What do you think?
Rate this book
Dagene
Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født.
Dagene er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.
Dagene er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.
263 pages, Hardcover
First published January 1, 2019
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 11 of 11 reviews
February 1, 2026
Vakker og sår bok om et mor-datter forhold. Stemningen forfatteren skildrer er ubehagelig, men likevel skrevet så fint. Jeg har lest utallige bøker om oppvekstskildringer og trøblete familieforhold, men denne var imponerende til å være en debutroman.
La barn få være barn.
La barn få være barn.
June 13, 2020
En sart bok om ensomhet, tosomhet, det å ikke ta plass og det å ikke ha plass. Om det å vokse opp og hvor vanskelig det kan være å eksistere i en relasjon til andre. Og det å være stor og liten samtidig, både som ung og voksen. Om alt det usagte. Nydelig.
July 13, 2020
En oppveksskildring hvor barnet ikke gis særlig rom til å være barn, med alle de innfall, følelser, behov og impulser som følger en barndom med.
Tea vokser opp sammen med sin mor i et hus på bygden. Det er bare dem to. Mor og datter. Unn og Tea. Når vi blir kjent med dem, har de nettopp flyttet fra byen.
Tea bruker svært mye av sin tid på å tilpasse og begrense seg etter mors behov. Hverdagen deres sammen dreier seg stort sett rundt mor, slik jeg ser det.
Moren synes for meg å streve med å navigere og nyansere hvilken informasjon datteren bør og ikke bør få innblikk i, og jeg med mine fagbriller ser en overinvolvering av barnet i voksenverden.
Jeg undrer meg over om mor først og fremst ser Tea som sin venninne heller enn sin datter.
Mens Tea, hun ønsker bare å være usynlig og at dagene skal passere.
Jeg tror ikke mor er klar over at hun stadig sier og foretar seg ting som gjør at et barn kan kjenne seg i veien og til bry.
I siste del av boken følger man Tea i ungdomsalderen. Relasjonen mellom mor og datter synes å ha utviklet seg, og det mest fremtrendende trekket nå som tilsier en endring, slik jeg ser det, er at Tea mer og mer sier ifra til moren, da i form av å gi små «stikk» i dialogen mellom dem. Tea blir kjæreste med Markus, og vi følger forholdet deres fra start til slutt. Jeg forelsket meg nesten selv i Markus, han var en fin fyr.
Dette var alt i alt en god bok, som jeg brukte noe tid på å lese meg gjennom. For min del var det ikke til å unngå en del irritasjon og oppgitthet over mor, som man sikkert kan forstå ut av mine beskrivelser ovenfor. Anbefales definitivt videre!
Tea vokser opp sammen med sin mor i et hus på bygden. Det er bare dem to. Mor og datter. Unn og Tea. Når vi blir kjent med dem, har de nettopp flyttet fra byen.
Tea bruker svært mye av sin tid på å tilpasse og begrense seg etter mors behov. Hverdagen deres sammen dreier seg stort sett rundt mor, slik jeg ser det.
Moren synes for meg å streve med å navigere og nyansere hvilken informasjon datteren bør og ikke bør få innblikk i, og jeg med mine fagbriller ser en overinvolvering av barnet i voksenverden.
Jeg undrer meg over om mor først og fremst ser Tea som sin venninne heller enn sin datter.
Mens Tea, hun ønsker bare å være usynlig og at dagene skal passere.
Jeg tror ikke mor er klar over at hun stadig sier og foretar seg ting som gjør at et barn kan kjenne seg i veien og til bry.
I siste del av boken følger man Tea i ungdomsalderen. Relasjonen mellom mor og datter synes å ha utviklet seg, og det mest fremtrendende trekket nå som tilsier en endring, slik jeg ser det, er at Tea mer og mer sier ifra til moren, da i form av å gi små «stikk» i dialogen mellom dem. Tea blir kjæreste med Markus, og vi følger forholdet deres fra start til slutt. Jeg forelsket meg nesten selv i Markus, han var en fin fyr.
