What do you think?
Rate this book
Stoisk ro: Livsvisdom for vår tid
Denne boken forklarer hvorfor vi har mye å lære av stoisismen, en filosofisk retning som oppsto i Hellas rundt 300 år f.Kr.
I antikken ble stoisk filosofi formidlet i muntlig dialog mellom lærer og elev. I samme ånd inviterer forfatteren til refleksjon over spørsmål som går til kjernen av det å være et menneske. Hva er godt og dårlig for et menneske?
Hva er følelser?
Hva er visdom?
Finnes det en Gud, eller finnes bare Naturen?
Filosof Jens Oscar Jenssen tar utgangspunkt i visdomsord, praktiske øvelser og resonnementer som ble utviklet av stoikerne, og viser hvordan deres livsfilosofi kan brukes i et moderne hverdagsliv. Samtidig anskueliggjør han hvor mye vi kan lære av stoikernes tanker om etikk, vitenskap, religiøsitet og psykologi.
I antikken ble stoisk filosofi formidlet i muntlig dialog mellom lærer og elev. I samme ånd inviterer forfatteren til refleksjon over spørsmål som går til kjernen av det å være et menneske. Hva er godt og dårlig for et menneske?
Hva er følelser?
Hva er visdom?
Finnes det en Gud, eller finnes bare Naturen?
Filosof Jens Oscar Jenssen tar utgangspunkt i visdomsord, praktiske øvelser og resonnementer som ble utviklet av stoikerne, og viser hvordan deres livsfilosofi kan brukes i et moderne hverdagsliv. Samtidig anskueliggjør han hvor mye vi kan lære av stoikernes tanker om etikk, vitenskap, religiøsitet og psykologi.
170 pages, Hardcover
Published March 5, 2020
12 people are currently reading
62 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 13 of 13 reviews
August 28, 2022
Hva skal vi med dustete selvhjelpslitteratur når vi har filosofi og skjønnlitteratur?! Denne boka er god og lett tilgjengelig. Jeg likte særlig innledende kapitler om natursyn, kapittelet om døden og rydding i hva vi som individer kan kontrollere og ikke, i livet. Har hørt på lydbok, men vil kjøpe denne og ha i hylla for å kunne gå tilbake og slå opp.
Fra snl.no:
Stoisk filosofi var en videreutvikling av kynikernes. Formålet var det praktiske å skape lykke; denne nås ved dyd, som er det eneste gode, likesom lasten er det eneste onde. Alt annet (for eksempel rikdom, sunnhet, sykdom) er likegyldige ting (adiafora). Dyd beror på viten, men krever vilje. En uforstyrrelig sinnsro (apati) er kjennetegnet på den vise som hever seg over adiafora. Det gjelder å leve i overensstemmelse med naturen. Dens lovmessighet oppfattes som en manifestasjon av verdensfornuften (logos).
Fra snl.no:
Stoisk filosofi var en videreutvikling av kynikernes. Formålet var det praktiske å skape lykke; denne nås ved dyd, som er det eneste gode, likesom lasten er det eneste onde. Alt annet (for eksempel rikdom, sunnhet, sykdom) er likegyldige ting (adiafora). Dyd beror på viten, men krever vilje. En uforstyrrelig sinnsro (apati) er kjennetegnet på den vise som hever seg over adiafora. Det gjelder å leve i overensstemmelse med naturen. Dens lovmessighet oppfattes som en manifestasjon av verdensfornuften (logos).
June 18, 2023
Very interesting book. Seem go give a good overview in the main principles of stoic philosophy i an approcable manner.
The dialogue-approach of writing is very interesting. On the one hand, it seem like a brilliant pedagogical tool which have the added benfit of providing an accessible flow to the text. A deawback, however, was that the dialouge at time is formed as such to eliminate, or at least stagger, the critical thoughts which pop up while reading the text. One noticed, it is annoying, and the text seem more manipulative. The implicit confirmations, adorations and confirmations of the anwers, and prerequisites for some answers, could easily have been left out without with benefit to the rest of the text.
