Forlagets omtale: Barnet kommer til verden. Ikke uten kjærlighet, men først og fremst med et pragmatisk instinkt, står moren overfor det store eksperimentet. Hun er kanskje ikke som mødre flest, men hun gjør sitt beste. Med barnet blir også den sosiale kontrakten satt på ny. Omgivelsene hevder sin rett til å mene noe om alt - om oppdragelsen, om morskapet - for at det nye mennesket skal bli en god samfunnsborger. Men hvordan tar man egentlig vare på et barn i møtet med en verden som setter alt inn på å besette det?
Med ene | barnet har Ida Hegazi Høyer skrevet et morsportrett utenom det vanlige. En radikal roman om det radikale i å få barn. Om den spente hinnen mellom individet og fellesskapet. Og om enkeltmenneskets selvstendighet i sin aller ytterste konsekvens.
Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka.
3.5. Absolutt en veldig bra bok av en av mine favoritter,men denne dro meg ikke like mye inn som de forrige fra Ida . Nå er det mulig det er pga jeg ikke har barn,og ikke har interesse av det,og dermed hadde vanskelig for å helt sette meg inn i situasjonen.
Hvorfor skulle man på død og liv alltid gi uttrykk for at alt var på stell, at man koste seg og slappet av når man åpenbart ikke gjorde det.
Det fantes unektelig noe forlokkende ved tanken på en samfunnskrise, vrangforestillinger eller ei, en vakker form for sannhet ved reell nød, det å være i fare.
Å gå var å fjerne seg fra ordene, men samtidig kommer lenger inn i alle tings betydning.
Sånn var det å leve, det fantes en gjenstand for enhver situasjon.
Hun bodde i et land der aggresjonen ikke kunne eies, der sinnet aldri fikk noen endelig utløsning.
På et eller annet tidspunkt ble man fratatt sin kvinnelige valuta, man havna bakerst i køen, farga håret og begynte å hamstre hermetikk.
Man brukte den første tredjedelen av voksenlivet på å være livredd for å bli gravid, så den neste på å være livredd for å ikke bli det, og så den siste på enten bekymring for eksisterende barn eller sorg over det uteblivende livet.
Hva var særpreg egentlig når det kom til stykket? Hva bestod uansett ideen om individualitet i, når enhver person med et minimum av tankekraft uansett visste at ethvert særpreg var tillært, beroende på tilfeldigvis gitt omgivelser, situasjoner og kontekst, hvilken verdier hadde det da? å spille ut en rolle var like ekte som å la være.
An unconventional book that is disturbing. The experimental project of being a mother. What does it mean to give birth to a human being? What does it mean to be a good mother? The main character, the author B., is the mother of an unnamed boy. The father is an encounter of some sort. The mother plans to be single mother to her only child for ever. She discovers that a child is not just a private affair. The outside world interferes constantly. Neighbors, the health center exists, home visits and follow-up are obligatory. Are they worried about her? about her chaotic different way of living? Is she a good mother in the eyes of others? Ida Hegazi Høyer has an original writing, but I did not find this novel as thrilling as her earlier ones. At least, it took me time to get into the narrative. Ida Hegazi Høyer excels at describing people who behave in a different way. She has a lot of humor. Her rhythmic texts are a pleasure for the ear.
Denne tror jeg er best egnet for folk med barn, eller i det minste har tanker og meninger rundt foreldrerollen i samfunnet. Uansett er den godt skrevet og ga mersmak - går nok ikke lang tid før jeg velger meg ut en bok av Ida Hegazi Høyer igjen.
Har fått ordentlig sansen for Ida Hegazi Høyer, men denne fenget meg ikke like mye som andre utgivelser. Om en mor som gradvis finner ut av morsrollen på eget vis, utforskning av ambivalensen til å ha barnet og hvor denne biologiske trangen til å få det i utgangspunktet kommer fra.