Journalist og forfatter Ina Strøm skriver nært, engasjerende og befriende ærlig om sine forsøk på å forstå japanerne og å passe inn i et land som på så mange måter er fjernt fra Norge. Japans fengslende historie flettes elegant inn teksten, og handlingen forflytter seg parallelt fra sør til nord og fra urtid til samtid.
Ina Strøm er utdannet journalist og har en bred erfaring fra media, blant annet fra ulike redaksjoner i NRK. Hun har vært praktikant ved Norges ambassade i Tokyo og reist jevnlig til Japan.
Får så lyst til å reise tilbake til Japan, men kanskje enda mer lyst til at Ina Strøm skal ta seg 200 turer til og klemme ut en bok til. Fin reiseskildring, har akkurat den blandingen av fakta/historie og anekdoter/følelser jeg liker så godt.
Sagt det før og sier det igjen, en velskrevet reiseskildring er noe av det jeg koser meg aller aller mest med 🍣🍡🇯🇵
Ina Strøms 'En japansk vår' tar deg med på en fortryllende reise gjennom det mystiske Japan. Som leser ble jeg umiddelbart fanget av forfatterens lidenskapelige beskrivelser og nysgjerrighet overfor Japan.
En av bokens sterkeste sider er Strøms evne til å skape en atmosfære som gjør at man føler seg som om man er til stede i Japan. Hun beskriver landets vakre landskap, blomstrende kirsebærtrær, historiske templer og travle gater på en så levende måte at man nesten kan kjenne duftene og høre lydene. Hennes personlige opplevelser og møter med lokale innbyggere gir også et autentisk innblikk i japansk hverdagsliv og gjestfrihet.
Boken er grundig forsket og inneholder mange interessante fakta om Japan. Strøm klarer imidlertid å presentere informasjonen på en måte som er tilgjengelig og engasjerende - uten å drukne i detaljer. Hun balanserer godt mellom å formidle historisk kunnskap og å dele sine egne refleksjoner og inntrykk. Denne blandingen skaper en god dynamikk som gjør at boken aldri føles kjedelig eller tung. Strøm utforsker japansk mytologi og legender på en fascinerende måte, og viser hvordan disse fortsatt påvirker japansk samfunn og tenkemåte i dag.
Strøms entusiasme og kjærlighet for landet skinner igjennom på hver side, og man blir nesten revet med av hennes eventyrlige fortellinger.
Samlet sett er 'En japansk vår' en bok som anbefales på det sterkeste for alle som er interessert i Japan, enten man planlegger en reise eller bare ønsker å lære mer om landets rike kultur og historie. Nå gleder jeg meg bare mer til å reise til Japan!
Interessant og underholdende om Japan og japansk kultur. Det er virkelig et komplekst land (altså, hvilket land er vel ikke det, men du skjønner hva jeg mener); Japan er full av nydelige, spennende, tiltrekkende tanker og skikker. Samtidig er det på noen områder fryktelig gammeldags og ikke særlig appetittlig. Men; en dag må jeg få reist dit, og oppleve det selv. Spørsmålet er om jeg tørr på grunn av mulig gigant-jordskjelv … we’ll see. Har hvert fall veldig lyst til å besøke stationery-butikkene (viet lite/ingen tid i boka, men like fullt på min radar) og et av de mange naturområdene.
Det skrives svært få bøker på norsk om japansk kultur og samfunn, så "En japansk vår" er et kjærkomment bidrag.
I Ina Strøms forrige Japan-bok, "Alt dette er Tokyo" (2018) var forfatterens rike fotografiske materiale et vesentlig bærende element. I denne utgivelsen begrenser illustrasjonene seg til noen få fotografier av varierende kvalitet i innledningen til hvert kapittel. Boken hadde fortjent å løftes med et mer omfattende og gjennomarbeidet billedmateriale. Den bærer til dels preg av å ha vært et hastverksarbeid fra forlaget - trolig med tanke på utgivelsen i forkant av Tokyo-olympiaden, med den media-oppmerksomhet og salg det ville kunne ha medført.
Boken er i hovedsak basert på en rundreise i Japan forfatteren foretok i 2019. Reiseruten begrenser seg overraskende nok til den japanske hovedøya (Honshu), med unntak av en avstikker til den fjerntliggende sydhavsøya Ishigaki i Okinawa. Det innledende kapittelet om Ishigaki er på mange måter bokens beste, selv om relevansen for Japan-forståelse er begrenset.
Det er vanskelig å forstå hvorfor forfatteren har unnlatt å innlemme Kyushu i sin Japan-reise. Boken avsluttes med et raskt besøk på Hokkaido, mens den nordlige delen av Honshu ikke besøkes. Dersom forfatteren hadde tatt en tur innom Fukushima, og kanskje også Akita, ville det ha løftet boken og bidratt til et mer dekkende og interessant helhetsbilde av Japan. Ni av skildringens 12 reisemål er innen triangelet som defineres av storbyene Tokyo, Osaka og Kyoto. Dette valget er overraskende, gitt at forfatterens erklærte ambisjon var å «reise alene gjennom Japan på langs» og besøke steder «hvor turister sjelden drar» (s. 13).
