What do you think?
Rate this book
Språket som vart norsk - Språkhistorie frå urnordisk til 1800-talet
Ei kortfatta, engasjert innføring i språkhistoria frå urnordisk til 1800-talet.
Denne boka fortel historia om språket me kallar norsk. Ho byrjar på eit tidspunkt då det slett ikkje er opplagt at det var same språket som me snakkar i dag, og fylgjer det fram til 1800-talet og dei tradisjonelle dialektane. Forfattaren gjev ei innføring i språkhistorie som fagdisiplin, korleis me kan finna ut noko om eldre språk, og korleis språkhistoria kan forklara trekk ved moderne norsk.
Framstillinga fylgjer hovudlinene i utviklinga av både skrift og tale, med ekstra vekt på gamalnorsk og språket i den norrøne litteraturen, og mellomnorsk, då mange av endringane til dei norske dialektane skjedde.
Boka er studentvenleg med gode forklaringar av sentrale omgrep, refleksjonsspørsmål og ei rekkje tekstdøme. Dimed høver ho godt som pensum på emne i norsk ved universitet og høgskular.
Ivar Berg er professor i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han forskar på korleis norsk språk har utvikla seg gjennom historia og underviser i bl.a. språkhistorie, grammatikk og dialektar. Berg har gjeve ut ei rekkje vitskaplege artiklar om ulike sider ved norsk språkhistorie.
Denne boka fortel historia om språket me kallar norsk. Ho byrjar på eit tidspunkt då det slett ikkje er opplagt at det var same språket som me snakkar i dag, og fylgjer det fram til 1800-talet og dei tradisjonelle dialektane. Forfattaren gjev ei innføring i språkhistorie som fagdisiplin, korleis me kan finna ut noko om eldre språk, og korleis språkhistoria kan forklara trekk ved moderne norsk.
Framstillinga fylgjer hovudlinene i utviklinga av både skrift og tale, med ekstra vekt på gamalnorsk og språket i den norrøne litteraturen, og mellomnorsk, då mange av endringane til dei norske dialektane skjedde.
Boka er studentvenleg med gode forklaringar av sentrale omgrep, refleksjonsspørsmål og ei rekkje tekstdøme. Dimed høver ho godt som pensum på emne i norsk ved universitet og høgskular.
Ivar Berg er professor i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han forskar på korleis norsk språk har utvikla seg gjennom historia og underviser i bl.a. språkhistorie, grammatikk og dialektar. Berg har gjeve ut ei rekkje vitskaplege artiklar om ulike sider ved norsk språkhistorie.
- GenresLanguage
144 pages, Paperback
Published September 2, 2019
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 4 of 4 reviews
May 24, 2021
En lettlest og fin introduksjon til norsk språkhistorie. Ivar Berg begynner med begynnelsen, urnordisk, og tar for seg utviklingen frem til i dag. Boka er delt inn 6 kapitler: 1. Kva er språkhistorie? 2. Dei eldste tidene. 3. Gamalnorsk. 4. Mellomnorsk: frå gamalnorsk til dialektene.
5. Inn i nytida. 6. Språket som vart norsk.
På slutten er tre vedlegg som gir en kort innføring i fonologi, morfologi og syntaks for de av oss som ikke er språknerder.
Boka inneholder en kort gammelnorsk grammatikk som Berg gjør bruk av som utgangspunkt til å diskutere de senere språkendringene. Boka tar også for seg hvordan den politiske historien og kontakten med utlandet fører til endringer i både talemål og skriftspråk.
Majoriteten av kapitlene inneholder i tillegg lesestykker på originalspråket. Berg har gjort et originalt utvalg her. De fleste som skriver om norsk språkhistorie faller naturlig nok for fristelsen å bruke den islandske sagaskatten når de skal gi eksempler. Berg prøver så godt han kan å finne eksempler fra norsk område: Gamalnorsk homiliebok, Didrikssoga, Kongsspegelen og Landslova.
Litt Snorre blir det dog allikevel.
I kapittelet om mellomnorsk gjengir han den første balladen som ble nedskrevet i Norge (ca. 1400) – 400 år før den systematiske innsamlingen av balladene:
Ek vil nu firir guði klaga
at ek skal brott frá minni kæru fly
ek syrgir þat bæði nætr ok daga
Þat virði þann herra firir ovan er sky
hon hevir mik jattat sina tru
ek kærir þat firir guði ok várri fru
má ek ei koma til hennar nu
bryst havr hon sem falken hviti
vaxen rett sem kjosa vill
finst ei venari i þetta ríki
so segir min hugr ok hjartat til
hon havr gevit mer eit leynilegt sár
ek kendist eigi meðr þat fyr enn i ár
ek ventir ek skjott til døðans gar
vildi hon mina sorg firir enda
so þeim eld i frá minu hjartano venda
sjolv er hon meistari utan enda
Boka er ellers full av interessante opplysninger og "samtalestykker". For eksempel får vi vite at det første tilfellet av sin-possessiv i skrift dukker opp i Trondheim i år 1500: «Vort elskelige capitel sit insigle».
Den siste gang ordet norrønt ble brukt om norsk er i en kilde fra 1436. Da oversettes et latinsk brev fra Henrik VI av England: «sem vi letom sidhermeir vendæ i noreno»
Den første gang navnet «norsk» brukes om språket er i Marstrand i 1486. Da ankommer et skip byen og ombord var en tolk som kunne «bode norske och tyske»
Boka anbefales til alle som ønsker å lære mer om temaet.
