På Gjengrodde Turstier er en roman om filosofen Gunnar og medisinstudenten Yrja, og deres liv i Theresesgate i Oslo. Om deres tanker om sjelen, og hvorvidt den finnes. Om den frie vilje og spørsmålet om Guds eksistens. Om flytende seksualitet og syntetiske stoffer. Om å løsrive seg fra barndomstro og kapitalismens manipulasjon. Om kjærlighet og evnen til å se verden fra en annens perspektiv. Om skam og skyld, om å velge abort før den tolvte uke, før den norske stat tar valget ut av deres hender.
Dette var kjipe greier. Jeg synes den forrige var morsom, men dette ble kjedelig, prøver å gripe over for mange ting, veeeeldig briefete-jeg-kan-så-mange-referanser. Klisjéfylt språk med flaue setninger som «kanskje finnes det noen stygge flekker i meg som burde blitt skrubbet bort med sterke vaskemidler». Det gåkke.