Roseromanen

by Øyvind Berg

"Det sies at rabbi Löw, den store kabbalisten i Praha, levde et så plettfritt liv at Døden ikke kunne trenge inn i ham - inntil den kledde seg i roseduft. Hvis jeg ble utsatt for samme livskur, og hvis jeg var sårbar for slike duftgifter, ville jeg ha strøket med hundrevis av ganger hver eneste dag i flere tiår". En forbytting fant sted på Røde Kors' fødeklinikk den dagen vår rosedyrker kom til verden. Sine første år tilbrakte han hos en jødisk familie som kalte ham Jacob, mens hans unaturlige bror, den mørkhårede, egentlige Jacob, var opphav til tvil om den blonde morens troskap. Da feilen oppdages fem år senere, blir de to guttene prompte ekspedert til hvert sitt biologiske opphav og gis sitt opprinnelig tiltenkte navn. Den blonde morens ære gjenopprettes, men hennes kjærlighet synes forduftet. Begge guttene skal måtte bøte for feilen livet igjennom; Jacob blir poet og finner seg mer eller mindre til rette blant kunstnere av ymse slag, mens vår mann vier sitt liv til rosedyrking, på konstant søken etter det perfekte eksemplaret. Men en fullkommen rose kan fort bli skjebnesvanger, og da gartneren får myndighetene på nakken, må han pakke sine hundre tusen roser og dra i eksil.

"Roseromanen" er en fortelling om opphav, om å elske det som aldri kan fastholdes, og om rosedyrkingens lykksalighet.

268 pages, Hardcover

Published January 1, 2019

About the author

Øyvind Berg er en norsk lyriker, dramatiker, skuespiller og oversetter. Berg har mellomfag i filosofi og litteratur samt studier i egyptologi fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
Berg debuterte med diktsamlingen Retninger i 1982.
Hans forfatterskap inneholder både lyrikk, drama og gjendiktninger.
Han er også en av drivkreftene i teatergruppen Baktruppen.

Reviews

[M.V. · Rating 3 out of 5]

Veldig norsk, samtid 2000-2020. Hadde en annen forfatter prøvd seg på dette hadde det aldri gått, man kan ikke tro annet enn at den ble skrevet med en viss selvnedsettelse. Hvor seriøs var forfatteren da han begav seg i vei med over 200 sider gjentakelser om gener, blomster, renvasking av klisjeer, jødedom og Donald Duck? Den var vanskelig å gidde å lese, men noen av avsnittene er imponerende. Det beste med hele greia er når Keysers kjefter på hovedpersonen for å gi plantene for store potter. Hadde hele boken båret mer preg av å følge seg selv opp slik som den scenen, i stedet for at så mange deler av historien var som stebarn for hverandre, hadde dette vært... Bedre.

Irriterende på nippet til noe, irriterende tilbakeholdt. Litt for ubestemmelig.

[Jørgen Lien]

Representerer «Sakprosa. Om penger, poesi og politikk» (2023), som ikkje finst i databasen. Særleg verdt å lese for umistelege korrigeringar I Handke-debatten.

[Pål Halum · Rating 4 out of 5]

En meget vakker og velskrevet bok. Heller vel mot 4 stjerner pluss.