What do you think?
Rate this book
Pillen. Historien om 1900-tallets viktigste oppfinnelse
Det finnes ikke noe sånt som Bilen eller Skoen eller Såpen, men alle kjenner Pillen. Den lot kvinner ta kontroll over egen fruktbarhet og bidro til en revolusjon – i kvinners liv, i familien og i hele samfunnet.
Dette er beretningen om en teknologisk oppfinnelse med en dramatisk unnfangelse, drevet fram av en kompromissløs kvinnesakskvinne, en utstøtt professor, en styrtrik enke og en katolsk lege. Det er en historie om sex, makt, tro og tvil.
P-pillen ga kvinner frihet – men til hvilken pris? Bivirkningene har gjort pillen kontroversiell i hele dens 60 år lange historie. Hvor mye skal kvinner tåle for å unngå uønskede graviditeter? Og hvorfor finnes det fremdeles ikke noen p-pille for menn?
Denne boka utforsker frihet – i en liten pille.
Dette er beretningen om en teknologisk oppfinnelse med en dramatisk unnfangelse, drevet fram av en kompromissløs kvinnesakskvinne, en utstøtt professor, en styrtrik enke og en katolsk lege. Det er en historie om sex, makt, tro og tvil.
P-pillen ga kvinner frihet – men til hvilken pris? Bivirkningene har gjort pillen kontroversiell i hele dens 60 år lange historie. Hvor mye skal kvinner tåle for å unngå uønskede graviditeter? Og hvorfor finnes det fremdeles ikke noen p-pille for menn?
Denne boka utforsker frihet – i en liten pille.
- GenresNonfiction
268 pages, Hardcover
Published March 5, 2020
2 people are currently reading
30 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 3 of 3 reviews
December 11, 2020
Jeg plukket ut denne boken tilfeldig på biblioteket med en mistanke at det var en lovsang om p-pillen. Heldigvis var det ikke det, jeg hadde ikke forventet at jeg skulle like boken i den grad jeg gjorde.
Eielsen forteller historien av prevensjon og hvordan p-pillen kom fra laboratoriet til markedet med hjelp av fire sentrale figurer og deres kamp til å få pillen på markedet, og den kvinnekampen som fikk det hele til å bli en mulighet. I fokus er hvordan den ble mottatt i Norge, og våre holdninger til den. Eielsen nevner at Karl Evangs, helsedirektøren, som ventet med å godkjenne p-pillen. Én mann, altså, som bestemte over resten av kvinnens tilgang til prevensjon.
Siden det var få frivillige til testing av P-pillen, så ble de svakeste i samfunnet tvunget til å teste den. De tvang betaversjonen av p-pillen på kvinner innlagt i mentalsykehus, men det stille sexlivet til psykiatri pasientene førte til at forskerne gikk til Puerto Rico for å teste den på fattige, svarte kvinner som ikke ble fortalt om bivirkningen. En gruppe var sykepleierstudenter som ble tvunget til å fullføre testene, selv om det innebærte alvorlige bivirkninger, for ellers ville de få verre karakterer.
Det var artig å få vite at siden helsemyndighetene i USA ikke hadde gjort oral prevensjon lovlig, ble de tidligere p-pillene markedsført til å hindre menssmerter med et advarsel: “Hindrer eggløsning” som var egentlig formålet til pillen.
Man skulle ikke forvente at en bok om prevensjon skulle være veldig interessant, men bokens undertittel hevder at p-pillen er 1900-tallets viktigste oppfinnelse, som betyr at den topper ting som antibiotika, bilen, kjernekraft og datamaskinen (inkludert kattevideoer på Youtube) noe som vanskelig å si, men jeg er skeptisk til at det er klart og tydelig at p-pillen er nummer 1. Eielsen forklarer hvordan pillen endret samfunnet, og hvordan den var en utrolig viktig oppfinnelse, for den revolusjonerte det grunnleggende forholdet mellom menn og kvinner, og var den biologiske drivkraften i feminismen. For første gang i menneskehistorien kan kvinner kontrollere sin egen fødsel uten samtykke fra menn. Dette har ført til en frihet over kroppen kvinner ikke har hatt før, og konsekvensene at det er så store, at fremdeles så har ingen anelse på hva dette faktisk innebærer.
