«Eg ville fortelje mor si historie, vår historie. Men det blei for nært, for uforståeleg. Alt det svarte og kvite eg trudde eg skulle ta tak i, flaut meir og meir saman til utydelege gråtonar for kvar side eg las i bøkene. Kven var ho eigentleg?»
Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven.
Vintertonar er ei historie om sanning, løgn og løyndommar og om stilla som høyrer heime imellom.
Ei intelligent, nær og sår skildring av familierelasjonar, alt det som er usagt mellom oss og kor ulikt vi oppfattar verkelegheita. Forfattaren held tilbake heilt til det siste. Tilrådast sterkt.
En stillferdig og var skildring av en far, en sønn og en søster med tusen usagte ting imellom seg. Hemmelighetene er spredt utover i boken på en slik måte at jeg ble stadig mer nysgjerrig på hva som lå bak. Anbefales som høstlesning på rolige kvelder.
En veldig stille og “mannete” bok fra Anders Totland!
Isak reiser tilbake til barndomshuset han forlot for 15 år sia grunnet en mishandlende far. Far er nå syk, og broren ringer og ber den fortapte sønn komme å si farvel. Gjennom å lese morens dagbøker oppdaget han at bildet han lagde av faren ikke stemmer. Men hva var det da egentlig som skjedde? Og har tiden løpt fra å forsøke å fikse det?'
Jeg skjønner ikke hvorfor søsknene ikke kan bare si rett ut hva som feiler faren. Jon er så stille, og Rakel kommer med stikk fra fortiden. Hva som har blitt gjort og sagt før burde ikke veie over å gi informasjon om hva som plager faren deres nå.
Veldig fin bok, men også veldig stille og grublende. Menn burde bli flinkere til å snakke om følelser altså, jeg blir gal av Jon som puster hardt ut av nesa eller Isak som “ ikke vil snakke om det. ”😅
Fikk den anbefalt etter å ha lest Tollak til Ingeborg. Det er noe der som ligner, men hovedkarakteren er ikke interessant på samme måte. Tollak var kul fordi han hadde så mye mørke i seg, men Isak er bare skjør. Ikke bare, men hver gang han kan noe praktisk blir jeg overraska.
Må også tolke mer av hva situasjonen som blir beskrevet er.
En helt nydelig fortelling! Den eneste innvendingen min er lengden, jeg skulle veldig gjerne lest mer om Isak og familien hans. Litt tynt, men altså, språket veier opp for det.