Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født.
Dagene er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.
En sart bok om ensomhet, tosomhet, det å ikke ta plass og det å ikke ha plass. Om det å vokse opp og hvor vanskelig det kan være å eksistere i en relasjon til andre. Og det å være stor og liten samtidig, både som ung og voksen. Om alt det usagte. Nydelig.
En oppveksskildring hvor barnet ikke gis særlig rom til å være barn, med alle de innfall, følelser, behov og impulser som følger en barndom med.
Tea vokser opp sammen med sin mor i et hus på bygden. Det er bare dem to. Mor og datter. Unn og Tea. Når vi blir kjent med dem, har de nettopp flyttet fra byen.
Tea bruker svært mye av sin tid på å tilpasse og begrense seg etter mors behov. Hverdagen deres sammen dreier seg stort sett rundt mor, slik jeg ser det.
Moren synes for meg å streve med å navigere og nyansere hvilken informasjon datteren bør og ikke bør få innblikk i, og jeg med mine fagbriller ser en overinvolvering av barnet i voksenverden. Jeg undrer meg over om mor først og fremst ser Tea som sin venninne heller enn sin datter. Mens Tea, hun ønsker bare å være usynlig og at dagene skal passere.
Jeg tror ikke mor er klar over at hun stadig sier og foretar seg ting som gjør at et barn kan kjenne seg i veien og til bry.
I siste del av boken følger man Tea i ungdomsalderen. Relasjonen mellom mor og datter synes å ha utviklet seg, og det mest fremtrendende trekket nå som tilsier en endring, slik jeg ser det, er at Tea mer og mer sier ifra til moren, da i form av å gi små «stikk» i dialogen mellom dem. Tea blir kjæreste med Markus, og vi følger forholdet deres fra start til slutt. Jeg forelsket meg nesten selv i Markus, han var en fin fyr.
Dette var alt i alt en god bok, som jeg brukte noe tid på å lese meg gjennom. For min del var det ikke til å unngå en del irritasjon og oppgitthet over mor, som man sikkert kan forstå ut av mine beskrivelser ovenfor. Anbefales definitivt videre!
Many thoughts of the daughter, communication mother/child is difficult until she becomes a teenager. Where is the girl´s father? A friend of her mother reveals... a mother who has a hard time being a mother and they live rather isolated so that there are very few characters in the story. A slow-paced book, but I read to hopefully get some answers.