Revolusjonens Barn - Politiske utopiers makt i Norge: Venstresiden mellom demokrati og diktatur 1911-2018

by Stéphane Courtois, Torgrim Titlestad, Frode Fanebust

Det er skrevet mange nødvendige og innsiktsfulle bøker om den norske høyresidens flørting med og tilslutning til antidemokratiske og totalitære ideer siden mellomkrigstiden. Men det finnes hittil ikke noe tilsvarende populært verk som fokuserer på venstresidens nærhet til diktaturets totalitære tankeganger og praksis. Den boken du nå holder i hånden gir en slik innfallsvinkel. Vi bør nå aktivt og pågående belyse fortiden ut fra vår samtids kildemessige forutsetninger, og vi må kunne se de fortidige parallellene til vår egen tid: totalitære ideologier og tendenser truer vår alles frihet og menneskeverd, om de kommer fra fascisme, sosialisme eller islam. Vi bør særlig fokusere på utopienes nærmest religiøse makt over politikken - med deres katastrofale resultater når sannhet og sunn fornuft blir tilsidesatt eller fortiet. Ellers kan man ikke lære noe av historien. Den som imidlertid kan sin historie vil gjenkjenne blodsporene fra totalitære og antidemokratiske ideer og samfunn. Og i sannferdig historiekunnskap ligger en grunnleggende forutsetning for å sikre en demokratisk rettsstat i fremtiden. Dette verket er blitt til etter flere års arbeid med seminarer og drøftelser mellom forfatterne siden 2013. Professorene Stephane Courtois og Antonio Elorza er begge kjente europeiske historikere med relevant bakgrunn for denne boken. Courtois er mest kjent, grunnet hans bestselgerverk. Kommunismens Svartebok fra 1999.

323 pages, Paperback

Published January 1, 2019

Reviews

[Jon Salte · Rating 3 out of 5]

Litt ujevn prosa. Men godt og grundig innhald om diktaturelskande venstresida. Mykje var kjent, men interessant å få påminning om sverminga for totalitarisme og "demokratisk sentralisme", også blant AP-nestorar.

Artig take away er samrøret mellom NKP og SV/SF, som langvarige sovjetapologetar. Og så det faktum at AKP (m-l) faktisk blei de-facto for NATO etter at Mao delte verda opp i tre sfærer. SV forblei antiamerikanske NATO-motstandarar til dei siste tiders noko motvillige aksept.

Siste kapitla blir debattinnlegg mot totalismen (som blir sett opp som ein begrepsmessig slektning av totalitarisme) i islamismen, som langt overgår høgreekstremismen i oppslutning i Noreg, i følge Fanebust. Her er hovudtesen at venstresida, men også H og KrF let seg forblinda av 90-talets multikulturalisme, blinde for dei antiliberale elementa frå islam. Dei 6 åra som har gått sidan denne boka kom ut har endra "overton-vinduet" såpass at Fanebust ikkje framstår så kontroversiell lenger. Etter blant andre Abid Raja sin kritikk mot veksande illiberal islam i Vesten, er det ikkje så aparte i offentlegheita lenger.