Dette var alt i alt en god bok, som jeg brukte noe tid på å lese meg gjennom. For min del var det ikke til å unngå en del irritasjon og oppgitthet over mor, som man sikkert kan forstå ut av mine beskrivelser ovenfor. Anbefales definitivt videre!
April 8, 2020
Vakker, sår skildring av ein mor-dotter-relasjon kor det er mest plass til mor.
February 12, 2026
Denne boken treffer rett i hjertet. Så sårbar og vond. En liten jente som ikke fikk være barn. Man kommer tett på følelsene til den lille jenten og hennes opplevelse av livet. Om ansvar, skyld, tap og et utfordrende mor/datter- forhold. En bok alle burde lese!
July 10, 2025
En klok og vakker bok om oppvekst.
November 19, 2020
Many thoughts of the daughter, communication mother/child is difficult until she becomes a teenager. Where is the girl´s father? A friend of her mother reveals... a mother who has a hard time being a mother and they live rather isolated so that there are very few characters in the story. A slow-paced book, but I read to hopefully get some answers.
August 21, 2020
Ikke noen feelgood-roman, dette - men en sår og søt historie om hvor vanskelig det kan være å være menneske.
Read
July 29, 2023dagene i midten
March 4, 2025
En helt nydelig bok. En av de få jeg iblant plukker opp igjen for å få oppleve stemningen, språket og detaljene på nytt. 🌟
May 14, 2026
"Følelser har ikke begrep om tid" (s.161).
"Går det an å bestemme seg for å være noe annet til han er ferdig. En knapp i ytterjakken som henger på døren, månesteinen, et hull i gardinene, en fugl i en fugleflokk på himmelen over jordet, nesten sort sol, nesten svart himmel, kan hun bli noe helt umulig, en lyd fra baksiden av huset, et glimt i blikktaket, en solstråle gjennom et hull i et blad i skogen over de rustne togskinnene da hun var barn, for lenge siden, for en millon dager siden og enda flere (...). Hun prøver å tenke at vondt ikke ligger så langt unna godt (s.172).
" - Du har alltid vært et stille barn. Det var så ofte jeg følte at jeg ikke fikk ordenlig kontakt med deg da du var liten. Jeg forstod deg ikke helt. Hva som foregikk inni deg, om det foregikk noe overhodet. Av og til kunne jeg ha mine tvil.
- Jeg tenkte i hverfall mye.
- Men jeg fikk aldri vite hva du tenkte på.
- Spurte du da?
- Jeg gjorde vel det?
- Jeg tenkte på alt mulig. På at jeg savnet byen, På hvordan du hadde det. Jeg tenkte på å ikke være vanskelig eller for mye, tiltrekke meg for mange blikk." (s.258).
"Går det an å bestemme seg for å være noe annet til han er ferdig. En knapp i ytterjakken som henger på døren, månesteinen, et hull i gardinene, en fugl i en fugleflokk på himmelen over jordet, nesten sort sol, nesten svart himmel, kan hun bli noe helt umulig, en lyd fra baksiden av huset, et glimt i blikktaket, en solstråle gjennom et hull i et blad i skogen over de rustne togskinnene da hun var barn, for lenge siden, for en millon dager siden og enda flere (...). Hun prøver å tenke at vondt ikke ligger så langt unna godt (s.172).
" - Du har alltid vært et stille barn. Det var så ofte jeg følte at jeg ikke fikk ordenlig kontakt med deg da du var liten. Jeg forstod deg ikke helt. Hva som foregikk inni deg, om det foregikk noe overhodet. Av og til kunne jeg ha mine tvil.
- Jeg tenkte i hverfall mye.
- Men jeg fikk aldri vite hva du tenkte på.
- Spurte du da?
- Jeg gjorde vel det?
- Jeg tenkte på alt mulig. På at jeg savnet byen, På hvordan du hadde det. Jeg tenkte på å ikke være vanskelig eller for mye, tiltrekke meg for mange blikk." (s.258).
This entire review has been hidden because of spoilers.
Displaying 1 - 11 of 11 reviews