5. Inn i nytida. 6. Språket som vart norsk.
På slutten er tre vedlegg som gir en kort innføring i fonologi, morfologi og syntaks for de av oss som ikke er språknerder.
Boka inneholder en kort gammelnorsk grammatikk som Berg gjør bruk av som utgangspunkt til å diskutere de senere språkendringene. Boka tar også for seg hvordan den politiske historien og kontakten med utlandet fører til endringer i både talemål og skriftspråk.
Majoriteten av kapitlene inneholder i tillegg lesestykker på originalspråket. Berg har gjort et originalt utvalg her. De fleste som skriver om norsk språkhistorie faller naturlig nok for fristelsen å bruke den islandske sagaskatten når de skal gi eksempler. Berg prøver så godt han kan å finne eksempler fra norsk område: Gamalnorsk homiliebok, Didrikssoga, Kongsspegelen og Landslova.
Litt Snorre blir det dog allikevel.
I kapittelet om mellomnorsk gjengir han den første balladen som ble nedskrevet i Norge (ca. 1400) – 400 år før den systematiske innsamlingen av balladene:
Ek vil nu firir guði klaga
at ek skal brott frá minni kæru fly
ek syrgir þat bæði nætr ok daga
Þat virði þann herra firir ovan er sky
hon hevir mik jattat sina tru
ek kærir þat firir guði ok várri fru
má ek ei koma til hennar nu
bryst havr hon sem falken hviti
vaxen rett sem kjosa vill
finst ei venari i þetta ríki
so segir min hugr ok hjartat til
hon havr gevit mer eit leynilegt sár
ek kendist eigi meðr þat fyr enn i ár
ek ventir ek skjott til døðans gar
vildi hon mina sorg firir enda
so þeim eld i frá minu hjartano venda
sjolv er hon meistari utan enda
Boka er ellers full av interessante opplysninger og "samtalestykker". For eksempel får vi vite at det første tilfellet av sin-possessiv i skrift dukker opp i Trondheim i år 1500: «Vort elskelige capitel sit insigle».
Den siste gang ordet norrønt ble brukt om norsk er i en kilde fra 1436. Da oversettes et latinsk brev fra Henrik VI av England: «sem vi letom sidhermeir vendæ i noreno»
Den første gang navnet «norsk» brukes om språket er i Marstrand i 1486. Da ankommer et skip byen og ombord var en tolk som kunne «bode norske och tyske»
Boka anbefales til alle som ønsker å lære mer om temaet.
August 13, 2020
Denne boki var ei greid nog innføring i målet frå urnordisk til norsk på 1800-talet. Det vert berre tri stjernor av di det er litt lite rein språkhistorie i boki, det er ein del innføring i grammatikken i gamalnorsk, men helder lite um dei språkhistoriske tilhøvi. Elles hadde eg vona å få læra noko djupare um millomnorsk.
Det er elles ein del som vert noko upresist, til dømes når han skriv um analogi, dreg han verbet «svida» fram som døme. Her skriv han det er analogi med språksystemet elles når mange finn på å bruka «svidde» i staden for «svei(d)». Det kan for so vidt vera rett, men i moderne norsk er «svida» tvo verb, der det eine er lint og transitivt med fortidsformi «svidde», medan «sveid» er sterkt og intransitivt. Her skulde ein tru eine kann smitta yver på hitt verbet. Me ser det same i «hengja» (lint og transitivt, fortid «hengde») og «hanga» [etter 2012: «henga»] (sterkt og intransitivt, fortid hekk/hang). Her gjeng det stundom hin vegen: Folk finn på å segja / skriva: «Han han jakka på knaggen». Det er openbert ei samansmelting med hitt parverbet og ikkje analogisk med språksystemet elles. Og det tykkjer eg burde vore drege fram for «svida» ogso.
Elles er det diverre openbert at boki ikkje er korrekturlesi, det er skrivefeil på snart kvar onnor sida. Men det skal segjast at eg fann berre éin kommafeil.
Det er elles ein del som vert noko upresist, til dømes når han skriv um analogi, dreg han verbet «svida» fram som døme. Her skriv han det er analogi med språksystemet elles når mange finn på å bruka «svidde» i staden for «svei(d)». Det kan for so vidt vera rett, men i moderne norsk er «svida» tvo verb, der det eine er lint og transitivt med fortidsformi «svidde», medan «sveid» er sterkt og intransitivt. Her skulde ein tru eine kann smitta yver på hitt verbet. Me ser det same i «hengja» (lint og transitivt, fortid «hengde») og «hanga» [etter 2012: «henga»] (sterkt og intransitivt, fortid hekk/hang). Her gjeng det stundom hin vegen: Folk finn på å segja / skriva: «Han han jakka på knaggen». Det er openbert ei samansmelting med hitt parverbet og ikkje analogisk med språksystemet elles. Og det tykkjer eg burde vore drege fram for «svida» ogso.
Elles er det diverre openbert at boki ikkje er korrekturlesi, det er skrivefeil på snart kvar onnor sida. Men det skal segjast at eg fann berre éin kommafeil.
May 4, 2020
God introduksjon til norsk språkhistorie, god nynorsk, og fine primærtekster.
June 18, 2020
Ei flott og lettlest innføring i norsk språkhistorie.
Displaying 1 - 4 of 4 reviews