The dialogue-approach of writing is very interesting. On the one hand, it seem like a brilliant pedagogical tool which have the added benfit of providing an accessible flow to the text. A deawback, however, was that the dialouge at time is formed as such to eliminate, or at least stagger, the critical thoughts which pop up while reading the text. One noticed, it is annoying, and the text seem more manipulative. The implicit confirmations, adorations and confirmations of the anwers, and prerequisites for some answers, could easily have been left out without with benefit to the rest of the text.
August 21, 2021
Meget grunnleggende om Stoisismen, men tidvis så grunnleggende at det for en som er ukjent med den filosofiske retningen vil det være utfordrende å henge med.
Anbefaler denne som et påfyll etter en god intro til Stoisismen gjennom bøker av for eksempel Ryan Holiday og Nancy Sherman (sistnevnte litt mer viderekommen enn RH).
Anbefaler denne som et påfyll etter en god intro til Stoisismen gjennom bøker av for eksempel Ryan Holiday og Nancy Sherman (sistnevnte litt mer viderekommen enn RH).
June 2, 2021
Litt gjentakende, men veldig systematisk og forklarende. Likte at den ikke var som alle andre bøker om stoisismen. Handler mer om det stoiske verdenssynet og grunnlaget for konklusjonene man leser om i andre bøker.
January 8, 2022
Litt for komplisert til å være en innføring, litt for enkel til å være en videreføring. Men alt i alt en ok+ bok!
June 19, 2025
Fikk veldig mye ut av denne, liker at boken er skrevet som en eneste lang dialog. Det gjør at det er lett å følge med, og stoppe opp for å tenke underveis.
Boken forfekter stoisismen på et veldig generelt plan. Den går ikke så veldig dybden på diverse tematikker, som eg kanskje skulle ønske at den gjorde, men allikevel koste eg meg veldig når eg leste den.
Boken forfekter stoisismen på et veldig generelt plan. Den går ikke så veldig dybden på diverse tematikker, som eg kanskje skulle ønske at den gjorde, men allikevel koste eg meg veldig når eg leste den.
January 9, 2022
Stoisk ro er en bok som tar for seg den stoiske retningen innenfor filosofi.
Den tar utgangspunktet i mellom to personer og er forsøkt skrevet som en lag dialog.
Dette for å få boken til å føles som en av de eldre filosofiske tekstene, hvor ideer flere ganger ble lagt frem som dialoger.
Jeg er ikke kjent med stoisk filosofi annet enn helt overfladisk. Det hjelper å ha en viss formening om hva det går ut på før man begynner denne boka, men ikke en nødvendighet. Jeg hadde sikkert fått litt mer ut av den om jeg kunne mer fra før, men hvor lenge man har et åpent sinn og tar seg tid, så er det ikke noe problem å følge noen av argumentene.
Boken inneholder tankeeksperimenter og i tillegg til fysiske ting man kan gjøre for å sette seg inn i stoisk tenkemåte. Disse virker som bra verktøy å bruke på seg selv, uansett hva man mener om den filosofiske retningen.
Det er også veldig vanskelig å være uenig i mange av argumentene som kommer frem i boka.
Det er absolutt ikke noen grunn til å engste seg over ting man ikke har innflytelse over. Det lønner seg ikke å være sint på ting man ikke kan forandre. Vi burde også streve etter å ikke la følelsene styre oss.
Det gir også mening at det ikke er noen plan med det hele og at det ikke er krefter der ute som prøver å påvirke oss. I boka her blir "naturen" definert som absolutt alt som finner og som noen gang kommer til å finnes. Det føles som universet kanskje ville vært en bedre beskrivelse, men ordet natur "jorder" hele diskusjonen, i og med at for mange blir "universet" for stort til å tenke på.
Det er likevel flere ting som ikke gir helt mening i boka. Det kan hende dette også er bautaer innenfor filosofien. I så fall er det rom for diskusjoner og tankegang.
Mye av det kan være et språkproblem, som at ordene som blir brukt, da på norsk, innehar for mange betydninger til at argumentene gir helt mening.
Vi kan ta for oss døden og hva den innebærer.