Boken tar inn mange forskjellige vinkler, og den er stappfull av artige og interessant fakta, men forfatteren har en sterk venstrepolitisk formidling og plagsom anti-konservativ retorikk som gjennomsyret innholdet.
Mot slutten av boken diskuteres abort, der diskusjonen mangler nyanse som ellers var tilstede i resten av boken: "Konservativt dårlig. Liberalt bra” var det dypeste poenget. Jeg tror forfatteren tenkte at så langt inn i boken kunne hun preke til det liberale koret uten nyanse.
P-pillen er et sårt tema fordi det er den viktigste søilen i feminismen, og i lang tid har det vært “anti-feministisk” å kritisere den. Selv om forfatteren er selv veldig optimistisk, så nevner hun kritikk og komplikasjoner om p-pillen, og nevner blant annet Holly Grigg-Spall, at den påvirker hormoner, som igjen påvirker hele kroppen og hjernen, og vitenskap om endringer i adferd og valg av seksuelle partnere. Men til tross for det, så synes jeg den diskusjonen var i grunn ganske tynn og ble presentert i et tåkleggende sammenheng.
For eksempel, så er forskningen om at p-piller påvirker partnervalg under overskriften "Kuriøse, udokumenterte bivirkninger" og er dratt sammen i samme haug som forsking som "Mener p-piller kan påvirke hjerne-størrelse" - og legger til at vi lever i en "Tabloide-verden". Med andre ord, så tar hun opp et par viktige studier, beskriver de godt, men formørker betydningen.
Jeg synes diskusjonen om adferd var alt for tynn. Noe som skremmer meg er at folk tar ikke endringer i sex-hormonene veldig seriøst. Hormoner påvirker hele kroppen, fra organene, til hvordan man føler, tenker, etc… og selv om det ikke gir akutte effekter, så kan de endre henne uten at hun merker det. I lang tid har kvinner måtte holde ut med moralpreken fra leger mot p-piller, nå har pendelen svingt, og fortsetter i full fart. Nå deles det ut til 16-åringer som om det var tyggis, og mange voksne kvinner vet ikke hvordan de er uten p-piller. Diskusjonen om bivirkninger er hovedsakelig medisinsk: blodpropp, kreft, etc… Endringer i atferd er ikke tatt seriøst: standard råd er at deprisjon og minket sex-lyst går over etter tre måneder. Leger forteller tenåringer at depresjonen de føler er normalt på sin alder. Statlig autoriteter fremmer bruk av p-piller til å kjempe hodepiner, kviser og plager av mensen. Svaret til alt, i følge helsevesenet, er å lure kroppen til å tro den er gravid, og endre hormonene i kroppen. Men andre ord, så er den norske kvinnen bombardert med oppfordringer til å kødde med de grunnleggende hormonene i kroppen, selv om hun ikke har sex. Dette handler mer om kun prevensjon, men det vil forfatteren knapt nevne noe om.
Boken viser til en forskning som viser at kvinner som tar p-piller gjør det bedre akademisk, flere karrieremuligheter og høyere lønn fordi det er en mindre risiko å ta store studielån når man har sikker prevensjon. I tillegg til dette, ville jeg ikke utelukke hormonelle endringer som blant annet reduserer estrogen, gjør kvinner mer maskuline, altså konkurranse-innstilt, blant annet. En annen vinkel er at pseudo-graviditet som pillen forårsaker undertrykker kvinnens fysiologisk ønske (eller til og med behov) for barn, som fører til at kvinner utsetter barneprosjektet og kommer lengre i karrieren. Kvinner: ignorer, (eller jug til) din kropp, delta i arbeidskraften, hurra, “feminisme”.
