Helene Uri er optaget af, hvordan kvinder og mænd bruger sproget, og af hvordan vi bliver omtalt. For ti år siden begyndte hun at klippe artikler ud og lægge dem i en blå mappe. Hun finkæmmede bøger, i smug lyttede hun til samtaler i bussen og til fester, hun målte taletid og optalte nekrologer - på jagt efter, hvad vi siger, hvordan vi siger det, og hvem der siger det.
Det, hun fandt, var langt fra en verden, hvor kønnene er ligestillede. I Helene Uris afslørende og veloplagte bog vil du genkende dig selv, få nye indsigter, blive meget overrasket - og more dig over noget, som måske i grunden ikke (kun) er til at grine af.
Om køn, sprog og ligestilling. Forfatteren har indsamlet empirisk materiale, set på undersøgelser og dykket ned i litteraturen for at finde ud af, hvordan kvinder og mænd bruger sproget og hvordan sproget bruges om kønnene i massemedier, bøger, film m.m.
Helene Uri is a Norwegian linguist, novelist, and children's writer. She has published a number of novels, children's books and young adult novels, as well as nonfiction books.
She is a member of the Norwegian Academy for Language and Literature, board member of the Norwegian Language Council, and jury member of the Nordic Council's Literature Prize.
'Hvem sagde hvad?' er morsom lænsning, fordi det er så genkendeligt. Samtidig vækker de nye indsigter en vrede og fortørnelse, som er effektivt brændstof til forandring.
Helene Uri tilbyder en kortlægning af, hvordan sproget kan skabe ulighed kønnene imellem. Den tidligere sprogforsker, som har en doktorgrad i lingvistik, har brugt ti år på at undersøge, hvordan vi taler og hvordan vi tilpasser sproget til modtagerens køn.
Helene Uri har gjort sit researcharbejde grundigt, og det bærer frugt, for som læser bliver man mindet om alle de gange, hvor ens køn har spillet ind på udfaldet af en given situation. Det er forfatterens talrige eksempler, der gør bogen levende og nærværende, og den er alt andet end en tung og kedelig fagbog. Den er et festfyrværkeri af genkendelse og aha-oplevelser. Alle sprogets områder og ’regler’ belyses, og Uri dykker sågar ned i det sære faktum, at drengebørn ofte taler dybere end pigebørn (og vice versa) på trods af, at der endnu ikke findes en fysiologisk forskel – der er altså tale om et tillært toneleje, og vores stemmer er i lige så høj grad præget af kultur som af fysiologi.
Det er en gennemført grundbog i køn og sprog, som burde indgå i pensum på ethvert humanistisk studie.
"Hvem sa hva?" blottlegger kjønnete mønstre i samfunnet som mange av oss sannsynligvis ikke tenker over, fordi vi er så vant til at det er sånn. Jeg syns egentlig at alle språkbrukere bør lese denne boka. Språk er selvfølgelig ikke alt, men det betyr faktisk en god del – noe denne boka har flere eksempler på. Jeg tror de aller fleste vil se verden med bittelitt nye øyne etter å ha lest Hvem sa hva?. Det gjør i hvert fall jeg.
Jeg slår på stortromma og gir den fem stjerner. Så god syns jeg den var.
På mange måter kul men ganske mye repetisjon. Tror jeg sikkert ble ekstra irritert fordi alt hun siterer er tekster som mener at kvinner er litt dumme og underdanige menn.
Det viktigste jeg tar med videre er: ordene man bruker har noe å si menn er normalen og kvinnen er unntaket ordet jomherr
mange av poengene va repetetive, litt overdrivelse og någen av kapitlene skrike terf det blir litt mye og det kan føles ut som om du lese fagbok i stedet for an analyse som ska vêr underholdene
og ka e denne setningen : «Selv om forskning på språk blant homofile ikke viser noe klart resultat i retning av at homser snakker på en måte, lesper på en annen og vi streitinger på en tredje, (…)» 😭😭 hallo???
leste denne på toget fra oslo te stavanger, får aldri de timene tebake, men lowkey e fortsatt glad for st eg leste an 🙏🏻
Jeg skammer meg nesten på vegne av menn, og veien språket har tatt. Denne boken gjorde meg veldig mye mer oppmerksom, og jeg er imponert over Helene Uri som har skrevet den. Problemet er vel å få flest mulig menn til å lese den... Jeg krysser fingre, og håper den blir pensum!
Dette er en interessant bok med mange gode poeng om forskjellene mellom menn og kvinners språk, hvordan vi omtales og hvordan språket ubevisst formes etter forutintatte holdninger.