Hvis man følger argumentet om at døden ikke er dårlig for oss, som en del av naturen og helheten, så følger det også at livet ikke er godt for oss. For naturen, og da altså kosmos, så spiller vår tilværelse minimal til ingen rolle, men for oss så er døden "dårlig". Ihvertfall så lenge vi føler vi har et liv verdt å leve.
Skal man ta det tankeeksperimentet et hakk videre, så kommer vi inn i noen veldig mørke soner.
Et liv verdt leve er et liv levd i trå med naturen. Hvis vi har levd i trå med naturen lenge, men føler at vi ikke lengre klarer det, eller har tanker som strider i mot naturen, så er det bedre å ta sitt eget liv. Da har man hatt mer "bra" enn "dårlig". For å slippe å snu på skalaen, så det blir mer dårlig, er det altså totaltsett bedre å ta livet sitt. Uansett hvor gammel man er eller om man lider av noe.
Se for deg at du får en diagnose. Den gjør deg depressiv. Før dette har du fulgt stoisk tankegang og har levd etter naturen. Hvis døden er nøytralt, ikke dårlig og ikke bra, så er det eneste rette valget ditt her å ta livet ditt. Rent filosofisk ville alt annet lede deg til et dårligere liv, siden du ihvertfall for en periode ikke klarer å leve etter naturen, men i strid med den. Siden det å leve i strid med naturen er det eneste dårlige du kan gjøre i dette scenarioet, så er selvmord, per definisjon, mindre dårlig.
Det samme problemet har vi med ekstreme sykdommer. Hvis man mister begge armene, begge beina, mister evnen til å snakke og i tillegg har ulidelige smerter, så kan man ikke si at det ikke er dårlig for oss. Sinnet satt i isolasjon, uten evne å kommunisere, samt med utholdelige smerter i tillegg, vil lide minst like mye som kroppen.
For det er ikke bare dårlig om man bare gjør det som er mennsklig for oss og det som vi ikke kan gjøre noe med.
Mister man en hånd, så er det dårlig for oss, men ikke langt nær så dårig som eksempelet over.
Poenget er at det finnes mange hendelser som er så dårlig for oss, at det ikke er mulig å følge stoiske tankeganger, bare fordi smerte ol. er alt oppslukende.
Det vil altså ikke bare være dårlig for kroppen, men også det åndelige og det menneskelige. Det vil stoppe oss i å kunne utøve vår menneskelige natur.
Det føles som ordet dårlig kommer for kort til det som dem prøver å beskrive. Det, eller så må meningen for ordet dårlig omdefineres.
Det er andre problemer her også. Ta for eksempel seriemordere, voldtektsmenn, pedofile.
Det ligger i demmes natur å gjøre disse forkastelige tingene og det vil skape en indre uro hos dem å følge sosiale og kulturelle normer. Naturen, som beskrevet her, bryr seg ikke om individet, samfunnet eller menneskene som helhet. Det eneste gode vi kan gjøre er å følge vår natur, fordi naturen er alt, og det er det den er. Naturen er verken dårlig eller bra. Det å gå i mot naturen er derimot dårlig, mens å gå med naturen er bra.
Det vil si at hvis disse folkene følger sosiale og kulturelle normer, altså ikke voldtar og dreper, så er det dårlig. Hvis dem derimot voldtar og dreper, så er det bra. Dem oppfyller sin natur.
Sånn som stoisk tankegang blir lagt frem i boka her, så er dem nødt til å utøve naturen sin, slik at dem ikke lever et dårlig liv med indre uro og stress.
Det er også mye man kan si om følelser og hvordan dem blir fremvist i boka. Jeg er enig i stoisk tilnærming til alt av følelser, men Jenssen tar ikke noe oppgjør med hvorfor vi har følelser eller hva en stoisk tilnærming ville ha robbet oss for. Kunst, musikk og kultur generelt ville ha lidd om alle fulgte en stoisk tilnærming. Denne anmeldelsen er lang nok fra før, så jeg hopper over å si mer om mine meninger her.
Det er også mange andre problemer mer, men dette er dem jeg legger størst vekt på.
