Galgedans

Viktoriahavn-serien #1

by Tor-Håkon Gabriel Håvardsen

Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending. Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid.

Genres: Horror, Crime

528 pages, Hardcover

First published March 20, 2020

Reviews

[Nicolai Alexander · Rating 3 out of 5]

Se, min svarttrost mot nattehimmelen flyr. Hun slår med sine vinger og legger jorden under seg øde. (9)

Tor-Håkon Gabriel Håvardsen kalles hele Norges begravelsesagent. Jeg vet ikke når noen først kalte han det, men allerede med sin andre skjønnlitterære bok i 2019 syns jeg at han i samme slengen like godt kan kalles Norges sjukeste jævel.

For «Galgedans» er en sykt brutal og vemmelig skrekkroman. Så voldelig at den grenser til splattersjangeren. Det er så mye blod og gørr og galgenhumor at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Den er på grunn av det en iskald og bitende frisk pust i hele det grålige, norske litterære landskapet.

Han freste at Jenny måtte få vekk hver eneste blodflekk og følge med på potetene. (179)

Bokens sjanger er det interessant nok uenighet om, forresten. På Håvardsens egen Wikipedia-side står den oppført som spenningsroman. På obs.no og norli.no er den plassert i krimkategorien. På deichman.no står den oppført som thriller. Mens både ark.no og bokklubben.no har vært flinkest i klassen og satt den i kategorien «Moderne grøssere og spøkelseshistorier».

Sjanger er etter min mening et rammeverk for tolkning og vurdering. Jeg syns altså at det er realt og rettferdig å vurdere bøker etter hvilken sjanger de befinner seg i. På baksiden av boken står det at den er en «skummel og nervepirrende krim», men en del av meg mistenker at Panta forlag bare valgte å kalle den krim fordi norske forlag lenge har vært allergisk mot grøssere for voksne og ironisk nok redde for å skremme vekk potensielle lesere. Nå tror jeg faktisk at dette er i endring, men jeg velger i hvert fall å vurdere dette som en grøsser.

Hvordan noen kan kalle det en kriminalroman, skjønner jeg ikke. Da skal jo oppklaring og etterforskning av en kriminell handling stå i sentrum av handlingen, hovedpersonen er som regel en politietterforsker, privatdetektiv eller en journalist. Handlingen er gjerne lagt opp på en slik måte at flere og flere brikker faller på plass underveis, og kanskje det er en slags katt- og muslek mellom forbryter og etterforsker. En kriminalroman kan ikke kalles det bare fordi det skjer en kriminell handling, liksom. Da vil jo de aller fleste bøker havne i den kategorien.

Poenget mitt er at hvis jeg skal lese «Galgedans» som en krimbok, så vil den i så fall være en av de dårligste norske krimbøkene som er skrevet. For nesten ingenting av det jeg beskrev ovenfor, er gjeldende for denne boken. Dessuten mangler den noe som er like vesentlig: spenning. Jeg syns ikke at «Galgedans» er spennende i det hele tatt. Man kan kort forklart si at det eneste som skjer, er at det er en jente som går rundt og dreper folk. Hovedpersonen er faren hennes, som må takle både en skikkelig drittkjerring av en kone og sin blodtørstige, kjære lille Jenny. Han er for så vidt den mest stakkarslige, pinglete og konfliktskye faren i verden, men viser etter hvert hvor langt han er villig til å gå for barnet sitt og endrer seg spektakulært underveis. Hans indre konflikt, endringen i han og dynamikken mellom han og datteren er noe av det jeg likte best ved boka. Men det er ikke det som er både det aller beste og verste ved hele greia, for dét er jo så klart all volden og døden og fordervelsen.

Hver gang hun fikk være med på begravelsesbyrået, var en god dag. Det fantes mange døde mennesker der. Hun lærte alltid noe i nærheten av de døde. Ingenting hadde gjort henne gladere enn å lære at kroppen kan dras fra hverandre. Theodor hadde lært henne det. Kun fantasien setter begrensninger. Alt kan løsnes, og det kan blø fra alle åpninger. Naturlige og nye. (329)

Og det er dette som splitter leserne. Noen syns det er kult og gøy, mens andre syns det blir for mye. Det har vært blandet mottakelse av kvaliteten på boken og ulike vurderinger av sjanger hos bokbloggere og redaktørstyrte medier. Jeg er stort sett uenig med de fleste anmelderne, både de som gir den 6-ere og de som gir den 1-ere. Derfor havner jeg midt på treet her.