«Japansk vår» er, i likhet med «Alt dette er Tokyo», en skildring som i vel så stor grad handler om forfatteren som om Japan. Til tider er forfatterens subjektive fokus berikende – andre ganger er det distraherende og får Japan til å vike i bakgrunnen som en kulisse for forfatterens ego. Eksempelvis forsvinner stedet hun besøker fullstendig i bakgrunnen i kapittelet om Hakodate, som domineres av en diffus beretning om møte med en venninne og utlegning om frustrasjoner rundt det «umoderne» japanske samfunnet.
Forfatteren skriver lett og til dels underholdende, i en frisk, ungdommelig språkdrakt. Hun er åpen og ærlig om eget ideologisk ståsted som feminist; det er bra. Boken bærer preg av ambivalens i forhold til japansk kultur og samfunn. Forfatteren elsker maten, estetikken og deler av høflighets-kulturen, men misliker bl.a. kjønnsroller og feminitets-idealer i Japan. Dersom forfatteren hadde satt eget verdigrunnlag i metodisk parentes, og utforsket hvordan det hun misliker ved Japan henger sammen med det hun elsker, kunne dette ha blitt en interessant dypkulturell tankereise. Kanskje Japan ikke er "gammeldags", men bare anderledes? Beklageligvis forholder forfatteren seg til Japan på samme måte som misjonærene gjorde når de forsøkte å omvende Japan til kristendommen: Selektivt fordømmende og samtidig beundrende, hellig overbevist om at egne grunnverdierer er overlegne og definerende for fremskritt og modernitet.
Ina Strøms beretning omfatter mye historiekunnskap og anekdoter, til dels fremstilt på en morsom og lærerik måte, selv om mye bærer preg av å være skummet fra Wikipedia. Bibliografien er pinlig tynn og kunne likeså godt vært utelatt.
Boken har et vakkert omslag, men typografi og layout i innmaten er trist og amatørmessig. Den burde vært utstyrt med et register omfattende person- og stedsnavn.
Oppsummert er dette en bra bok om Japan som kunne vært mye bedre med litt større innsats fra forfatter og forlag.
En personlig reiseskildring fra et (delvis) uvanlig sett med reisemål og opplevelser fra sør til nord i Japan. Det at Strøm prøver å gå litt utenfor opptråkkede stier tenker jeg gjør den spesielt interessant å lese dersom man selv har besøkt Japan og gjort den vanlige Tokyo-Kyoto-runden. Her er det en god del å lese om som de fleste ikke opplever på sin første tur til Japan og man får et mer nyansert og intimt bilde. Ønsker man derimot inspirasjon som førstegangsbesøkende til Japan ville jeg kanskje lett andre steder.
En annen anmelder har påpekt at forfatterinnen pga. sitt politiske ståsted har et ambivalent forhold til det japanske samfunnet og det er en del sammenligninger med Norge der Japan kommer dårlig ut.
Å sammenligne Norge og Japan blir egentlig rått parti for Japan med sine 120 millioner innbyggere og verdens tredje største økonomi har så uendelig mye mer å by på at det bare blir flaut. Når det er sagt er det hevet over enhver tvil at Norge er et mer egalitært land på alle områder man kan tenke seg. Dette er neppe fordi nordmenn er mer moralske enn japanere - det tror jeg et besøk til Japan vil kurere enhver illusjon om, for japanerne kaster ikke søppel på gata engang - men rett og slett fordi vi er et land med liten befolkning og store statlige inntekter i forhold til befolkning, noe som gjør det mulig å utjevne forskjeller med velferdsordninger. Man kan spørre seg hvor likestilte nordmenn ville vært uten f.eks. fødselspermisjon og subsidierte barnehager, og hvilket kolossalt prosjekt det ville være å innføre noe lignende i Japan. Derfor tenker jeg vi bør ha en viss ydmykhet i forhold til dette.
For en fest av en bok! «En japansk vår» av Ina Strøm er en fabelaktig reiseskildring om et forbløffende land. Strøm tar oss med til en 85 år gammel dame, med fem kjærester, som driver gård på øya Ishigaki, vi får bli med på det absurde og muligens livsfarlige renselsesritualet Naoi-Shinji, på en nydelig pilegrimsreise, badehus med varme kilder og massevis av andre kultur, mat og drikke-opplevelser. For en leser som egentlig kun kjenner Japan fra Kyotoavtalen om klima og Nagoyaavtalen om natur, var denne boka en strålende innfallsport til et fantastisk land jeg visste altfor lite om. Nå har jeg bare lyst til å sette meg på første fly og følge den samme ruta fra tropiske sør til det kalde nord som forfatteren tok i løpet av et par måneder i fjor vår. Særlig den pilegrimsruta synes jeg hørtes veldig spennende ut! Håper Ina Strøm fortsetter å skrive om Japan 🤩📚🇯🇵
Highly recommended! Made me fall in love with Japan and see it from a whole different perspective than what I’ve been exposed to otherwise! The author’s way of writing is absolutely brilliant and has a way of pulling you into her experience almost as if you are there yourself too.
Flott bok om Ina Strøms opplevelser i Japan. Hun har klart å fange øyeblikkene og forteller om dette med en morsom tone. Ingen reiseguide, men en morsom innføring i Japan