Hadde denne boka ikke vært i formatet av en samtale, men istedet presentert stoisk filosofi på en mer "normal" måte, så kunne dem ha kommet unna med å ikke ta for seg paradoksene jeg har beskrevet over. Ettersom boka er som den er, så er dette store hull i tankegangen.
Jeg har ikke lest meg opp nok til å vite om stoisk filosofi har noen svar på mine argumenter, men det er noe som mest trolig er fundert over i lengre tid.
Ellers er både øvelsene og tankegangen bak Stoisk Ro noe man absolutt burde prøve å utøve og leve etter. Så og si alle live hadde blitt bedre av litt stoisk tankegang.
Det betyr derimot ikke at boka kan unnlate å ta opp de viktigste problemene i filosofien den legger frem.
Den tar utgangspunktet i mellom to personer og er forsøkt skrevet som en lag dialog.
Dette for å få boken til å føles som en av de eldre filosofiske tekstene, hvor ideer flere ganger ble lagt frem som dialoger.
Jeg er ikke kjent med stoisk filosofi annet enn helt overfladisk. Det hjelper å ha en viss formening om hva det går ut på før man begynner denne boka, men ikke en nødvendighet. Jeg hadde sikkert fått litt mer ut av den om jeg kunne mer fra før, men hvor lenge man har et åpent sinn og tar seg tid, så er det ikke noe problem å følge noen av argumentene.
Boken inneholder tankeeksperimenter og i tillegg til fysiske ting man kan gjøre for å sette seg inn i stoisk tenkemåte. Disse virker som bra verktøy å bruke på seg selv, uansett hva man mener om den filosofiske retningen.
Det er også veldig vanskelig å være uenig i mange av argumentene som kommer frem i boka.
Det er absolutt ikke noen grunn til å engste seg over ting man ikke har innflytelse over. Det lønner seg ikke å være sint på ting man ikke kan forandre. Vi burde også streve etter å ikke la følelsene styre oss.
Det gir også mening at det ikke er noen plan med det hele og at det ikke er krefter der ute som prøver å påvirke oss. I boka her blir "naturen" definert som absolutt alt som finner og som noen gang kommer til å finnes. Det føles som universet kanskje ville vært en bedre beskrivelse, men ordet natur "jorder" hele diskusjonen, i og med at for mange blir "universet" for stort til å tenke på.
Det er likevel flere ting som ikke gir helt mening i boka. Det kan hende dette også er bautaer innenfor filosofien. I så fall er det rom for diskusjoner og tankegang.
Mye av det kan være et språkproblem, som at ordene som blir brukt, da på norsk, innehar for mange betydninger til at argumentene gir helt mening.
Vi kan ta for oss døden og hva den innebærer.
Hvis man følger argumentet om at døden ikke er dårlig for oss, som en del av naturen og helheten, så følger det også at livet ikke er godt for oss. For naturen, og da altså kosmos, så spiller vår tilværelse minimal til ingen rolle, men for oss så er døden "dårlig". Ihvertfall så lenge vi føler vi har et liv verdt å leve.
Skal man ta det tankeeksperimentet et hakk videre, så kommer vi inn i noen veldig mørke soner.
Et liv verdt leve er et liv levd i trå med naturen. Hvis vi har levd i trå med naturen lenge, men føler at vi ikke lengre klarer det, eller har tanker som strider i mot naturen, så er det bedre å ta sitt eget liv. Da har man hatt mer "bra" enn "dårlig". For å slippe å snu på skalaen, så det blir mer dårlig, er det altså totaltsett bedre å ta livet sitt. Uansett hvor gammel man er eller om man lider av noe.
Se for deg at du får en diagnose. Den gjør deg depressiv. Før dette har du fulgt stoisk tankegang og har levd etter naturen. Hvis døden er nøytralt, ikke dårlig og ikke bra, så er det eneste rette valget ditt her å ta livet ditt. Rent filosofisk ville alt annet lede deg til et dårligere liv, siden du ihvertfall for en periode ikke klarer å leve etter naturen, men i strid med den. Siden det å leve i strid med naturen er det eneste dårlige du kan gjøre i dette scenarioet, så er selvmord, per definisjon, mindre dårlig.
