Meg, meg, meg

by Linnéa Myhre

Hun ankommer Los Angeles sammen med kjæresten sin. Han har en jobb å gjøre, hun er bare med. Han vet hva han vil, men hva med henne? Hun burde egentlig være en voksen, men føler seg fortsatt som et barn. Hun er redd for hva som venter, redd for å være for mye, redd for ikke å være nok. På mobilen får hun et varsel hver gang Britney Spears legger ut noe på Instagram. Hun begynner jakten etter tenåringsidolet, som fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, etter seg selv, hun leter etter Britney.Meg, meg, meg er et nærgående generasjonsportrett av en ung kvinne i en rastløs samtid. En fortelling om skjønnhetsjag og press, forventninger og voksesmerter. Det er en bok om å lete etter seg selv og sin egen framtid, samtidig som man skyver den unna.

Genres: Fiction, Contemporary, Novels, Audiobook, Romance, Roman

270 pages, Hardcover

Published August 1, 2019

About the author

Linnéa Myhre er fra Molde. Med bloggen Alt du vet er feil ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards i 2011. Serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv fikk pris for beste nett-tv-serie i 2012.

Hun debuterte i 2012 med romanen Evig søndag, som hun fikk Tabuprisen for. Siden har hun utgitt romanene Kjære (2014) og Hver gang du forlater meg(2016). Sistnevnte vant hun ARK-prisen for.

Reviews

[Marte KA · Rating 4 out of 5]

I serien av bøker jeg liker hvor hovedpersonen er en ung kvinne jeg får lyst til å riste fordi hun er så irriterende.

[Henrik Hageland · Rating 4 out of 5]

Usikker på om eg skulle gjeva fire eller fem her so vert vel 4,5. Ei utruleg god bok som er med på å setja ting i perspektiv. Igjen slår forfattaren til med sine gode «avsporingar» som er med på å skapa ein god kjensle av å vera «inne» i hovudet/tankane til hovudpersonen. Språket er det heller ikkje noko å utsetja på. Alt i alt, ein god lesaroppleving!

[Eden Gabriel · Rating 2 out of 5]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg valgte å lese ferdig denne boka.

[Neda Alaei · Rating 3 out of 5]

3,5 stjerner. Tittelen avslører at forfatteren har skrevet enda en bok om seg selv. Denne likte jeg kanskje bedre enn den forrige, da Britney-absurditetene er både morsomme og såre på en gang.

[Heidi Holtan · Rating 1 out of 5]

Skulle ønske det var mer ha ha ha enn bla bla bla Britney bla. Føler null sympati med jeg-et men kan jo være jeg er psykopat.

[Caroline Fosse · Rating 1 out of 5]

Jeg klarer ikke helt forstå hvor mye Linnea er i denne boken, om det er hun som er hovedpersonen og vi bare følger hennes «drømmeliv på jakt etter Britney» eller om dette er en karakter som kun deler hennes interesse for Britney. Uansett er det vanskelig å føle med henne når alt hun gjør er å synes synd på seg selv og klage over hva som foregår, samtidig som hun reiser rundt og kommer med spydige kommentarer og antakelser mot kjæresten.

Det er lenge siden jeg leste en Linnéa Myhre bok, det var kanskje i 2016 og jeg trengte noe jeg kunne relatere til. Hovedpersonene som alltid snakket om seg selv, og som var trist og lei. «Akkurat som meg» tenkte jeg, uten å se hvor toxic forholdene hun skrev om var, og hvor selvsentrert hovedpersonene var som omtrent kun tenkte på seg selv uansett hva som skjedde.

Jeg ble også mer og mer irritert over graviditetsdelen av boken, hvordan hovedpersonen konstant utsatte en viktig beslutning, var jævlig mot kjæresten sin og skyldte absolutt alt på ham når alt han prøvde var å hjelpe henne. Han ga henne alt hun ville ha, gjorde alt han kunne for å oppmuntre henne til hva enn hun ville, og med en gang han sier hun er nødt til å ta tak i problemet og faktisk fokusere på seg selv og sin egen helse så blir hun sur og såret over hvor «følelsesløs» han er som ikke liker Britney Spears. Jeg skjønner hun er psykisk syk, jeg har full forståelse for at hun har egne problemer og sliter med å forstå hva som skjer, men det ble bare mer og mer irriterende å se henne kun tenke på seg selv og være ekkel mot kjæresten sin.