Jeg syns ofte at volden var heftig, og jeg koste meg til tider. På en sunn måte, så klart. Spesielt i første halvdel. Det var forfriskende sjokkerende, og jeg fikk mange ulike reaksjoner underveis. Jeg kjente det fysisk på kroppen; den kvalmende følelsen, den vonde følelsen man får når man ser noen bli slått, jeg kjente antydninger til stikk og kutt og slag, og det hendte flere ganger at det ble så ekkelt at jeg lagde grimaser, vendte hodet vekk fra boken og rakte tunge og bare «ææææsj!»

Hun kunne høre pusten fra det mørke hjørnet i rommet. Jenny hadde skåret ansiktet av en ung kvinne som hadde ligget i en kiste på begravelsesbyrået. Hun stakk tungen ut gjennom de råtne leppene og kjente på den beske smaken som la seg på tungen. Jenny stakk den ut igjen, lenger denne gangen, og nådde med tungespissen helt opp til den svarte, råtne nesetoppen. Et grønlig skjær farget det bleke ansiktet. Det stønnet og skrapte fra det mørke hjørnet. (223)

Slike reaksjoner er som regel et stort pluss for meg når det kommer til skrekklitteratur. Da kjenner jeg at jeg lever!

Samtidig ble det litt for mye etter hvert. Ikke i den forstand at det ble for hard kost, men det ble bare litt ensformig. Når man blir vant til drapene, og ser mye av det samme skje igjen og igjen, så blir volden i tillegg mer forutsigbar. Da reduseres sjokkeffekten, og så innser man at man egentlig ikke sitter igjen med så veldig mye annet. Da kunne boken med fordel vært 200 sider kortere.

Nå skal det sies at Håvardsen har skrevet flere bøker om hvordan det er å være begravelsesagent, så han har mye erfaring med lik. Jeg har tidligere lest En seksti under og Post mortem: med begravelsesagenten på åstedet og ser at han kan sine lik og forstår seg på døden. Ikke minst arbeidet som gjøres ved funn, henting og stell. Jennys far jobber passende nok som begravelsesagent, og det er helt perfekt! Håvardsens erfaring og kompetanse kommer verket til gode, for det blir så overbevisende. Han skriver med autoritet, og alt fra begravelsesbyrådrift og rollen som begravelsesagent til dødsstivhet, kroppsvæsker, forråtnelsesprosesser og alle de tusen ulike skadene som blir påført underveis, blir beskrevet på en autentisk måte. Det gjør det hele mer realistisk og visuelt slående.

Det smalt fra inni hodeskallen da kraniedelene traff hverandre idet det gapende hodet kollapset. Det svarte håret hennes veltet ned i det dype gapet av kjøtt, hud, bein og hjernemasse. Ut av munnen hennes, som lå slapp mot det blodige gulvet, kom et surklende stønn. (153)

Som nevnt tidligere lot jeg meg engasjere av faren til Jenny, til tross for hans tilkortkommenheter. Dessverre får man ikke noe ordentlig innblikk i Jennys tanker og følelser. Det er ikke antydning til indre konflikt hos henne, en indre kamp, og den mørke og overnaturlige kraften som påvirker henne, er like anonym og vag i sin rolle. Jenny er i bunn og grunn den samme gjennom hele boken, og det samme er nesten alle andre karakterer. Det gir det hele et litt karikert preg som er med på å underminere det alvorlige og det makabre.

Plutselig stod hun der, med et intenst blikk og stirret. (28)

Derfor blir «Galgedans» rå, brutal, morsom og vemmelig, men den blir aldri spennende, gripende eller skummel.

Og så likte jeg ikke volden mot dyr. Blir bare lei meg og provosert av sånt.

Men tåler du det og liker skrekk uten overnaturlige elementer – eller krim og vil prøve skrekk - så kan det fort hende at du syns dette er kult og underholdende.

Verdt et forsøk!