Det samme problemet har vi med ekstreme sykdommer. Hvis man mister begge armene, begge beina, mister evnen til å snakke og i tillegg har ulidelige smerter, så kan man ikke si at det ikke er dårlig for oss. Sinnet satt i isolasjon, uten evne å kommunisere, samt med utholdelige smerter i tillegg, vil lide minst like mye som kroppen.
For det er ikke bare dårlig om man bare gjør det som er mennsklig for oss og det som vi ikke kan gjøre noe med.
Mister man en hånd, så er det dårlig for oss, men ikke langt nær så dårig som eksempelet over.
Poenget er at det finnes mange hendelser som er så dårlig for oss, at det ikke er mulig å følge stoiske tankeganger, bare fordi smerte ol. er alt oppslukende.
Det vil altså ikke bare være dårlig for kroppen, men også det åndelige og det menneskelige. Det vil stoppe oss i å kunne utøve vår menneskelige natur.
Det føles som ordet dårlig kommer for kort til det som dem prøver å beskrive. Det, eller så må meningen for ordet dårlig omdefineres.
Det er andre problemer her også. Ta for eksempel seriemordere, voldtektsmenn, pedofile.
Det ligger i demmes natur å gjøre disse forkastelige tingene og det vil skape en indre uro hos dem å følge sosiale og kulturelle normer. Naturen, som beskrevet her, bryr seg ikke om individet, samfunnet eller menneskene som helhet. Det eneste gode vi kan gjøre er å følge vår natur, fordi naturen er alt, og det er det den er. Naturen er verken dårlig eller bra. Det å gå i mot naturen er derimot dårlig, mens å gå med naturen er bra.
Det vil si at hvis disse folkene følger sosiale og kulturelle normer, altså ikke voldtar og dreper, så er det dårlig. Hvis dem derimot voldtar og dreper, så er det bra. Dem oppfyller sin natur.
Sånn som stoisk tankegang blir lagt frem i boka her, så er dem nødt til å utøve naturen sin, slik at dem ikke lever et dårlig liv med indre uro og stress.
Det er også mye man kan si om følelser og hvordan dem blir fremvist i boka. Jeg er enig i stoisk tilnærming til alt av følelser, men Jenssen tar ikke noe oppgjør med hvorfor vi har følelser eller hva en stoisk tilnærming ville ha robbet oss for. Kunst, musikk og kultur generelt ville ha lidd om alle fulgte en stoisk tilnærming. Denne anmeldelsen er lang nok fra før, så jeg hopper over å si mer om mine meninger her.
Det er også mange andre problemer mer, men dette er dem jeg legger størst vekt på.
Hadde denne boka ikke vært i formatet av en samtale, men istedet presentert stoisk filosofi på en mer "normal" måte, så kunne dem ha kommet unna med å ikke ta for seg paradoksene jeg har beskrevet over. Ettersom boka er som den er, så er dette store hull i tankegangen.
Jeg har ikke lest meg opp nok til å vite om stoisk filosofi har noen svar på mine argumenter, men det er noe som mest trolig er fundert over i lengre tid.
Ellers er både øvelsene og tankegangen bak Stoisk Ro noe man absolutt burde prøve å utøve og leve etter. Så og si alle live hadde blitt bedre av litt stoisk tankegang.
Det betyr derimot ikke at boka kan unnlate å ta opp de viktigste problemene i filosofien den legger frem.
June 9, 2023
"Stoisk ro" is an enlightening book that speaks to simple and relatable principles while providing an accessible introduction to Stoicism. It underscores our relationship with nature, society, interdependence, and the relinquishment of ego.
Delving into "Stoisk ro," I found it to be a compelling yet straightforward read. The book's beauty lies in its profound depth and simplicity, resonating with universal principles that readers from all walks of life can relate to. Jens Oscar Jensen successfully makes Stoicism accessible and relatable, negating the need for any preexisting knowledge about the philosophy.
