Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin? Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.
Djevelens yngel plukker absolutt opp alle trådene fra de to første bøkene og lar ikke noe bli igjen. På den måten er den en fin og selvforklarende kriminalroman. Men jeg synes Lille Linerle, og Stella Polaris var bedre. Bjerkli hadde en nerve da hun skrev om overgrep i ulike former, som mangler i denne oppsummeringen. Nå må du ikke tro boken er dårlig, for det er den absolutt ikke. Men den er ikke helt så god som sine forgjengere. Det er også en bok som er helt avhengig av at du leser de to første hvis du skal forstå alle henvisningene til det som har skjedd før, og hvorfor det også blir begått et mord mot slutten av boken.
Denne anbefales som tredje bok i en trilogi. Fordi den rydder så nydelig opp i alt. Jeg elsker det. Det er så ofte at det ikke skjer, eller at forfatteren glemmer noe han eller hun burde tatt med. Dette er en ryddig og spennende kriminalroman, og anbefales. Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger
Dette er den tredje boka om politiførstebetjent Håkon Haakonsen, og jeg synes også det er den beste. Jeg anbefaler å begynne med den første boka, og deretter bok nummer to før en kaster seg over denne, da det er en fortsettelse, og man får møte igjen mange karakterer fra de to tidligere bøkene. Som vanlig klarer forfatteren å holde på interessen gjennom hele boka, og den er vanskelig å legge fra seg. Akkurat som med de to tidligere bøkene spiller hun på leserens hele følelsesspekter i denne boka også. Den er bare så bra. Myriam H Bjerkli er definitivt blant norges beste krimforfattere ifølge min mening. Jeg elsker skrivestilen, og igjen har du dette med at hun spiller på leserens følelser. Anbefales varmt
Djevelens yngel är en välskriven krim med ovanligt bra karaktärsteckningar. Djevelens yngel är den tredje delen i Kodaltriologin av Myriam H Bjerkli. Jag har läst de två föregående delarna, Lille Linerle och Stella Polaris. Hon är mycket skicklig på att väva in tunga ämnen i formen för en spänningsroman, och gör det på ett berörande och finstämt sätt. Efter tre böcker kan jag konstatera att Myriam H Bjerkli nu är en av mina favoriter av norska krimförfattare (och det finns många bra!), och jag begriper inte varför man inte översätter hennes böcker till svenska så fler får läsa.
Karaktärsteckningarna i Djevelens yngel är mycket bra, liksom i de två tidigare delarna. Vi möter samma karaktärer som tidigare, och jag tycker inte de här böckerna kan läsas fristående, för då missar man som läsare en hel del. Det handlar om personer som står i samhällets ytterkanter, och som brottas med problem som möter motgångar som omgivningen inte begriper. Just de här människorna förmår Myriam H Bierkli att levandegöra utan att döma eller ta ställning. Det gör att jag som läsare får en större förståelse. Den starkaste och mest överraskande berättelsen handlar om en kvinna som gör ett val i början som får förödande konsekvenser.
Djevelens yngel är lättläst och en bok som jag har svårt att släppa. Men det har inte så mycket med mysteriet att göra, för som läsare vet vi mer än poliserna om vad som hänt. Kanske återstår bara att förstå varför och det är nog så spännande. Trådarna från de tidigare böckerna vävs ihop på ett snyggt sätt, men jag var tvungen att bläddra i de tidigare böckerna för att säkerställa att jag fått med mig allt. Och helt säker är jag inte på att jag fick det.
Jag har nu satt upp nästa bok som författaren skrivit, Engelens fall, på önskelistan.
Jeg synes det startet bra, med en slags "oppsummering" fra første boka, og andre forsåvidt. Halvveis ble det litt mye usannsynligheter, men gir den fire stjerner likevel, da den tok seg opp igjen og ble spennende, til tross for at man i grunnen vet hvem morderen(e) er. Og fint å få en avslutning på spes første boka som sluttet litt sånn brått
Utrolig gøy å lese en oppfølger. Denne også var super godt skrevet. Jeg elsker skrivestilen til Myriam, og hun bygger virkelig opp en spenning. Karakterene skulle gjerne hatt mer personlighet, og jeg ville likt å gå mer inn på personligheten til Eivind spesielt, og hvorfor han gjorde de handlingene han gjorde.