Jeg tror det er en kraft i samfunnet som oppfordrer kvinner til å ta p-pillen for andre grunner enn bare frihet, nemlig adferd, særlig maskulin atferd for økonomisk vekst. Forfatteren tar utgangspunkt i at uplanlagt fødsel fører mindre livskvalitet og at dette sier seg selv. Det virker som at ting er ikke så enkelt. Det viser seg at lykkeligheten til kvinner, målt i USA, har sunket siden 1960, noe jeg tror er forårsaket av pillen.
Totalt sett, så har p-pillen gjort utrolig mye godt, og takk Gud den finnes, men det er klart av diskusjonen om friheten, makt og økonomisk vekst for kvinner har skygget diskusjonen for velfærd, og jeg synes det er alt for liten ærlig diskusjon om p-pillen, dessverre.
Eielsen skriver: "Likevel: Alt tyder på at de aller fleste kvinner lever godt med p-pillene sine. Dersom kvinnene ikke var fornøyd, ville p-piller neppe vært det mest brukte prevensjonsmiddelet i Norge i dag." Tja, det finnes mange årsaker til at dette er tilfelle, og grunnen er ikke nødvendigvis at de lever godt med det.
En annen del av endring av velfærd jeg synes er interessant er valg av partnere. Ettersom pillen synker estrogen, foretrekker kvinner partnere med mindre tegn på høy testosteron, og kan påvirke hva slags partnere hun er tiltrukket til av andre årsaker, som signaliserer at de er en god match for at barnet skal ha et bedre immunforsvar. Boken viser til en fascinerende statistikk, nemlig at kvinner som møter mannen sin på p-pillen føder barn som har 30% høyere sykehus besøk.
Noe som ikke ble nevnt er at det er bevist at lavere østrogen påvirker partnervalg til å velge menn med lavere testosteron, som har vist effekt på ansiktsstruktur, noe som har konkrete trekk, og ikke bare subjektivt.
Selv om det var den ideologiske kampen som gjorde p-pillen til en mulighet, så må reell likestilling skje biologisk. Jeg tror at mye av feminismen handler rett og slett å komme i grep med den nye biologiske realiteten. Og nå som p-pillen har ført til en kvinnebevegelse som i økende grad anser femininitet som svakhet, så lurer jeg faktisk på om går mot retningen der maskulinitet i menn blir passé via naturlig utvalg. Det er ikke tydelig at dette er det beste for noen.
Eielsen forteller historien av prevensjon og hvordan p-pillen kom fra laboratoriet til markedet med hjelp av fire sentrale figurer og deres kamp til å få pillen på markedet, og den kvinnekampen som fikk det hele til å bli en mulighet. I fokus er hvordan den ble mottatt i Norge, og våre holdninger til den. Eielsen nevner at Karl Evangs, helsedirektøren, som ventet med å godkjenne p-pillen. Én mann, altså, som bestemte over resten av kvinnens tilgang til prevensjon.
Siden det var få frivillige til testing av P-pillen, så ble de svakeste i samfunnet tvunget til å teste den. De tvang betaversjonen av p-pillen på kvinner innlagt i mentalsykehus, men det stille sexlivet til psykiatri pasientene førte til at forskerne gikk til Puerto Rico for å teste den på fattige, svarte kvinner som ikke ble fortalt om bivirkningen. En gruppe var sykepleierstudenter som ble tvunget til å fullføre testene, selv om det innebærte alvorlige bivirkninger, for ellers ville de få verre karakterer.
Det var artig å få vite at siden helsemyndighetene i USA ikke hadde gjort oral prevensjon lovlig, ble de tidligere p-pillene markedsført til å hindre menssmerter med et advarsel: “Hindrer eggløsning” som var egentlig formålet til pillen.
Man skulle ikke forvente at en bok om prevensjon skulle være veldig interessant, men bokens undertittel hevder at p-pillen er 1900-tallets viktigste oppfinnelse, som betyr at den topper ting som antibiotika, bilen, kjernekraft og datamaskinen (inkludert kattevideoer på Youtube) noe som vanskelig å si, men jeg er skeptisk til at det er klart og tydelig at p-pillen er nummer 1. Eielsen forklarer hvordan pillen endret samfunnet, og hvordan den var en utrolig viktig oppfinnelse, for den revolusjonerte det grunnleggende forholdet mellom menn og kvinner, og var den biologiske drivkraften i feminismen. For første gang i menneskehistorien kan kvinner kontrollere sin egen fødsel uten samtykke fra menn. Dette har ført til en frihet over kroppen kvinner ikke har hatt før, og konsekvensene at det er så store, at fremdeles så har ingen anelse på hva dette faktisk innebærer.