Jeg var likevel usikker på om boken skulle få 3 eller 4 stjerner da jeg syns at det var mange repeterende poeng og unødvendige setninger (setninger som sa akkurat det samme som den forrige). Å ha flere eksempler er bra, men i denne boken syns jeg det ble litt for mye av det gode. Interessen sank etterhvert som jeg følte at jeg leste det samme poenget om og om igjen.
Til slutt endte jeg likevel på 4 stjerner fordi boken får deg til å tenke over hvordan språket brukes i hverdagen, og hvordan det kan avsløre utdaterte kjønssbaserte fordommer, selv i et av verdens mest likestilte land. Derfor er dette en viktig bok som flere burde lese.
Virkelig vigtig bog, som jeg vil anbefale til alle - også dem som ikke interesserer sig for relationen mellem køn eller mellem sprog og samfund. Uri kommer godt omkring og har mange vigtige pointer. Dog bliver det ag og til lidt postulerende og vægtigning af eksemplerne er lidt off. Nogle får for lidt plads, andre for meget.
Jeg knuselskede det legende sprog og den tykke ironi, der særligt prægede starten af bogen. Omvendt havde jeg det med sproget de sidste 70 sider: Korrekturlæsningen var røget i glemmebogen, og indholdet blev til et virvar af selvmodsigelser. Ærgerligt, for det var en fantastisk bog indtil da. Den er anbefalelsesværdig og øjenåbnende.
Denne boken fikk meg til å le, til å gråte og flere ganger hadde jeg lyst til å kaste den i veggen. For ord er ikke bare ord. Ord avdekker sider ved det samfunnet som jeg trodde, eller i det minste håpet, hadde endret seg. I denne boka møtte jeg meg selv i døra! Jeg som er feminist med stor F! Så mange ting jeg har sagt, gjort og tenkt som reduserer meg og mitt kjønn til annenrangs borgere. Jeg er mer bevisst nå, både på min egen og andres språkbruk, og ikke minst skal jeg kreve min plass og 50% av taletiden!
Forfatteren tar opp en del interessante temaer, som dessverre er farget av meningene til det som virker som en bitter feminist som tar alt opp i verste mening. Til å være ei som klager over synsete menn - er det en del synsing i denne boka!
Jeg skulle ønske at boka handla mer om språk og ord enn det å få frem et nedlatende syn på menn. Dessuten er ikke biologien med i bildet her…
Men igjen er det noen interessante ting som blir tatt opp som er viktige å få frem i lyset! Disse temaene burde fått mer plass i boken!!
Som det står på siste side: et lite forsøk på å forandre verden. Helene Uri og hennes blå mappe konfronterer deg med ein sannhet som du vil ta med deg videre i kvardagen.
Litt kjedelig med oppramsinger til tider men det tar ikkje vekk frå opplevelsen. Lettlest, samt artig til tider.
Les boka om du ønsker å gjøre deg selv og alle andre ein tjeneste. Eg er glad eg fekk den anbefalt, takk til Kjersti.
Har ikke vært så provosert på lenge. Uri legger frem kjønnsubalansen som opprettholdes via muntlig og skriftlig språk på en glimrende måte. Dette blir julegave til alle i år!
Ideen er super, men udførelsen er mindre god, sikkert bl.a. fordi der ikke findes nok data og analyser, og fordi forfatterens analyser er mangelfulde.
Der er to dele. Første del handler om kønnenes delvist forskellige sprog. Anden del handler om hvad der siges om de to køn.
Hele bogen får sådan et ufærdigt og snik-snak-agtigt præg. Der trækkes frem fra alle skuffer og og man har sjældent fornemmelsen af, at tingene er solide. Tværtimod føler jeg det meste af tiden at det er sådan noget, som nogle har tænkt sig frem til. Det hjælper ikke, at forfatteren ofte citerer sine følgere af en blog, for de har jo heller ikke nogen særlig indsigt. Forfatteren erkender tydeligt, at hun er på gyngende grund og det vil hun vel selv se som udtryk for en særlig stil. Jeg opfatter det som halvfærdigt arbejde og derfor som uinteressant arbejde. Jeg kan således ikke bruge det til så meget, at nogle måske mener, at nogle ord er mere almindelige blandt kvinder end andre.
Samtidig er pointerne meget enkle: Mænd er mere til teknik og kvinder mere til relationer. Jo, det vidste jeg godt. Den helt gennemgående pointe, som jeg finder her, er vist, at der egentlig ikke er ret stor forskel på kvinders og mænds sprog (for første del), og at der er ret stor forskel i antal, når vi taler om hvad der siges om mænd og kvinder. Mænd er således groft overrepræsenterede i anden halvdel og det er jo interessant, selvom det er velkendt og selvom der er gode forklaringer for noget af overrepræsentationen.
Der er åbenbart få rigtigt gode undersøgelser af emnet. Det skyldes nok, at emnet er vanskelig.