Jeg er hundre prosent for abort, jeg mener at det å ikke ville ha barn er en god nok grunn til å ta abort. MEN jeg er derimot ikke støttende til å utsette abort lengst mulig for å møte Britney Spears, det føles bare respektløst og jeg håper virkelig ikke at slike ting er noe forfatteren selv mener er greit eller morsomt.

Det var slitsomt og vanskelig å lese hvor forferdelig kjæreste hun var, alt var alle andres feil uansett hva som skjedde, og ingenting var godt nok. Igjen, boken heter "meg meg meg" så det er ikke sånn at jeg forventet noe annet, men boken hadde på en måte ingen slutt. Det virket ikke som om det var en endring i oppførselen hennes, det virket som om hun var akkurat samme personen på siste side som hun var på den første. Jeg trodde denne boken skulle være noe helt annet, det er sikkert også derfor jeg ble så skuffet. Jeg bare orker ikke lese en bok om en egoistisk barnslig kvinne som behandler kjæresten sin som dritt 100 prosent av tiden og hele tiden har noe negativt å si.

[Ingalill · Rating 4 out of 5]

Good. Good. Good = 3,8.
Vet ikke hva det er men jeg har et softspot for Myhre.
Hun greier å være Linnea og fiktiv heltinne samtidig, noe jeg innser må være svært vanskelig for kommer ikke på noen andre som får det til.

[Ingunn Øvrebø · Rating 4 out of 5]

Hovedpersonen er 28 år, men føler seg ikke voksen. Kanskje prøver hun ikke så hardt å bli det heller? Hun er redd og bekymrer seg for mye, men finner en slags trøst i sin barndomsheltinne Britney Spears. Hva skjer når hun oppdager at hun kanskje er gravid? Jo, hun tar opp jakten på Britney med beundringsverdig besluttsomhet. Men hva ønsker hun egentlig å oppnå?

Hovedpersonen virker selvopptatt og overfladisk. Veldig opphengt i mat og utseende. Noe som er både slitsomt og destruktivt. Og hun sliter med å fylle livet med mening. Det er litt vanskelig å sympatisere med henne, men samtidig kan jeg forstå henne. Mange "unge voksne" vil nok kjenne seg igjen i deler av temaene som tas opp. Og selv om det høres dystert ut, så har boken en humoristisk tone. En litt sånn svart, pessimistisk humor!

[Kine Albrigtsen · Rating 4 out of 5]

3.5 stjerne.
Linnéa klarer å være seg selv, ærlig og genuin, men også en karakter samtidig.
Spiseforstyrrelsen er på slep, og jeg kjenner meg igjen.

Et pluss at jeg liker Britney på en absurd og kanskje noe mindre sympatisk måte.

[Pernille · Rating 4 out of 5]

Ikke riktig 3,5, men heller ikke en 4. Synes det er fantastisk godt gjort å skrive en karakter jeg blir så irritert av som jeg-et i denne boken. Synes også det er irriterende å irritere seg så mye når jeg leser.

[Emily Sørensen · Rating 5 out of 5]

Jeg har brukt deler av høsten på å lese meg gjennom alle bøkene til Myhre, og «Meg, meg, meg» er den jeg likte best av alle sammen. Denne er tragikomisk på aller beste måte, og balanserer graviditetshysteri og Britney-besettelse på en like morsom og forferdelig måte. Det er som å se på et bilkrasj i sakte film: man klarer ikke å se vekk.

Noe av det jeg har reagert mest på med Myhre sine bøker er at de ofte stopper brått og uventet, gjerne uten en ordentlig konklusjon. Denne har den mest definerbare konklusjonen etter min mening, og jeg føler at jeg fikk lest hele forløpet til historien, og ikke bare en del av den.

Man kan spekulere hvor selvbiografisk de to romanene til Myhre egentlig er, og jeg klarer ikke helt å skille hovedperson og Zen fra Myhre og Lerche. Men det kan være det samme - jeg koste meg med denne boka!

[Tora Hatlestad · Rating 2 out of 5]

Som flere har sagt. Det blir dessverre for mye selvmedlidenhet og Britney for meg også.

