Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap − den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen − det er rus for å være.
Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med rus våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.
Svært interessant og godt skrevet bok om hvorfor vi ruser oss og hva som gjør rus til en såpass viktig del av livene våre. Inngangen og mye av det som har gitt boken oppmerksomhet i forbindelse med lansering er forfatterens feltarbeid på puber tidlig om morgenen (!). Det er et morsomt prosjekt, men i boken utgjør det totalt sett bare en liten del.
Det synes jeg er et fornuftig grep, fordi boken går i dybden på rusens stilling i samfunnet, både i en historisk kontekst, sosiologisk kontekst og rent helsemessig kontekst. Forfatteren har både en akademisk bakgrunn på feltet, i tillegg til at han har jobbet på et sprøyterom som gjør at han har en svært verdifull praktisk tilnærming til saken.
Blant tingene jeg setter pris på er at forfatteren evner å ta et skritt tilbake og reflektere over for eksempel hvordan vi velger rusmidler ut fra hvilket formål vi ønsker at rusen skal fylles (og da i hovedsak når det gjelder alkohol), mens man innenfor andre (ulovlige) rusmidler ikke har den samme muligheten og dermed er prisgitt et gjennomkriminalisert system for å i det hele tatt vite 100 prosent hva man ruser seg på.
Det er også gledelig at «Meningen med rus» ikke ender opp med å bli et legaliseringsmanifest, men slik jeg tolker teksten lar heller forfatteren anekdotene, empirien og den faglig funderte argumentasjonsrekken for nettopp meningen med rus tale for seg, uten at det blir Unge Venstre-stemning.
Hvis jeg skal si noe som tidvis irriterer meg over i boken, er passasjene hvor forfatteren skal understreke hvor normale ulike russituasjoner er, ved å lage noen i overkant langdryge eksemplifiseringer i form av historier fra livene til fiktive personer.
Om du etter å ha lese denne ikkje ser den uvitskapelege tilnærminga me som samfunn har til rus, då er du fastlåst. I tiår etter tiår har politikarar svimla rundt i rusen den harde linja mot rus gir oss.
Eit utvalgt sitat frå Hanna Kvanmo vil eg trekka fram. Under ei handsaming på Stortinget, då SV eigentleg skulle stemma i ei noko liberal retning. Ho ombestemte seg då KrFs Kåre Kristiansen viste seg å legga ei ennå strengare linje for dagen: "Jeg kan ikke være mindre i mot narkotika enn Kristiansen i KrF". Redsla for å framstå som "rustilhengar" har sørga for politikk som har øydelagt menneskers liv gjennom fornedring og straff framfor helsehjelp.
Den historiske tilnærminga er oppklarande for korleis samfunnet er blitt notorisk opptatt av sjølvrettferd og fordømming av rusbrukarar.
I første del er lesaren med på ei interessant reise, ved hjelp av eksempelfortellingar, i det meiningsfylte i rus. Altså: om ikkje det fanst meining i rus, ville jo eit fåtal gjort det.
Alkoholen, som elefanten i rommet, er også ypperleg belyst. Vil du få ned rusrelaterte problem, på fysisk, sosialt og samfunnsmessig plan? Få ned alkoholbruken.
En lett bok å fordøye som oppsummerer de fleste aspekter. Pluss for å ha med siste forskningen ang psykedelisk terapi og hvordan sosial inkludering kan fungere som medisin.
Meningen med rus er en bok om hvorfor vi ruser oss, hva vi forventer å få ut av rusen og hvorfor noen velger livet med rus istedet for livet uten rus.
Skjælaaen, som har skrevet doktorgrad om morgen-pils (hvor søker man om støtte for slike prosjekter?) har også jobbet på sprøyterom. Det kommer tydelig frem i boka hva hans ståsted er om rusdebatten, men det er på ingen måte belærende (annet enn hva en bok som denne skal være). Skjælaaen går igjennom forskjellige fiktive liv, som viser hvordan rus nytes av forskjellige personer, både lovlig og ulovlig, samt historier fra virkeligheten. Sterke historier fra sprøyterommene, fra personer som lever for ølen, hvordan en morgenpils kan være bedre enn alternativet, med mer. Dette er en godt begrunnet bok, som er svært viktig for diskusjonen som blir ført angående dagens ruspolitikk.
Vi burde ha fokus på å få straffen til å stemme overrens med skadeomfanget, fokusere på humanitære løsninger som gagner samfunnet og individet. Hvis vi likestiller alle stoffer, fra cannabis til heroin, vil dette kunne føre til mer bruk av de farligste stoffene. Hvis det er lik straff for cannabis og heroin, da er steget for å gå videre desto mindre. Man har allerede krysset alle grenser, bare med det første steget. Når man i tillegg har langere som selger alt, ukritisk og uten regulering, uten at noen vet hva som er i det dem selger, så dobler problemene seg. Dette er noe av problemet med dagens ruspolitikk og noen av grunnene til at bøker som dette er viktig. La oss håpe politikere ser bøker som dette og kan basere politikken videre på forskning, og ikke på "gammel vane".
en bra bok som stiller spørsmål jeg aldri kunne ha stilt meg sjølv. boka gir meningfult innsikt i hvorfor man trenger rus og hvordan har det de som er avhengige av dem. også har jeg kanskje funnet svaret på hvorfor jeg ikke har lyst på alkohol eller noe lignende.
Øystein nyansere en tematikk som for mange fremstår ukjent, men som de likevel har sterke formeninger om. Denne boken er et godt supplement til en utvidet forståelse av meningen med rus, både på individnivå og samfunnsmessig i historisk og nåtids-kontekst.
tankevekkende! opplysende! overraskende! tre adjektiver om denne bokji. likte veldig godt. anbefales til alle, helt uavhengig av eget forhold til rus. god bok. sterk fire stjerner for meg