«For et ord er aldri bare et ord. I ordene ligger makt og avmakt.»
En kjempeviktig, underholdende og tankevekkende bok. Burde vært påbudt lesning for skoleelever, slik at man så tidlig som mulig kan skape bevissthet rundt likestilling i språk og samtale. For ja, jeg løper som en jente, kaster som en jente, og slåss som en jente, fordi jeg er en jente.
«For mot er en kjønnsnøytral egenskap. Mot har ikke på seg bukser. Mot har på seg bukser og kjole. Mot har ikke hår på brøstet og baller. Mot har hår på brøstet, baller, pupper og eggstokker. Fridtjof Nansen var modig. Malala Yousafzai er modig. Og ord er aldri bare ord.»
«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» - George Orwell
«Hva vi kaller ting, har all verdens betydning. Selv om trassige ekspeditører og andre insisterer på at et ord bare er et ord, så er det ikke det. Et ord er aldri bare et ord. Det er en grunn til at eiendomsmeglere synes å foretrekke oppussingsobjekt eller bolig med potesial fremfor rønne. Valg av ord betyr noe, og kampen om ord har vært viktig i kjønnssammenheng.»
Boka er ikke grundig, og ikke systematisk. Den sier heller ikke noe nytt. Den er polemisk. Den er et bidrag til samfunnsdebatten og populærdiskursen om kjønn. Og til dette er den særdeles god. Uri formulerer kompliserte argumenter på en lettfattelig men også presis måte. Boka veier ikke alle påstandene opp mot kritiske perspektiver, men tar med nok eksempler til å utfordre mange etablerte forutantagelser om kvinner og forholdet mellom kvinner og menn.
Jeg setter pris på feminisme som faktisk avslører ubevisste holdninger, i stedet for å bare hoste opp de samme gamle argumentene om statistisk ubalanse i arbeidslivet. Det er jo nettopp det denne boka gjør ved å sette fokus på språket.
Etter en innledning full av løse påstander (som jeg ikke er uenig i, men som jeg synes blir lagt frem helt uten grunnlag), så er innholdet i hoveddelen stort sett godt begrunnet med eksempler fra både språkforskning og litteraturfeltet. Ikke alle sider blir undersøkt, men poenget er ikke å være grundig: det er å utfordre etablerte holdninger.
Jeg oppfatter kjernepåstanden som at språket reproduserer tradisjonelle holdninger og påstander om kjønn, som slett ikke holder mål under kritisk undersøkelse.
Veldig god og tankevekkende bok, med enkelte problemer. Poengene blir av og til dratt litt for langt, som med bøkene om "strong women who changed the world" (eller hva de nå heter). Bøkene er om kvinner for jenter. Uri vil gjerne ha bøker om kule oppfinnelser med hovedvekt på kvinner uten at det er spesifisert for å gjøre bøkene relevant for alle kjønn. Her vil jeg derimot si at all den tid verden peprer jenter med mikrog og makrotegn på at jenter ikke passer som oppfinnere eller folk som endrer verden, trengs bøker som dette for å tydelig vise at historien er full av disse kule damene. Og, dersom Uri mener det er et dårlig tegn at grammatiske hunkjønnsformer forsvinner til fordel for hankjønn, burde hun kanskje bruke hunkjønn?
Det er noen liknende eksempler, men jeg nevner ikke alle. Det er for det meste bare bra eksempler i boken. En god del repetisjoner, men alt i alt veldig bra.
Anbefales! Masse spennende om hvor innebygd kjønnsbaserte fordommer og forestillinger egentlig er i språket vårt og samfunnet generelt. Følte at jeg kunne mye om flere av temaene og poengene som ble tatt opp, men jeg synes ikke at det er rimelig å klandre boka for å være «åpenbar». Det er ikke en selvfølge at mange av disse tingene blir pratet mer om og dermed kan tolkes som «åpenbare sannheter». Nei, noe er nemlig ikke åpenbart før vi faktisk prater om det. Mye av den informasjonen jeg allerede hadde og de observasjonene jeg selv har gjort ble også satt i en større kontekst mens jeg leste denne boka. Det satte jeg veldig pris på. Boka er veldig lett å sette seg inn i, og vil være lærerik uansett forkunnskaper og tidligere interesse for kjønn og språk.
Den udgave jeg læste bar, især i den sidste halvdel, meget præg af sjusket oversættelse med masser af slåfejl og manglende nutids-r og det er lidt trist når det er nu er en bog om sprog. Dog er bogen virkelig interessant, ofte ret morsom og meget tankevækkende. Jeg vil helt sikkert anbefale den til alle, det er interesseret i hvordan sproget bruges, men måske skal man læse den norske udgave i stedet.