”Jeg har rundet de halvtreds, skrevet mere end ti bøger, været præst i over tredive år, jeg har fået tre børn og har mistet to af dem igen, sørget og lært at leve med savnet – men først nu har jeg forstået, at selve meningen med at være menneske er at finde sin plads.”
HVORDAN FINDER MAN sin plads i tilværelsen? Hvordan ved man, at man er havnet på den rette hylde? Præsten og forfatteren Tomas Sjödin leder efter svarene – mens han følger sporene efter sin navnebror og åndelige tvilling, disciplen Thomas med tilnavnet Tvivleren.
Hans søgen bliver en meget personlig rejse, der fører ham tilbage til barndommens Kramfors, gennem Europa og Mellemøsten og helt til Kerala på Indiens vestkyst. Og først og sidst - til Göteborg.
Den der finder sin plads tager ikke en andens er en beretning fyldt med håb – en beretning om tvivl og tro, om retten til at stille spørgsmål, om at lede efter sit livs ja, om at forfølge sine drømme og finde sin plads. For som forfatteren skriver: ”Den kraft, der sættes i bevægelse, når det rette menneske lander på den rette plads, er som kraften i en forelskelse. Den kender næsten ingen grænser.”
„Wo du richtig bist“ –wer möchte nicht gerne seinen Platz im Leben kennen? Den Platz an dem er sich wohlfühlt, er gedeihen kann, und auch das Leben von anderen Menschen bereichern kann? Dieses Buch sucht auf Fragen dieser Art eine Antwort. Die Reise beginnt auf den Spuren eines eher unbekannten Apostels, Thomas. In den biblischen Erzählungen liest man vor allem von seinen Zweifeln. Der auferstandene Jesus erschien den Jüngern, aber Thomas fehlte bei dieser Begegnung. Von Zweifeln geplagt, wollte er erst glauben, wenn er die Wunden von Jesus berührt. Jesus geht liebevoll auf seine Zweifel ein und gibt ihm diese Möglichkeit. Neben den knappen Hinweisen in der Bibel, geht der Autor, der ebenfalls Tomas heißt, auch auf Mythen und Legenden rund um den Apostel Thomas ein. Es scheint sehr wahrscheinlich zu sein, dass der Apostel Thomas die Botschaft von Jesus nach Indien gebracht hat. Der Autor reist selbst nach Indien, und verliebt sich in die geistliche Lebendigkeit dieses Landes. Aber dieses Buch besteht nicht nur aus Reiseberichten, auch wenn der schwedische Autor auf den Spuren von Thomas nach Deutschland, Israel, Indien und Italien gereist ist und davon berichtet. Er erzählt auch viel von seiner Gemeinde in der er, gemeinsam mit anderen, eine Arbeit aufgebaut hat, in der die Armen der Stadt liebevoll beköstigt werden. In dieser Arbeit finden viele Menschen ihren Platz, und damit Heimat. Dieses Buch war bei mir nicht Liebe auf dem ersten Blick. Der Autor schwenkt oft seinen Blickwinkel, und anfangs fiel es mir schwer ihm zu folgen. Dann habe ich, denke ich, seinen Schreibstil besser verstehen können. Das Buch gleicht einer Zugreise, bei der es nicht allein auf das Ziel ankommt, sondern auch auf die Begegnungen unterwegs, und auf den Blick aus dem Fenster. So beginnt der Autor mit dem Weg von Thomas, streut aber immer wieder seine eigenen Erfahrungen ein, oder erzählt von Büchern, die ihn auf seiner Reise begleitet haben. Letztendlich geht es dem Autor darum wie ein Mensch Heimat findet, und dazu gehören unter anderem andere Menschen und eine Aufgabe. Die Suche nach den eigenen Stärken, und auch das Wegschneiden von Unwichtigem spielen dabei eine Rolle. Ich finde dieses Buch gibt viele wertvolle Impulse, wie man seinen Platz im Leben finden kann. Wer den Eindruck hat am falschen Platz zu sein oder auf der Suche ist nach einer erfüllenden Aufgabe wird hier sicher einige Antworten und Denkanstöße finden.
Tomas Sjödin letar sin plats genom ”tvillingen” aposteln Tomas Tvivlare. I boken följer vi T. Sjödin när han försöker förstå hur Tomas Tvivlare bröt upp från sitt lugna liv som fiskare. För att förkunna kristendom långt borta i Indien. Det blir många funderingar kring livet och hur våra drömmar, om vi säger ”ja” till dem, kan göra att vi finner vår plats i livet. Både bildligt och bokstavligt! T. Sjödin beskriver också om ”Blomstra-samtal”. Hur vi genom att lyssna och stödja med frågor kan uppmuntra våra medmänniskor att få en plats bland oss andra. När någon kommer med bra idéer ska vi bejaka dem i stället för att tala om hur det ska vara! T. Sjödin har passerat 50 år och funderar på tiden efter pensioneringen. Han kommer fram till att det är ”Indian summer”. Efter en tids vila kan vi komma igen och förverkliga våra drömmar när ingen har förväntningar på oss längre. En bra liknelse tycker jag är när han liknar livet med en löparklocka. Det tar lite tid innan den hittar satelliterna, platsen man befinner sig på. Och så behöver man göra ibland i livet inför vad som komma skall. Oberoende vad som väntar en, stanna upp en stund och fundera! Boken ger mycket positivt tänkande för egen del. Att det finns plats för alla människor. Sista meningarna tycker jag är en bra sammanfattning av vad boken vill säga: ”Världen väntar på dina drömmar. Res på dig. Nu blåser det upp. Det är dags sätta segel.”
Det er ikke den bedste bog af Sjödin, som jeg har læst. Bogen er god nok, tror jeg, men jeg har ikke rigtigt været der. Som læser. Fastetiden har ikke været den oase, jeg håbede på og ønskede mig. Det er jo min egen fortjeneste. Mon ikke, at jeg læser den igen ved næste Faste. Der er nemlig intet i vejen med at læse,var der er plads til alle. Præcis som vi er. Og at vi finder vores plads, når vi finder vores opgave. Eller: kald.
Det er mye fint og klokt her, men for min del blir boken litt mer teoretisk enn jeg hadde håpt og ventet. Skulle ønsket det var mer om personlige erfaringer knyttet til tro. Det er også derfor jeg har knotet mye med å komme meg gjennom den, det ble dessverre ikke til en slik bok som jeg gleder meg til å ta opp.
Ut frå tittelen forventa eg meg noko anna. Boka er ei reiseskildring av Tomas, tvilaren, sine fotspor, til India og tilbake, saman med tankar om å finne sin plass i livet. Eit høgdepunkt er kapitlet der blomstringssamtalane blir skildra. Kva vil du? Kva har du å gi? Korleis vil du gjere det?