Årets aller første varme sommerdøgn. Ingrid og Peter våkner sammen, men dagen fører dem hver til sitt. Ingrid er på vei til jobb, men når aldri fram. Lyset er så sterkt, sola så varm og lengslene etter det som har vært og det som ikke ble, tar henne bort fra det vante og dypere inn i byen. Peter går langs stier han kjenner og alltid har gått, men likevel er noe annerledes.
Sommertid er en fortelling om å vende seg bort og å ønske seg hjem igjen - og om øyeblikkene i tilværelsen som døyver følelsen av å være alene.
Nydelig liten sak! Jeg er glad i litt «flate» bøker, der handlingen ikke nødvendigvis følger den klassiske spenningskurven. I Sommertid får vi et fint innblikk i forholdet til hovedpersonene. Boken er delt inn i hans og hennes dag. Vi får smakebiter av deres vonde følelser, sårbarheter, historie og kanskje også bitterhet? Smakebitene er nok til at jeg vil ha mer. Vite mer. Men samtidig likte jeg også at boken ikke gikk lenger. Lukket den og ble sittende å tenke på personene og deres liv. Anbefales!
- lettlest - sår - steder jeg selv har bodd og vandret i gjorde den nær og litt personlig - levende skrevet
Njah. Grei sommerlesning, men litt for «flat» til at jeg ble veldig engasjert i hovedpersonene. Om et års tid når jeg kanskje snubler over denne på biblioteket igjen, så kommer jeg til å ha glemt at jeg allerede har lest den. Handlingen fester seg ikke helt.
2.5 Utgangspunktet er bra, likevel kjenner jeg at den ikke slår helt an hos meg. Undrer meg over om jeg hadde likt den bedre på et annet stadie i livet?
Bøker som er begrenset i tid og/eller rom fascinerer meg. Denne tar for seg en enkelt sommerdag og et godt voksent ektepar. Vi følger først frokosten deres, så dagen til først Ingrid, så Peter før kvelden er felles igjen. De mange digresjonene og små anekdotene fra livene gjør at man får ganske mye informasjon ut av denne ene dagen. Fin bok med få, lettfattelige karakterer og likevel så mye varme og relasjoner at man kan sitte igjen med mye i etterkant.