupt the flow of the story, it additionally and quite annoyingly uses very repetitive expressions to introduce a sentiment of insightful reflection or gained wisdom.
The author often makes references to Norse heathenism, but every time these feel very forced and superficial. The main character has dreams with a supposed religious meaning, but this setup is never really resolved. Ultimately the heathen element of the book boils down to a rather simplistic, anachronistic and comic book-like understanding of the Norse religious world. Battles are merely fought "because Odin wants it" and "we will go to Valhalla when we die". Religious rites are mentioned in passing, but only superficially described. Never does the author demonstrate his deeper insight in Norse religious traditions.
The historically correct setting of this series is often hailed, but is in my view greatly damaged by the gimmicky introduction of a native American character who plays a very prominent role in the story. How the presence of such a character can be justified in a historical context, especially since this is supposed to be a chronicle describing the participation of a protagonist in relatively major historical events, is incomprehensible. The author could have perfectly used another "unknowing outsider" to give insight into Viking Age culture, such a Slavic, Celtic or continental Germanic former thrall. That could have worked perfectly with respect to historical accuracy. Now there is a highly noticeable native American warrior running around all over the place that all eyewitnesses have somehow missed.
Being as slow as it is, you'd expect that the plot would have been properly and thoroughly brought to a finish. Alas. When the story finally ends, everything is dealt with swiftly in a couple of pages. The rushed finale starkly contrasts with the rest of the book.
I was hoping, giving the setting of his novels, that Bjørn Andreas Bull-Hansen would be another "go to" author for me. Instead, I'm confident this is the last book of his I will ever read.
The protagonist is not a particularly deep character and is morally extremely dubious, which makes it hard to identify with him or understand his motivations. For instance, initially he is opposed to plundering, but he is quickly convinced of participating anyway. Once that initial threshold is crossed, all sorts of brutality are completely fine - including ritual human sacrifice. Ultimately he is an unlikeable character.
The fact that the book is basically written as his memoires or chronicle, kind of diminishes the suspense too. Not only does it interrupt the flow of the story, it additionally and quite annoyingly uses very repetitive expressions to introduce a sentiment of insightful reflection or gained wisdom.
The author often makes references to Norse heathenism, but every time these feel very forced and superficial. The main character has dreams with a supposed religious meaning, but this setup is never really resolved. Ultimately the heathen element of the book boils down to a rather simplistic, anachronistic and comic book-like understanding of the Norse religious world. Battles are merely fought "because Odin wants it" and "we will go to Valhalla when we die". Religious rites are mentioned in passing, but only superficially described. Never does the author demonstrate his deeper insight in Norse religious traditions.
The historically correct setting of this series is often hailed, but is in my view greatly damaged by the gimmicky introduction of a native American character who plays a very prominent role in the story. How the presence of such a character can be justified in a historical context, especially since this is supposed to be a chronicle describing the participation of a protagonist in relatively major historical events, is incomprehensible. The author could have perfectly used another "unknowing outsider" to give insight into Viking Age culture, such a Slavic, Celtic or continental Germanic former thrall. That could have worked perfectly with respect to historical accuracy. Now there is a highly noticeable native American warrior running around all over the place that all eyewitnesses have somehow missed.
Being as slow as it is, you'd expect that the plot would have been properly and thoroughly brought to a finish. Alas. When the story finally ends, everything is dealt with swiftly in a couple of pages. The rushed finale starkly contrasts with the rest of the book.
I was hoping, giving the setting of his novels, that Bjørn Andreas Bull-Hansen would be another "go to" author for me. Instead, I'm confident this is the last book of his I will ever read.
March 26, 2020
Ikke på nivå med de tidligere to bøkene, men fortsatt en meget sterk vikingroman sett for seg selv.
Det som gjør at denne boka ikke er like sterk som de to foregående er at handlingen her i mindre grad har et klart tema eller en rød tråd, men føles mer som en rekke episodiske hendelser i Torsteins tid som herse på Vingulmork. Tempoet er også skrudd opp betraktelig, og det som i første bok ville vært en lengre reiseskildring blir her oppsummert med færre ord.