Jeg elsket å følge med på Maria og hennes mentalitet. Jeg elsket inntrykket jeg fikk av henne, og hvordan det endret seg igjennom boka. I tillegg likte jeg dynamikken mellom de to nye karakterene (for meg), Stella og Daniel. Jeg ble helt sjokkert over hans oppførsel, som viser hvor godt skrevet han er. HATET Hannah. Fikk aldri noe godt inntrykk og hun gjorde heller ikke opp for seg ved å drepe så neinei til henne. Sissel gjorde heller ikke alt for meg, men hun var ikke så ille. Likte at hun fikk vist at man kan endre et førsteinntrykk.
Det var slutten som gjorde det for meg. Det trakk karakteren ned fra en 4 til en 3. Alle karakterene enten døde eller tok selvmord. Vår hovedkarakter, som vi fulgte igjennom hele historien, fikk ikke den belønningen på slutten av handlingen jeg skulle ønsket. Ja, han får seg kanskje en partner som kan være hans klippe igjennom livet, men han har mistet alle han brydde seg om igjennom hele historien. De siste ordene? Hva var de?! Forstår ingenting.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Boka er tredje bok i en serie. Jeg har ikke lest de første bøkene, men de kunne vist nok leses frittstående.
Boka har god flyt, med korte kapitler som skifter mellom karakterene, og handlingen har et raskt tempo uten «dødtid». Dette liker jeg, og er med på å trekke boka opp.
Det som derimot trekker den veldig ned for min del er den manglende dybden hos karakterene. Opplever dem som stereotypiske, og jeg får ikke den gode tilknytningen og medfølelsen med karakterene som jeg skulle ønske. Det kan hende dette hadde vært annerledes om jeg hadde lest de to første bøkene.
Karakteren Else trekker leseopplevelsen opp for meg. Det er spennende å lese om hvordan hun takler påkjørselen og drapet på den unge gutten Tobias. De aller fleste mennesker tenker vel at man i slike situasjoner gjør det riktige, men allikevel hører man jo om personer som ved uhell har drept mennesker og stukket av fra stedet.
Personlig er jeg veldig glad i mørk og dyster krim (F.eks. Kepler og Nesbø). Men selv om denne boka tar for seg flere slike tragiske saker, mangler den deler som gjør at man velger å lese slike bøker. Ender derfor opp med to stjerner, og tror nok ikke jeg vil lese de foregående bøkene.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Spännande, mörk och gripande! ”Djevelens Yngel” är den sista boken i Kodal-trilogin. Det är en serie böcker där våld inom familjen tar en stor plats och polischef Håkon Haakonsen får både misshandel, kidnappning, dråp och mord på sitt bord.
I Djevelens yngel blir nio år gamla Eivind kidnappad av en kvinna i stans köpcentrum. Samma dag försvinner sjuttonåriga Tobias. Hör de båda fallen ihop eller är det bar en tillfällighet att de två försvinner på samma gång?
Myriam H. Bjerkli har ett bra driv i boken. Kapitlen är korta, det gillar vi, och de växlar mellan de olika huvudkaraktärerna vilket gör att jag hela tiden vill läsa lite till för att få veta vad som händer. Trots att boken är på norska har jag inga större problem med att förstå och jag upplever den som välskriven och lättläst. Vet dock inte om norrmännen håller med. Detta är en serie som jag mer än gärna hade sett översättas till svenska.
Det skjer mye, og det er spennende. Liker karakterene godt, og det er enkelt å følge med på historien. Ofte ender jeg opp med å blande karakterer når det er mange karakterer i en bok, men det gjør jeg ikke her. Elsker at det er korte kapitler og boka bare flyter.