Kroppen er en morder

by Kitty Byng

Kroppen er en morder er en innstendig granskning av livet vi har og livet vi lager.

Nina og Kitty er gift og står midt i livet. Når Kittys mor blir syk, innser Kitty at tiden også rammer hennes kropp. Ønsker de å få barn, bør de begynne nå. De klikker seg inn på et nettsted og ser på donorprofiler. Kitty er høy og hvit, Nina er lav og brun. Kan kroppen til Kitty i det hele tatt bære frem et barn?

368 pages, Hardcover

Published January 31, 2020

Reviews

[Mariethethird · Rating 4 out of 5]

Jeg har støtt på utallige historier med åpen slutt i det siste og noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Ofte så stopper vi ikke opp og ser tilbake før vi er over prosessen, derfor var det uvant og ubehagelig å ikke skulle få vite at "ting ordner seg" før vi ser tilbake på hva vi har vært gjennom. Allikevel er det dette ubehaget som gjør at det fungerer så godt, samtidig som at vi blir etterlatt uten å få svar. (Eller får vi svar? Revn, sy, revn, sy? Er det et frampek på hva som ligger utenfor rammene til boken?)

"Man ser ikke en vind. Man bare merker den og konsekvensen av den, og man merker det best hvis man har motvind. Medvind kjenner man ikke."

Boken kunne ikke vært mer kontroversiell om den prøvde, samtidig som at temaene flyter lett og ikke gir noen bestemte svar på spørsmålene som stilles. Fra homofili, bioteknologi og rasisme til aldring, barnehageopptak og hvor smertegrensa går på ting som utfordrer deg i livet.
Jeg elsket hvor ærlig boken var og turte å si ting som kan være tabu. Jeg er litt uenig i beskrivelsen om at det er en kjærlighetshistorie. Jeg ser mer på den som et testament til vår generasjon. En bok som legger seg inn i historien i takt med bioteknologiloven og kampen mot rasisme.

[Katarina · Rating 3 out of 5]

Lånte med meg denne boken fra biblioteket fordi jeg utifra tittelen trodde det var sakprosa om enten kreft eller autoimmune sykdommer, men fant for ut at det var en roman (noen det også står med capslock på coveret av boken🙃). Denne ROMANEN handler da altså om et par som skal bli gravide med donor og assistert befruktning. Synes det var spennende å lese om hvordan assistert befruktning foregår og hvordan hovedpersonen opplever dette. Tror den hadde falt litt mer i smak visst jeg har gått gjennom/skulle gått gjennom noe lignende i fremtiden. Men når man er for uoppmerksom til å legge merke til info som står i capslock, har jeg konkludert med at den livsepoken utsetter jeg et par år til.

[Frøydis Sund · Rating 4 out of 5]

Gode tanker og diskusjoner om å få barn, eller prøve å få barn. Mye bedre og flere perspektiv belyses enn i de andre tilsvarende bøkene jeg har lest.

[Thea Trøen Bjertnes · Rating 4 out of 5]

Dette er en roman som jeg ble fascinert av. Jeg savna kanskje en mindre tvetydig slutt.

[Adrian]

Til tider ganske god men krampemillenialsk om skeiv fertilitet og infertilitet

[Lililyanana · Rating 3.5 out of 5]

Forholdsvis lite handling og en åpen slutt der ingen røde tråder blir samlet. Noen andre skriver at boka kunne ikke være mer kontroversiell om den prøvde, men den opplevdes for meg som nesten forskynende politisk korrekt og tamt? Heller ikke beskrivelsen som kjærlighetshistorie kjenner jeg ingen etter å ha lest ferdig boka - jeg får nesten inntrykk av at Kitty og Nina er fjernet for hverandre og egentlig misfornøyde i forholdet og holdes sammen av babyprosjektet. Det slo meg nå som litt rart at Kitty drikker øl med venner og røyker gjennom hele boka mens hun hele tiden stresser over å gjøre alle mulige kostholds og livsstilsvalg "riktig" for å best mulig sjanse for å bli gravid og holde på graviditeten. Kanskje en bok som er mer spennende for leseren som ikke kan så mye om hvordan man går frem for få barn som lesbisk i Norge. Ikke at hovedpersonen egentlig er lesbisk - Kitty er gift med Nina og er visst bifil men sier til folk at hun er lesbisk for å "unngå spørsmål" og "gli bedre inn". Når så mye annet i boka drøftes så synes jeg det var rart at det å velge å "være i skapet" som bifil ikke var noe som ble drøftet som alt annet Kitty tenker på. Passasjen på side 299 var forståelig men opplevdes samtidig umodent: "En gang bestemte jeg meg for å gå ut av bobsleden min, da jeg ville bli lesbisk barista i stedet for psykolog. Er det ikke ganske dumt å kaste bort en 7-årig utdanning? sa folk. Den er 5-årig, sa jeg. Du tjener ikke mye som barista, sa de.

Men jeg ville inn i det lesbiske miljøet, et miljø med kruseduller, så jeg kunne få skeive venner og treffe en kjæreste, og det skjedde ikke med en åtte til fire jobb i psykiatrien. Den sto mer i veien...." Det har vel levd mange kvinner som har klart å kombinere å stå i full jobb, være profesjonsutøvende psykolog og være lesbisk? Selvfølgelig er dette en fiktiv persons umodne tankegang men skal vi tilbake til 1950-tallet der lesbiskhet ble sett på som en tilstand uforenlig med visse yrkesvalg? Jeg leste i hvertfall siden og ble ganske irritert. Men kanskje bør jeg heller ha plukket opp resonnement for å bruke selv som absurd forklaring på hvorfor jeg ikke fullførte profesjonsstudiet i psykologi.

[Kathrine Bruflot · Rating 5 out of 5]

Denne boka rørte noe i meg, kanskje spesielt fordi jeg har vært gjennom en liknende prosess selv, og fordi det er en kjærlighetshistorie mellom to kvinner. Boka var både god og vond å lese, og den var vanskelig å legge fra seg.