Jump to ratings and reviews
Rate this book

Noen ganger er jeg redd. Historier om angst.

Rate this book
Jannecke Weeden (42) har vært redd siden barndommen. Angsten slipper ikke taket, og 11. januar 2018 fikk hun et angstanfall mens hun ble intervjuet på direkte-tv på God Morgen Norge. I stedet for å forsøke å skjule det, valgte Jannecke å fortelle hva som skjedde med henne. Responsen etterpå var enorm, etter et døgn hadde hun mottatt over tusen meldinger fra folk over hele landet som kjente seg igjen i det hun beskrev. I denne boken snakker Jannecke med mennesker i ulike jobb- og livssituasjoner om engstelser og frykt som de fleste kan kjenne på i løpet av et liv. Angst for ikke å strekke til, angst for å snakke foran folk, angst for å dø, angst for å gå ut av boligen sin. Hvordan møter folk sine utfordringer, og når bikker det over til at livet blir for mye å håndtere, og at frykten tar helt overhånd? I Noen ganger er jeg redd fortelles historiene med et sterkt ønske om at hver leser skal føle seg litt mindre alene.

197 pages, Hardcover

Published October 1, 2019

2 people are currently reading
56 people want to read

About the author

Jannecke Weeden

2 books1 follower

Ratings & Reviews

What do you think?
Rate this book

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
23 (16%)
4 stars
65 (47%)
3 stars
34 (24%)
2 stars
12 (8%)
1 star
4 (2%)
Displaying 1 - 12 of 12 reviews
Profile Image for Heidi Holtan.
138 reviews22 followers
September 2, 2022
Fint å lytte til en historie om angst. Men språket var ikke helt topp; så er jeg faktisk såpass smålig her i min mugne, slitte sokkel leilighet jeg leier - at det er faktisk litt vanskelig å føle sympati med såpass privilegerte mennesker. Skillet et enormt. Hus, hytte, ferie med fly og hotell, guilty pleasure er å kjøpe seg splitter ny, stor bil, stort nettverk, stødig barndom,stor familie. Jada, det er klart deres angstsanfall er ikke mindre krevende enn våre. Men føler meg fortsatt alene fordi du lever ikke som meg. Men som sagt så er det veldig smålig av meg. Vet det.
Profile Image for Vivi Renate Audsdotter.
411 reviews20 followers
February 3, 2020
Alt trenger ikke å være informative selvhjelpsbøker, av og til er det fullstendig nok å lese andres historier - enten man kjenner seg igjen eller ei.
138 reviews
February 13, 2022
"Viss du snakker sier du ting du allerede vet. Men viss du lytter kan det være du lærer noe nytt."

Denne boken føles som en gave. Den er viktig, ærlig og morsom (se sitater nederst). Jeg har selv hatt angst i over 20 år (måtte ta et par ekstra pust etter jeg regnet det ut), og trodde i flere år at jeg kunne bli helt frisk. Det var så mange historier om folk som hadde overvunnet angsten og som nå levde Et Helt Vanlig Liv.

"Slik kom jeg meg gjennom den vanskelige perioden!" Good for them, men det er også viktig å si "slik lever jeg i den vanskelige perioden".

Jeg vet nå at angsten min, mest sannsynlig, ikke er noe som kommer til å forsvinne. Som Jannecke sier, vi må lære å leve med den. Godta den, og gjøre det beste utav det. Selvom angsten ikke forsvinner for godt, så kan den forandre seg og oppføre seg forskjellig, og i perioder ikke påvirke hverdagen like mye.

"Let everything happen to you: beauty and terror. Just keep going. No feeling is final." Rainer Maria Rilke

Boken har fine og sårbare historier fra mennesker som lever med angst og fra mennesker som levde med angst. Det er vonde opplevelser de deler, men paradoksalt gjorde det meg skikkelig godt å høre denne boken.


Lo høyt av disse:


"... Dette er folk som meg. Som kan våkne glade opp på morgenen [...], så kjenner vi plutselig at det snører seg fast i halsen på vei ut av døra for å kjøpe en yoghurt. Og må bli sittende igjen i leiligheten og lengte etter meieriprodukter."

"Jeg lider ikke av vrangforestillingen om at det er kult å sitte å angste bak i en buss."
Profile Image for benita.
648 reviews63 followers
June 12, 2021
Jeg plukket opp denne da jeg opplevde ubehag og at jeg var ukomfortabel med hvor jeg befant meg. Hvor var det? På mitt eget soverom. Et sted hvor jeg nylig hadde bestemt var en trygg sone for meg. Jeg gikk bort til bokhylla med musikk på ørene og kikket gjennom noen bøker. Bøker pleier på å roe meg ned, da disse har en positiv innvirkning på meg. Noen ganger er jeg redd. Historier om angst. ble jeg sittende med på gulvet og leste den ferdig, noe som føltes ut som på et blunk. Midt på natta. Å sitte på gulvet er jeg kjent med da dette er et sted jeg tyr til da jeg har angst, spesielt om natta. Det er noe som er komfortabelt med å sitte eller ligge på gulvet i et kaldt rom for å få tilbake virkeligheten. Det hjelper også å la tårene renne og trekke pusten dypt, ellers blir jeg svimmel.