[Ida · Rating 2 out of 5]

Tittelen er hvertfall on-point. Alt handler om den sytete, egosentriske hovedpersonen som desverre er minst like sytete og egosentrisk på slutten av boka som hun er på starten.

Til å begynne med er det en viss underholdningsgrad (sosialporno?) i å lese om et så dysfunksjonelt menneske, men når det ikke skjer noe karakterbygging gjennom hele boka begynner jeg å lure på hva som er poenget. Jeg går litt lei, rett og slett.

Selv om boka er lettlest og kjapp så skjer det for lite og jeg bryr meg for lite til at dette blir ordentlig gøy. Og selv om jeg leste den ferdig i går føler jeg allerede at jeg begynner å glemme hele historien...

[Marte Stine · Rating 2 out of 5]

Dette ble for mye Britney og selvmedlidenhet for min del.

[Marlenesabine · Rating 2 out of 5]

For å være helt ærlig, så irriterte hovedpersonen meg noe grådig.

[Guro · Rating 3 out of 5]

meh, meh, meh.

[Susanne Christensen]

Netop nu hvor dokumentaren om Britney får meget opmærksomhed kan jeg ikke lade være med at tænke på hvor tøfft det havde været hvis Myhre havde gået all the way med sit dokumentarprojekt i Los Angeles. Som det er nu er det en "indre" rejse mod en "indre" Britney, og det er egentlig den skrivendes egne følelser og parforhold som er center stage. Næste gang skriv sakprosa og put "meg meg meg" ind i bogen på en anden måde.

[Marlene Seljeskog Østebø · Rating 3 out of 5]

Liker måten Myhre skriver på, men denne fenget ikke helt

[Else Karin · Rating 3 out of 5]

Liker måten forfatteren skriver på, ved bruk av jeg-form og stadige tanker som dukker opp. Likevel føler jeg at noen av tankene jeg-personen kanskje ville hatt i den situasjonen som hun er i underkommuniseres. Mulig at dette er bevisst, men jeg satt i enkelte deler av boken igjen med de samme tankene som kjæresten, heller enn å forstå meg på jeg-personen, som jeg skulle ønske at jeg gjorde. Liker bedre de andre bøkene Linnea Myhre har skrevet.

[Serina Thorsen · Rating 5 out of 5]

Dette er den første boka jeg har lest av Linnea Myhre. Ser mange skriver at det er vanskelig å føle medlidenhet for hovedkarakteren. Jeg er vidt uenig.

Myhre skildrer følelsen av hjelpeløshet og mindreverdighet, samt behovet for kontroll gjennom distraksjoner, som mat og Britney. Hovedkarakteren sliter med selvregulering, enda hun er voksen og reflektert nok til å vite at hun krysser grenser. Det er vanskelig for henne å uttale alt hun bærer på innsiden høyt, i hvert fall til kjæresten sin, som hun stadig sammenligner seg med.

Ettervirkningene av en spiseforstyrrelse er viktig å skrive om. Det er vanskelig å bli voksen når den naturlige overgangen i tenårene, hvor man skal finne ut hvem man er og hva man vil, har måttet vike for sykdom. Alt som tilhører barndommen gjenstår som en trygg havn. For ikke å nevne alt kroppen går gjennom, som Myhre skriver så fint og ærlig om.

Alt i alt syntes jeg «Meg, meg meg» var en god bok. At coveret og tittelen kanskje gir inntrykket av overfladiskhet (dog - veldig pent i bokhylla!) kan jeg gå med på, men graver man litt dypere i innholdet fremstår det forfengelige som en karikatur. Myhre er ikke redd for å skrive om det som er ubehagelig.

[Ester · Rating 4 out of 5]

Absolutt en stor opptur siden forrige bok som jeg syns var skuffende. Her er Linnea tilbake til det mer personlige og ærlige som jeg liker så godt med hennes skriving.

[Vilde · Rating 3 out of 5]

De to har et ganske barnslig forhold, noe som irriterte meg (skjønner at det er noe av teamet, men det var allikevel plagsomt); kan dere ikke bare snakke ordentlig sammen? Provoserende forknytte for alderen, begge to.