[Ingunn Bache · Rating 4 out of 5]

Denne boka synes jeg var veldig spennende!
Noe av det kjekkeste med opplevelsen av å lese denne boka var at jeg fikk være med i en lesesirkel der vi alle leste boka, samtidig som også forfatteren var med! Han svarte på spørsmål vi hadde om boka, om hvordan han fikk inspirasjon til å skrive den, og om hans bakgrunn som forfatter, noe som var veldig kjekt å høre om.
Boka i seg selv er både skummel og spennende, med elementer både fra skrekk- og krimsjangeren, og den var vanskelig å legge fra seg. Syntes alle hovedkarakterene var veldig interessante, og delene fortalt fra Margareth sitt perspektiv var spesielt spennende. Skulle likt å fått høre enda mer om hennes oppvekst ettersom hun har så mye mørkt inni seg som hun har klart å holde i sjakk. Dette er omvendt av det Jenny gjør, som i grunn er det som driver boka, og gjør henne til bokas viktigste karakter. Delene med Jenny er de ekleste i hele boka, spesielt når hun er alene, og jeg grøsser bare av minnene.
Mange av beskrivelsene er skrekkelig vemmelige, og disse er med på å sette den atmosfæren som preger mesteparten av boka. Følte meg skikkelig dratt inn i livene til denne familien, og følte jeg klarte å kjenne på de følelsene de hadde, spesielt Theodor sine.
Likte også godt at ettersom boka er fortalt i 3. person, og vi allerede har fått perspektiver fortalt fra både Theodor, Jenny,og Margareth, at det også er deler fortalt fra karakterer utenfra som opplever konsekvensene av familien sine handlinger. Dette er med på å bre ut hele fortellingen, og gir leseren godt innblikk i så mange karakterer sine liv.
Gleder meg til å lese de neste to bøkene i trilogien når de kommer ut!

[Bokkjellden · Rating 5 out of 5]

I Galgedans introduserer Tor Håkon Gabriel Håvardsen oss for familien Ness i Viktoriahavn. I det lille, hvite huset bor Theodor, Margareth og deres datter Jenny. Theodor er veldig glad i familien sin, spesielt det vi fort kjenne på oss. Når jeg sier “kjenne på oss”, mener jeg at jeg faktisk kjente det fysisk når det mest groteske blir beskrevet.

Gåshuden piplet, hårene reiste seg og jeg grøsset langt ned i ryggraden. Akkurat det skjer ikke ofte når jeg leser, og det var faktisk veldig forfriskende. Jeg både koset meg og ble skremt samtidig.

Galgedans er noe så sjelden som en nydelig, norsk skrekk-/grøsserbok - vi trenger flere slike! Vi får servert et varierende karaktergalleri og Håvardsen beskrivelser er helt fantastiske. Dette er første bok i en trilogi, jeg gleder meg veldig til neste!

[Astrid Terese · Rating 3 out of 5]

Galgedans er en spennende og godt skrevet bok som vil gi god underholdning, og uhygge, i påskeferien. Men den anbefales ikke sarte sjeler! Den er en skikkelig god grøsser med mange flotte og humoristiske parti som mest av alt miner meg på eldre bøker av Stephen King.(Bakerst i boken står det at det vil komme to bøker til fra Viktoriahavn og jeg ser frem til ha det vil bli).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

[mjs.readingnook · Rating 3 out of 5]

Jeg tror etter mange år med tonnevis av truecrime, så er det veldig mye som skal til for å vippe meg av pinnen, denne boka inkludert, derfor litt midt på treet-rating.
Boka var grotesk, ekkel og trist, men var ikke mye som overrasket meg. Det som var mest skremmende for meg, var viten om hvor langt en forelder kan gå for sitt eget barn.

Boka var ellers lettlest med fin flyt og hadde ingen kjedelige eller betydningsløse partier. Anbefales, men advarer mot sterke inntrykk.

[Marlene Seljeskog Østebø · Rating 4 out of 5]

Har eksamen på mandag, og plukket denne opp i en av lesepausene mine. Den ble ikke lagt ned igjen før siste side var lest. Utrolig spennende og creepy, gode beskrivelser og generelt sett en veldig gøy krimbok. Jeg synes den ble litt repetetiv i midtdelen, men avsluttet like sterkt som den begynte

[Marthe · Rating 4 out of 5]

wtf

[Tess (books.with.tess) · Rating 5 out of 5]

Takk til Panta forlag for leseeksemplar!

Jeg trodde jeg hadde lest det verste og ekleste, da jeg leste Pet Sematary i fjor. Så feil kan man ta! Galgedans har ingen hemninger. Spiller ikke ved noen regler. Den ga meg mareritt, gjorde meg uvel, fikk meg til å utbryte i sjokk. Det er avsnitt jeg har måtte lese høyt for andre, bare for å slippe å «lide» alene! xD
Men tro meg, det er SÅ SYKT deilig å lese skikkelig god grøsser på norsk! Det er noe jeg har savnet i norsk litteratur.
Håvardsen er en dyktig historieforteller, med sterke inntrykk og detaljerte beskrivelser, uten at det blir langdrygt.
Stephen King har funnet sin likemann i Håvardsen, for selv King har ikke gjort meg fysisk uvel eller gitt meg mareritt. 8)
Prøv å sitte stille mens du leser denne, I DARE YA!
Årets beste for meg? JA!! (Bok 2 takk, ASAP!)

