15:25

by Aina M. Ertzeid

"Et dypt drønn. En vind farer gjennom rommet. Bygget løftes opp og faller ned igjen. Noe støter henne i magen. Det knaker ved vinduet. Et brak. Støv overalt, i munnen og halsen. Hun kan ikke se. Vondt i brystet. Hun får ikke puste. Er det gift? Gass? Dør hun nå? Hun åpner munnen, men det er ingen luft å trekke inn. Halsen er tett. Det svir. Hun får ikke luft. Nå dør hun".

I motsetning til de fleste i avdelingen er Agnes ferdig med ferieavviklingen for i år. Hun har vært på biltur med Olav, som hun har hatt et halvveisforhold til i et par år. Agnes er ikke en som trenger seg på med behovene sine. Det beste med henne er selvstendigheten hennes, sier Olav. Men nå er det slutt, selv om det aldri egentlig har begynt.

Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet er det likevel Olav Agnes ringer til. I oppveksten var hun aldri bra nok. Så lenge hun kan huske, har hun tatt vare på seg selv. I høyblokken har hun hatt sine beste år, her tilbrakte hun nesten alle døgnets timer, på jobb for departementet og seg selv, inntil det brått ble for mye.

Nå som det verst tenkelige har skjedd, og avdelingens byråkrater er flyttet til midlertidige lokaler, mister Agnes fotfestet. Livet må gå videre, sies det på alle kanter. Men Agnes kan ikke gå videre. Det hun har opplevd, blir omskapt til en kollektiv fortelling hun ikke finner seg selv igjen i. Og det aller vondeste, det som har brent i henne natt og dag siden eksplosjonen - det kan ingen få vite om.

"15:25" er en roman om livet i høyblokken før 22. juli, om forventningene som stilles til dem som ble rammet, og om hvordan forhistorien kan være avgjørende for tiden etterpå.

310 pages, Hardcover

Published January 1, 2019

Reviews

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 5 out of 5]

Det er lenge siden jeg har lest en bok jeg knapt klarer å legge fra meg.
I etterkant av 22.juli har vi, forståelig nok hørt mest om de berørte fra Utøya. Nettopp derfor er det interessant endelig å høre hvordan terrorangrepet påvirket menneskene som jobbet i Høyblokka da bomben smalt, hvilket forfatteren gjorde, og handlingen i romanen er således basert på egne erfaringer.
Det er gripende, til tider frustrerende (på vegne av hovedpersonen), vondt og meget godt skrevet og beskrevet, det indre livet i departementet, både i tiden før og etter - kl.15.25, 22.juli 2011.

[Ida · Rating 5 out of 5]

Denne drukner kanskje litt i årets bokhøst, men den fortjener å skinne altså! Noen steder minnet den meg om Matilda, andre steder om Elanor Oliphant. Den graver i ensomhet på en utrolig fin måte. En av årets beste for min del.

[Petrine · Rating 5 out of 5]

Vanskelig å legge fra seg! Så vakker og vond bok om det å være overlevende fra Høyblokka, og så mye mer. Nesten lei meg for at jeg ikke har lest den tidligere.

[Henriette Kvaalshagen · Rating 4 out of 5]

Denne var god, godt skrevet om sorg og ensomhet.

[Beto · Rating 4 out of 5]

Opera prima de la escritora y abogada noruega Aina M. Ertzeid, es una novela inspirada en su experiencia personal durante los atentados terroristas del 22 de julio de 2011 en Oslo. En efecto, ese día dos atentados terroristas sacudieron Oslo y sus alrededores dejando alrededor de 100 víctimas mortales. En la novela Ertzeid se enfoca en el "bloque" edificio de gobierno que recibió el primer atentado, y sobre todo en las dinámicas labores y personales de su protagonista antes del atentado y sobre todo post-atentado. El estrés postraumático se mezcla con la lucha de la protagonista contra sus propios demonios, cargando traumas de infancia y adolescencia resultado de una vida solitaria llena de discriminación resultado de sus orígenes y adopción durante su infancia.

Es una novela con un tono sombrío, depresivo con mucha tensión y que cuesta encontrarle luces de esperanza a una dinámica existencialista del absurdo. En efecto, Ertzeid y su protagonista muchas veces recuerdan las obras de Camus, o la praxis del mito de Sisifo en una aparente sociedad perfecta noruega que de un día al otro se ve basculada por el extremismo.