Men boken vant mye på Britney med min egen obsession fra baby one more time til nå med paralleller til hovedkarakterens egne nevroser. Mye gjenkjenbart, bare fra mye yngre alder (et bias der altså). Av den grunn var det umulig å ikke engasjere seg nok til å lese den på noen få dager, og jeg gråt da det var over. 😄

[Ida · Rating 2 out of 5]

2.5
Har lest alle bøkene til Linnéa og likt de godt, men denne føltes mer som hennes private dagbok fra ferien med Sondre, og ikke som en fiktiv historie. Skjønner at den er veldig inspirert fra hennes private liv, men jeg klarte ikke å skille de to, og det ble dessverre bare sytete og litt kleint.

[Iren Hodneland · Rating 3 out of 5]

Personlig liker jeg veldig godt fargen rosa og fokuset «meg, meg, meg». I tillegg er jeg veldig Britney-fan. På den måten kan jeg relatere til boken. Dessverre falt ikke boken helt i smak. Jeg syns den var litt kjedelig egentlig. Dessuten er det et minus at deler av boken kan delvis oppfattes som triggende. Forfatteren skal likevel få noen stjerner for å ha utlevert seg selv.

[Lena Andersson · Rating 3 out of 5]

2.5

Jeg er redd for å bli frisk.
Ouch it hurts.

Den ble ikke bedre den tredje gangen men når du må lese en bok på nytt fordi den føles trygg, så er ikke den enkle skrivingen og flate (men velkjente karakterer nok til å dra den ned til 2 stjerner).

[Henriette Kvaalshagen · Rating 4 out of 5]

Tragisk, men samtidig en artig og fin historie

[Kristin · Rating 2 out of 5]

Linnéa er veldig flink til å skrive om psykisk syke personer, men denne gangen, så stopper det der. Jeg føler at hun har prøvd å skrive en bok som ikke handler om henne selv, men som gjør det likevel, fordi hun ikke helt greier å skrive om ting hun ikke kan noe om, og derfor trekker så mange paralleller til sitt eget liv (uten at jeg kjenner henne, selvfølgelig). Det blir kjedelig i lengden, og selv om jeg forstår at hun prøver å skrive om en person som sliter med å finne sin plass i verden og samtidig prøve å overkomme alle sine psykiske problemer, er det null karakterutvikling underveis, og jeg river meg i håret av hvor dårlig hun behandling kjæresten sin, samtidig som hun stadig sier hun er redd for å miste ham. Til tider følte jeg også at jeg leste en biografi om Britney Spears, som jeg strengt tatt kunne ha greid meg uten.

[LisBeth Thoresen · Rating 3 out of 5]

Jeg har lest alle bøkene til Linnea Myhre. Jeg liker måten hun skriver på, humoren og sårheten. MEN jeg har aldri hatt så lyst til å slå noen hardt i hodet som med denne hovedpersonen. Hvis kjæresten hadde drept hovedpersonen, så hadde jeg gitt han alibi! Men det kan jo være en god ting at man blir provosert også. Samtidig kjenner jeg meg også pinlig nok igjen i en del av henne. Men det som trekker mest ned er at jeg bare sammenligner boka med Linnea og Sondre sitt forhold i virkeligheten. De var også i LA og Linnea er ekstremt opptatt av Britney. Alt er likt sånn jeg ser det for meg. Men hva vet vel jeg. Ser frem til neste bok!

[Espen Kristensen · Rating 4 out of 5]

Jeg var litt skeptisk til overgangen til romanformatet fra Linnea Myhre, men det gjør seg godt. Det føles uansett mest som en ny biografisk fortelling, kanskje ispedd et element av «skjedde ikke men kunne ha gjort det». Satte særlig pris på de små sangtekst-sitatene på starten av hvert kapittel, og hvordan disse utvikler seg. Ellers har hun fremdeles en skarp penn, med mange gode påpekninger og betraktninger. Les «Evig søndag» særlig først, men denne er vel verdt å plukke opp etterhvert.

[Heidi Melhus Høeg · Rating 5 out of 5]

Overraskende bra skrevet. Ikke nok til å bli en favorittbok, men veldig god! Litt oppbrukt tema, men elsker hvordan hun vinkler det fa et Britney Spears perspektiv. Ble nesten Britney fan selv av å lese den.