[Caroline · Rating 5 out of 5]

Helt sinnsykt grusom! Denne boken er utrolig brutal, og hårreisende, men det fins også galgenhumor (hehe) og kjærlighet. Det jeg syns er det skumleste er det som er realistisk - ikke nødvendigvis det blodige og overnaturlige. Litt som The Shining. Det syntes jeg om denne også. Det er en jævla bra bok, ikke perfekt, noen ting er for beleilig, det var et par skrivefeil også. Men jeg ble veldig investert i familien Ness. Skulle egentlig ønske det var mer, selv om det er en stor bok! Jeg får vel kjøpe neste bok da, og håpe jeg ikke får mareritt. Jeg digget sakprosa bøkene til Tor-Håkon, og han kan visst skrive skjønnlitteratur også! Selvfølgelig er noe av det inspirert fra hans eget liv. Forhåpentligvis ikke mordene.

[Celine · Rating 5 out of 5]

Det mest grusomme og motbydelige jeg noen gang har lest, men også bra??

[benita · Rating 5 out of 5]

Disturbing, exciting, nerve wrecking and an all in all well written book. This book was so horrifying that I had to take mini breaks between reading, something I haven’t experienced before while reading. The descriptions were simply terrifying and I was at times unwell. A clear five stars from me!

Happy reading!♥️

[Borghild Otelie · Rating 4 out of 5]

Æ lukta ting æ ikke har lukta før når æ leste denne.

[Alicja Kudlaczak · Rating 5 out of 5]

Wow!

[Hanne Myren · Rating 3 out of 5]

Et døgn har gått siden jeg fullførte denne boken, og jeg må innrømme at jeg fordøyer den litt enda.
Den bærer noe preg av dårlig korrektur, dette påvirker dessverre leseropplevelsen.
Forfatteren kunne godt holdt igjen diverse informasjon underveis i boken, det hadde gjort slutten mer overraskende og kanskje bedre.
Ikke den beste jeg har lest, ikke den verste. Skal absolutt fullføre trilogien! …må bare fordøye litt mer først.

[Eva Anita Nilsen · Rating 5 out of 5]

Ikke for sarte sjeler den her altså ! Den er iskald, rå og rystende ,du går gjennom de fleste følelser når du leser den. Men samtidig gir den et utrolig innblikk i et mørkt sinn og påvirkningen det kan ha på andre. Herlighet for en råskap !!

[Idun Katrine · Rating 3 out of 5]

Veldig grotesk bok, helt uten seirende karakterer. Slitsom:(

[Sheena Forsberg · Rating 3 out of 5]

This marks my 6th Norwegian horror-read of 2025. The following review will be in English seeing as ~99% of my friends don’t speak Norwegian.

————-

“He suddenly lost his appetite. What were they doing? A corpse in the cellar, a child’s dead body in the car.”

—————
-Jenny is coming of age and with that violence will follow.

We’re introduced to a marriage in trouble, a father’s beloved daughter and a whole cast of will-be victims. Tense from the get, with themes that include abuse, a solid vengeance arc and supernatural undertones that are nearly wiped out by outright gore.

I suppose you could summarize this read as “a family that kills together, stays together” and pin it as a slasher-heavy coming-of-age story about the lengths some parents are willing to go for their children.
Although I enjoyed it as a whole, my main issue is that the slasher-aspects overrides much of the connection I’d otherwise feel to the characters and leaving me a bit numb. There is an enticing backdrop I wish the story had delved a bit deeper into and I’m hoping it will play a bigger role in the next installment of the series. That being said, the author is quite capable of creating an unsettling atmosphere especially where the psychological terror reins rather than any physical aspects. I wish there was a little bit more restraint shown and I’m not convinced the story justifies the 500+ pages it clocks in at, but I’ll be quite happy picking up the next book in the series to see where this leads.

[Johannes Lindrupsen · Rating 2 out of 5]

En helt ålreit bok.
Jeg liker skrekk, både på film og i bokform, men denne var ikke en hit.

Historien er ikke veldig spennende, men jeg valgte å lese den ferdig likevel, og jeg syns ikke jeg sløste bort tiden. En helt ok opplevelse, med andre ord.