Jeg tror dette hovedsakelig skyldes at Bull-Hansen ønsker å være tro mot det lille vi vet om den historiske personen Torstein Knarresmed, og ønsker å knytte handlingen opp mot disse hendelsene selv om det ikke gir en like god dramaturgisk effekt. Virkeligheten - hvis vi kan stole på sagaene - mangler ofte en sans for dramaturgi.
Når det er sagt så er språket og skildringene like gode som i de foregående bøkene, og Bull-Hansens evne til å fremstille vikingtiden på en levende, troverdig og uromantisert måte er også her en av bokas store styrker. Jeg vil også påstå uten å huske de foregående bøkene i detalj at det er adskillig mer humor her enn vi har vært vant til.
Det som gjør at denne boka ikke er like sterk som de to foregående er at handlingen her i mindre grad har et klart tema eller en rød tråd, men føles mer som en rekke episodiske hendelser i Torsteins tid som herse på Vingulmork. Tempoet er også skrudd opp betraktelig, og det som i første bok ville vært en lengre reiseskildring blir her oppsummert med færre ord.
Jeg tror dette hovedsakelig skyldes at Bull-Hansen ønsker å være tro mot det lille vi vet om den historiske personen Torstein Knarresmed, og ønsker å knytte handlingen opp mot disse hendelsene selv om det ikke gir en like god dramaturgisk effekt. Virkeligheten - hvis vi kan stole på sagaene - mangler ofte en sans for dramaturgi.
Når det er sagt så er språket og skildringene like gode som i de foregående bøkene, og Bull-Hansens evne til å fremstille vikingtiden på en levende, troverdig og uromantisert måte er også her en av bokas store styrker. Jeg vil også påstå uten å huske de foregående bøkene i detalj at det er adskillig mer humor her enn vi har vært vant til.
December 7, 2022
Na 200 bladzijden dan toch niet meer verder gelezen.
Meer van hetzelfde zou niet erg zijn, maar het is minder goed geschreven meer van hetzelfde.
Ik ergerde me ook steeds meer aan onze hoofdman die zichzelf geweldig vindt en alle varianten op
- Men zegt wel eens / Ze zeggen wel eens
- Als men mij vraagt / Als mensen me vragen
- Je leest wel eens
(En daarbij hé, ik ben zeker dat hij niet eens zo stoer is als hij zelf denkt. Wacht maar tot hij mij tegenkomt!)
Meer van hetzelfde zou niet erg zijn, maar het is minder goed geschreven meer van hetzelfde.
Ik ergerde me ook steeds meer aan onze hoofdman die zichzelf geweldig vindt en alle varianten op
- Men zegt wel eens / Ze zeggen wel eens
- Als men mij vraagt / Als mensen me vragen
- Je leest wel eens
(En daarbij hé, ik ben zeker dat hij niet eens zo stoer is als hij zelf denkt. Wacht maar tot hij mij tegenkomt!)
March 8, 2020
Synes dessverre at denne serien taper seg med denne tredje boka.
August 4, 2020
Not quite up there with the two previous books which were absolutely amazing.
August 13, 2020
Repetetiv.
September 23, 2021
Hard to put down.
December 31, 2021
Jaaa, toch afgesloten met een tof boek😃.
Fijn uiteinde allemaal💫🌟
Fijn uiteinde allemaal💫🌟
February 28, 2022
Er MOET een nieuw vervolg komen!👀
April 9, 2023
Meget bra!
May 12, 2023
Leuk boek. Was er ook weer vlot doorheen.
Maar ergens ben ik nu wel klaar met de manieren van hoofdman Torstein.
Maar ergens ben ik nu wel klaar met de manieren van hoofdman Torstein.
October 29, 2024
Er zit wat te veel herhaling in het boek en het is net wat langdradiger dan de eerste twee delen
Maar nog steeds interessant en veel leesplezier
Maar nog steeds interessant en veel leesplezier
Displaying 1 - 20 of 20 reviews