''Jeg trenger ikke se noen ville dyr, men panikken kommer allikevel. Kroppen min blir fryktelig redd uten å egentlig ha noe å være redd for. Det er som om jeg blir redd for min egen kropp og dens reaksjoner. Den naturlige frykten bare slippes løs, uten at jeg har noe å løpe fra - eller noe sted å løpe til. Ofte kjennes det mest som et ubehag man ikke kan rømme fra. Det er en følelse av å ikke ville være i min egen kropp.''


Angsten min angriper skuldrene mine så jeg blir anspent, og der kommer hodepinen fra. Jeg blir stille og vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Det er som om kroppen opplever frys, noe som blir beskrevet i denne boken som en av de fire F-ene: Fight, flight, freeze or faint. Det angsten min også har laget er at jeg ikke klarer å spise rundt folk. Dvs. at jeg kan ikke fordra spiselydene maten lager når jeg spiser. Det føles ut som folk kommer til å synes det er ekkelt, at jeg må spise fortere, ha på lyd feks TV eller musikk, at når folk går ut av rommet stapper jeg i meg maten og drikker så mye jeg klarer før de kommer tilbake. Dette er slitsomt. Selv når jeg har forklart dette, fortsetter angsten min med at ''Folk kan høre deg!'' og ''Æsj, hør så ekkel lyd!''. Jeg har slitet med angst så lenge jeg kan huske, og jeg gikk hos psykolog pga mobbing som skjedde på barneskolen, og nå i senere tid startet jeg i terapi i 2020. Det hjelper å nøste opp i alt det huet tenker på. Det hjelper å sette ord på følelsene. Og det hjelper at en annen person lytter og gir råd og veiledning. Gjennom terapi blir jeg også utsatt for eksponeringsterapi som skal hjelpe med å spise rundt folk; ikke la angsten vinne. Det går sakte, men jeg skal klare det. En dag av gangen.

''De aller fleste jeg møter er jo reale og viser forståelse, men jeg ser også hvor fort noen kan skifte om og vise sine mindre forståelsesfulle sider. Da åpenbarer de at de kanskje ikke egentlig helt har tatt innover seg hva jeg faktisk strir med. Alt kan være tipp topp - helt frem til min sykdom rammer dem. Når jeg ikke orker å komme i deres bursdag eller forlater en middag de har laget. Når de føler at mitt ubehag blir viktigere enn dem. Da kan det komme vonde setninger.''


Gjennom terapi ble jeg fortalt at jeg sliter med sosial angst. Og det kan være så mangt. Vi sliter alle med angst på forskjellige måter, så min angst kan være helt annerledes enn deg selv eller en person du kjenner. I denne boken følte jeg meg sett. Jeg synes Jannecke Weeden er åpen og ærlig om sin angst, og det er dette som gjør boka så utrolig bra. Historiene om forskjellige menneskers angst, og fra pårørende sitt synspunkt, gjør boka enda sterkere. Som sagt, utarter angst seg på forskjellige måter.

(...) ''Nytt år, nye muligheter.'' Jeg har fortsatt til gode å oppleve at det skjer noe magisk rundt midnatt ved inngangen til et nytt år. (...) Jeg håper at nye muligheter dukker opp på en helt vanlig tirsdag.''


Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale, både for deg som sliter med angst og til deg som enten kjenner noen som sliter med angst eller vil vite mer.

''Noen ganger er jeg nemlig redd, uten at jeg helt vet hvorfor.''


4/5
Profile Image for Marlenesabine.
198 reviews11 followers
July 13, 2020
3.5
Kanskje den mest forståelige boka skrevet om angst noensinne? En problematikk jeg kan ha vansker med å forstå, fordi jeg sjeldent kjenner på det selv av slik karakter som beskrevet for menneskene her. Denne boka trengte jeg å lese!
Profile Image for Helle Heiestad.
4 reviews
August 22, 2020
Viktig bok! Dønn ærlig med historier fra ikke bare Jannecke selv, men også fra egen kjæreste som beskriver utfordringene med det å være «pårørende» til en med angstlidelser. Også historier fra andre med samme lidelse som gir god forståelse for at enhver person opplever angst forskjellig.
Gir tre stjerner fordi bokens litterære kvaliteter ikke er på nivå med andre med flere stjerner.
Anbefaler dog boken!
97 reviews
October 11, 2020
Vond å lese for oss som har styggen på ryggen, en nisse på lasset, eller en gjedde liggende i sivet.
Ufattelig god å lese for man ser at man ikke er alene, fordi Jannecke vet, og fordi historiene hun har fått fra andre beviser det. Takk for denne boka!
Profile Image for Ida.
68 reviews5 followers
December 15, 2019
Jeg skulle ønske den var lengre, og gikk enda mer i dybden.
Profile Image for Kine Albrigtsen.
498 reviews37 followers
December 9, 2019
Denne. Jeg får et nytt håp og en ny tro på at jeg fortsatt må gjøre alle de tingene jeg er så innmari redd for.

Så mange voksne mennesker med jobb og hverdag som også er redde. Vi må leve med det, men mer åpenhet og aksept for angst kan hjelpe på. Takknemlig for at du har skrevet denne boka, Jannecke.
Displaying 1 - 12 of 12 reviews

Can't find what you're looking for?

Get help and learn more about the design.