I denne boken blir vår tids ensomhet klokt skildret av nordmenns favorittpsykolog.
Peder bruker seg selv, sitt eget liv og møter med andre til å undersøke hva ensomhet er, som velsignelse og forbannelse.
Hva gjør det med oss å være ensomme? Og når er det akkurat ensomhet vi trenger? Hvorfor er så mange ensomme i vår tid?
«Jeg vil heller bli dødelig syk eller miste all mening og retning i livet, enn å bli helt alene. Ensomhet står for meg som et mørke, en tomhet og en kulde som ikke er til å holde ut. Men så liker jeg å være alene, også. Jeg trenger roen og stillheten, uten forstyrrelser, uten å måtte ta hensyn til noen.»
(Fra boken)
Peder Kjøs er psykolog, kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg», som har hatt en halv million seere. Han har skrevet flere bøker og har fast spalte i VG. Har NRK Radio-podcasten «Hos Peder», hvor lytteren blir med inn på terapirommet.
Det absolutt minst innsiktsfulle jeg har lest på lengre tid. Jeg sliter med å trekke ut en eneste original tanke eller å forstå hva man som leser skal sitte igjen med. Les heller Storr sin Solitude for en god bok om dette temaet.
En samling essays mer eller mindre løst knyttet til temaer som ensomhet og det å være alene. Det bemerkes flere ganger i bokas løp at disse to tingene ikke nødvendigvis trenger å være det samme. Det nevnes også med jevne mellomrom at ensomhet er et tabu (attpåtil «det siste tabu»!), og det er det kanskje også. I så måte er det mye her som er både opplysende og beroligende å lese om, selv om det også selvsagt dukker opp en del selvfølgeligheter underveis. Stilen i boka er kanskje litt «schizofren», da den blander utdrag fra samtaler med klienter, anekdoter om historiske personer og mer personlige erfaringer. Jeg sitter med en følelse av at disse elementene kunne vært knyttet litt bedre sammen, eller at de hadde hatt godt av noen supplerende og kontekstualiserende vinklinger og refleksjoner - dette gjelder særlig samtalene med klientene, som i all hovedsak virker notert ned in extenso. Som en relativt lettlest samling betraktninger å pløye gjennom på et par ettermiddagsstunder gjør denne boka likevel nytten, og kanskje får du også et par nye aforismer til notatboka (I know I did).
Jeg var veldig optimistisk, men det ble liksom ikke helt det store. Fikk noen nye tanker, men irriterte meg over noen av kapitlene (blant annet litt stereotypier om kristendom). Alt i alt en grei bok med noen perspektiver jeg skal ta med meg videre.
Lettlest bok om et veldig interessant tema. Personlig foretrekker jeg de personlige historiene fremfor analysene av bøker (eventuelt Ensomhetens Århundre).