Når det er sagt, er det største problemet her alle skrivefeil og andre feil. Ord som er bøyd feil, ord som kommer to ganger, et ord for mye i en setning osv. Dette plaget meg ved hvert tilfelle, og tok bort fra leseropplevelsen.

Jeg har også den andre boka i serien, og tenker at jeg skal gi den en sjanse! Håper den er bedre, spesielt når det kommer til koorektur!

[Afsheen · Rating 4 out of 5]

SPOILER:
En mørk bok. En liten normal familie, mor ,far og datter. Jenny er 5 år og biter fortsatt de andre barna I barnehagen. 13 år gamle dreper hun sitt første menneske, faren hjelper til med og bli kvitt liket og ryddet opp. Det er begynnelsen på et mørke som omslutter deres hvite hjem, men hvitt stakittgjerdet. 23 år gamle tar Jenny hevn på gamle klassekamerater.De inntrykkene som jeg sitter igjen med, var det morens mørke som var spiren i Jenny, eller var det svarttrosten eller var hun bare født ond

[Himmelkid · Rating 3 out of 5]

Galgedans startet veldig bra – jeg ble dratt inn med en gang, og likte både stemningen og humoren som dukket opp innimellom alt det mørke. Men etter hvert ble det rett og slett altfor langdradd. Jeg følte at handlingen stoppet opp, og mot slutten ble jeg egentlig ganske lei.

Boka er definitivt ikke for sarte sjeler – den er brutal og inneholder en del scener som er vanskelige å lese. Jeg måtte faktisk hoppe over partiene med dyremishandling, for det er min store trigger i bøker 😂

Alt i alt: en lovende start og flere gode øyeblikk, men den mistet meg etter hvert.

[Anders Maage-Undrum · Rating 3 out of 5]

En flott miks av drap, desperasjon, kjærlighet og genuint syke karakterer. Jeg liker måten forfatteren mikser synsvinkler for å fortelle scener fra ulike perspektiv, og språket er friskt og drivende. Dessverre synes jeg historien blir litt ensidig i lengden, og de siste 150 sidene leser jeg meg egentlig bare gjennom for å komme frem til konklusjonen, men ettersom dette er første bok i en serie på tre, så lar den jo vente på seg. Usikker på om man trenger to bøker til i samme gaten.

[Demonika · Rating 3 out of 5]

Dette er en slasher i bokform. Her ruller hoder og lem kvestes. Hovedpersonen kunne godt ha hamlet opp med Jason Vorhees eller Michael Myers. Fornøyelig! Og alle tomler opp!

Jeg gir den tre stjerner. Det som trakk stjernekastet, var lengden på boka. Vi kunne kanskje ha hoppet over et par drap og kommet til den blodige karamellen av en sluttscene, littegrann tidligere? Uansett, jeg er godt i gang med bok to i serien og trives godt i Viktoriahavn!

[Ellen · Rating 4 out of 5]

Denne overrasket meg! Hadde ikke sett for meg graden av særhet, og i hvert fall ikke hvor groteske ting som skjer. Har problemer med sjanger, er usikker på hvor den hører hjemme. En slags egen klasse. Ikke riktig grøss, selv om noen elementer nok er det. Velskrevet, ser frem til å lese mer av forfatteren.

[Trude Tanke · Rating 4 out of 5]

I don't know how to explain my feelings about this book. I think the best way to explain the book is that it was good, but fucked. My mind was blown a few times, and I was gaping a few times because it was surprising, nasty or fucked. It is absoutely a recommended book if you like horror and macabre stories.

[Linda · Rating 4 out of 5]

Dette var intenst. Og jeg lurer på om det er boka sin feil at jeg har sovet dårlig om nettene mens jeg har lest... Jeg kommer absolutt til å ville lese fortsettelsen på serien.

[Aase Antonsen · Rating 4 out of 5]

Ubehagelig, brutal og fascinerende.

[Hege Solberg · Rating 4 out of 5]

Galgedans er en perfekt "dukkehus"-bok! Litt grusom, men så fascinerende og spennende! Men hvis du har lett for å syntes ting er ekkelt ville jeg nok tenkt meg om en gang til før jeg leste den...

[Kristin · Rating 1 out of 5]

Not my cup of tea! Absolutely not!

[Bjørg Pedersen · Rating 4 out of 5]

Så grotesk og fasinerende bra skrevet.

[Lene Oppheim · Rating 3 out of 5]

Veldig morbid, brukte lang tid på å fullføre denne