Denne boken måtte jeg naturligvis skaffe meg -- det er jo fortellinger om nordmenn; vi har alle et mer eller mindre aktivt forhold til R-estimatene fra Folkehelseinstituttet (jeg har til og med skrevet om disse, og om koronaprosessene, faglig); vi som er metodestatistikere verden over bruker det herlige programmeringsverktøyet R, om ikke hver dag, så hver uke; jeg er selv med på å lage en av de hundrevis av nye R-pakker som legges ut hvert år -- og, javisst, Arild Nyquist er en glimrende, en betagende, en mollstemt forfatter, med sin aldeles særegne stemme. Heia.
Jeg må jo også nevne *forsiden* på boken, som er gild & flott.
Jeg synes boken er ... perfekt, fra A til R og fra R til Å. Den *lukter* til og med perfekt, slik en bok fra 1977 skal lukte, den har kanskje stått på sin hylle, nokså ensom og nokså glemt, og plutselig funnet seg et antikvariat og så en kjøper, nemlig meg, da.
Den er jo tidvis morsom, som det heter, men hovedinntrykket, når jeg lytter til Arilds stemme, er det mollstemte, det faktisk triste, den såre gutte- og mannssjel, mannen som er litt eller ganske håpløs eller fortapt, han som ikke får det til, der drømmes og drømmes men livet matcher ikke helt, den mobbedes sjel.