Boken tar inn mange forskjellige vinkler, og den er stappfull av artige og interessant fakta, men forfatteren har en sterk venstrepolitisk formidling og plagsom anti-konservativ retorikk som gjennomsyret innholdet.
Mot slutten av boken diskuteres abort, der diskusjonen mangler nyanse som ellers var tilstede i resten av boken: "Konservativt dårlig. Liberalt bra” var det dypeste poenget. Jeg tror forfatteren tenkte at så langt inn i boken kunne hun preke til det liberale koret uten nyanse.
P-pillen er et sårt tema fordi det er den viktigste søilen i feminismen, og i lang tid har det vært “anti-feministisk” å kritisere den. Selv om forfatteren er selv veldig optimistisk, så nevner hun kritikk og komplikasjoner om p-pillen, og nevner blant annet Holly Grigg-Spall, at den påvirker hormoner, som igjen påvirker hele kroppen og hjernen, og vitenskap om endringer i adferd og valg av seksuelle partnere. Men til tross for det, så synes jeg den diskusjonen var i grunn ganske tynn og ble presentert i et tåkleggende sammenheng.
For eksempel, så er forskningen om at p-piller påvirker partnervalg under overskriften "Kuriøse, udokumenterte bivirkninger" og er dratt sammen i samme haug som forsking som "Mener p-piller kan påvirke hjerne-størrelse" - og legger til at vi lever i en "Tabloide-verden". Med andre ord, så tar hun opp et par viktige studier, beskriver de godt, men formørker betydningen.
Jeg synes diskusjonen om adferd var alt for tynn. Noe som skremmer meg er at folk tar ikke endringer i sex-hormonene veldig seriøst. Hormoner påvirker hele kroppen, fra organene, til hvordan man føler, tenker, etc… og selv om det ikke gir akutte effekter, så kan de endre henne uten at hun merker det. I lang tid har kvinner måtte holde ut med moralpreken fra leger mot p-piller, nå har pendelen svingt, og fortsetter i full fart. Nå deles det ut til 16-åringer som om det var tyggis, og mange voksne kvinner vet ikke hvordan de er uten p-piller. Diskusjonen om bivirkninger er hovedsakelig medisinsk: blodpropp, kreft, etc… Endringer i atferd er ikke tatt seriøst: standard råd er at deprisjon og minket sex-lyst går over etter tre måneder. Leger forteller tenåringer at depresjonen de føler er normalt på sin alder. Statlig autoriteter fremmer bruk av p-piller til å kjempe hodepiner, kviser og plager av mensen. Svaret til alt, i følge helsevesenet, er å lure kroppen til å tro den er gravid, og endre hormonene i kroppen. Men andre ord, så er den norske kvinnen bombardert med oppfordringer til å kødde med de grunnleggende hormonene i kroppen, selv om hun ikke har sex. Dette handler mer om kun prevensjon, men det vil forfatteren knapt nevne noe om.
Boken viser til en forskning som viser at kvinner som tar p-piller gjør det bedre akademisk, flere karrieremuligheter og høyere lønn fordi det er en mindre risiko å ta store studielån når man har sikker prevensjon. I tillegg til dette, ville jeg ikke utelukke hormonelle endringer som blant annet reduserer estrogen, gjør kvinner mer maskuline, altså konkurranse-innstilt, blant annet. En annen vinkel er at pseudo-graviditet som pillen forårsaker undertrykker kvinnens fysiologisk ønske (eller til og med behov) for barn, som fører til at kvinner utsetter barneprosjektet og kommer lengre i karrieren. Kvinner: ignorer, (eller jug til) din kropp, delta i arbeidskraften, hurra, “feminisme”.