At the heart of the book, Jensen emphasizes themes like nature, community, and mutual dependency. He suggests we let go of our ego, acknowledging that we cannot control external circumstances, but rather our reactions to them. A memorable quote that encapsulates this sentiment is, "A mad world is no excuse for actions that harm human nature."
Moreover, "Stoisk ro" encourages readers to act according to the laws of nature, believing that through this, we can lead fulfilled lives. It is our choice to lead a good life by adhering to the rules nature has crafted for us. The narrative stresses the necessity of maintaining a balanced response to our emotions and feelings. If our emotions are oriented towards external entities, they are oriented towards elements beyond our control, thus the book promotes focusing on what we can change.
In conclusion, "Stoisk ro" by Jens Oscar Jensen is a poignant and thought-provoking exploration of Stoicism. With its easy-to-read style and deep philosophical insights, it offers valuable lessons on finding peace and fulfillment through self-control and a harmonious relationship with nature and society. The book is a reminder that we have control over our responses, and it is this internal power that can lead us towards a contented and balanced life.
Delving into "Stoisk ro," I found it to be a compelling yet straightforward read. The book's beauty lies in its profound depth and simplicity, resonating with universal principles that readers from all walks of life can relate to. Jens Oscar Jensen successfully makes Stoicism accessible and relatable, negating the need for any preexisting knowledge about the philosophy.
At the heart of the book, Jensen emphasizes themes like nature, community, and mutual dependency. He suggests we let go of our ego, acknowledging that we cannot control external circumstances, but rather our reactions to them. A memorable quote that encapsulates this sentiment is, "A mad world is no excuse for actions that harm human nature."
Moreover, "Stoisk ro" encourages readers to act according to the laws of nature, believing that through this, we can lead fulfilled lives. It is our choice to lead a good life by adhering to the rules nature has crafted for us. The narrative stresses the necessity of maintaining a balanced response to our emotions and feelings. If our emotions are oriented towards external entities, they are oriented towards elements beyond our control, thus the book promotes focusing on what we can change.
In conclusion, "Stoisk ro" by Jens Oscar Jensen is a poignant and thought-provoking exploration of Stoicism. With its easy-to-read style and deep philosophical insights, it offers valuable lessons on finding peace and fulfillment through self-control and a harmonious relationship with nature and society. The book is a reminder that we have control over our responses, and it is this internal power that can lead us towards a contented and balanced life.
May 26, 2022
For så vidt grei å følge med på, men jeg synes ikke det at det er en dialog tilfører den noe positivt. Hadde den spørrende personen stilt noen interessante spørsmål og prøvd å forklare enklere, med andre ord enn den filosofiske parten i samtalen, hadde det kanskje hatt noe for seg. Mitt inntrykk var imidlertid at den spørrende mest stilte forskjellige varianter av spørsmålet «kan du si mer om dette?», og den brukte akkurat samme ord og talemåter som den filosofiske part.
Jeg kan ikke si at det hjalp at den som stilte spørsmål like ofte som å spørre, priste forklaringene opp i skyene, som om forfatteren til stadighet hadde et behov for å si «se så smart jeg er!»
Det var for det meste relativt lettfattelige forklaringer, med et stort MEN. Det er lett å gå seg vill i den svært akademiske begrepsbruken.
Jeg kan ikke si at det hjalp at den som stilte spørsmål like ofte som å spørre, priste forklaringene opp i skyene, som om forfatteren til stadighet hadde et behov for å si «se så smart jeg er!»
Det var for det meste relativt lettfattelige forklaringer, med et stort MEN. Det er lett å gå seg vill i den svært akademiske begrepsbruken.
October 26, 2025
Boken tar for seg de sentrale tankene innen stoisk filosofi. Men jeg skulle ønske den hadde referanser til hvor de ulike tankene kommer fra, for slik boken er nå føler jeg den er mer enn selvhjelpsbok enn en introduksjon til stoisismen.
August 20, 2022
This book straight up did not teach me anything about stoicism I thought it would.
November 25, 2024
Interessant og informativ, men også litt tung.
February 24, 2025
Lærerik. Inspirerende. Til tider belærende.. men på ekte inspirerende
Displaying 1 - 13 of 13 reviews