Jeg tror det er en kraft i samfunnet som oppfordrer kvinner til å ta p-pillen for andre grunner enn bare frihet, nemlig adferd, særlig maskulin atferd for økonomisk vekst. Forfatteren tar utgangspunkt i at uplanlagt fødsel fører mindre livskvalitet og at dette sier seg selv. Det virker som at ting er ikke så enkelt. Det viser seg at lykkeligheten til kvinner, målt i USA, har sunket siden 1960, noe jeg tror er forårsaket av pillen.
Totalt sett, så har p-pillen gjort utrolig mye godt, og takk Gud den finnes, men det er klart av diskusjonen om friheten, makt og økonomisk vekst for kvinner har skygget diskusjonen for velfærd, og jeg synes det er alt for liten ærlig diskusjon om p-pillen, dessverre.
Eielsen skriver: "Likevel: Alt tyder på at de aller fleste kvinner lever godt med p-pillene sine. Dersom kvinnene ikke var fornøyd, ville p-piller neppe vært det mest brukte prevensjonsmiddelet i Norge i dag." Tja, det finnes mange årsaker til at dette er tilfelle, og grunnen er ikke nødvendigvis at de lever godt med det.
En annen del av endring av velfærd jeg synes er interessant er valg av partnere. Ettersom pillen synker estrogen, foretrekker kvinner partnere med mindre tegn på høy testosteron, og kan påvirke hva slags partnere hun er tiltrukket til av andre årsaker, som signaliserer at de er en god match for at barnet skal ha et bedre immunforsvar. Boken viser til en fascinerende statistikk, nemlig at kvinner som møter mannen sin på p-pillen føder barn som har 30% høyere sykehus besøk.
Noe som ikke ble nevnt er at det er bevist at lavere østrogen påvirker partnervalg til å velge menn med lavere testosteron, som har vist effekt på ansiktsstruktur, noe som har konkrete trekk, og ikke bare subjektivt.
Selv om det var den ideologiske kampen som gjorde p-pillen til en mulighet, så må reell likestilling skje biologisk. Jeg tror at mye av feminismen handler rett og slett å komme i grep med den nye biologiske realiteten. Og nå som p-pillen har ført til en kvinnebevegelse som i økende grad anser femininitet som svakhet, så lurer jeg faktisk på om går mot retningen der maskulinitet i menn blir passé via naturlig utvalg. Det er ikke tydelig at dette er det beste for noen.
March 11, 2024
Jeg kjøpte boka etter å ha vært på sommerleir, hvor forfatteren holdt foredrag om nettopp p-pillen. Tenkte det var verdt et forsøk å lese boka etter 2 år.
Jeg syntes den var interessant. Overraskende interessant, faktisk. Jevnt over godt skrevet, men ble litt repetitiv etterhvert, særlig det faktum at pillen innebærer bivirkninger. Det var en «refleksjon» fra forfatteren selv jeg var uenig med, hvor en kristen konservativ mann sine uttalelser om pillen skulle få leseren til å «trekke på smilebåndet». Absolutt ikke! Jeg skulle ønske hun som forfatter kunne ha enten holdt seg nøytral, eller utfordret noen av meningene som hun fremlegger i boka.
Alt i alt, veldig interessant. Var en del boktitler referert i boka som jeg vurderer å lese i tillegg
Jeg syntes den var interessant. Overraskende interessant, faktisk. Jevnt over godt skrevet, men ble litt repetitiv etterhvert, særlig det faktum at pillen innebærer bivirkninger. Det var en «refleksjon» fra forfatteren selv jeg var uenig med, hvor en kristen konservativ mann sine uttalelser om pillen skulle få leseren til å «trekke på smilebåndet». Absolutt ikke! Jeg skulle ønske hun som forfatter kunne ha enten holdt seg nøytral, eller utfordret noen av meningene som hun fremlegger i boka.
Alt i alt, veldig interessant. Var en del boktitler referert i boka som jeg vurderer å lese i tillegg
August 11, 2020
Overraskende interessant
Displaying 1 - 3 of 3 reviews