Krig og fred. 3

Krig og fred #3

by Leo Tolstoy, Leo Tolstoy, Erik Krag (Translator)

Tiden som skildres, er de to første tiår av 1800-tallet, særlig russernes kamp mot Napoleon. Som kontrast til alle krigshandlingene forfatteren inngående beskriver, tegner han også livet i fredstid, i alle samfunnslag. Ut fra to av de mange hovedpersonene Andrej og Pierre springer verkets hovedtema; det russiske folks lutring og oppvåkning under Napoleonskrigene.

Genres: Classics

424 pages, Hardcover

First published January 1, 1867

About the author

Lev Nikolayevich Tolstoy (Russian: Лев Николаевич Толстой; most appropriately used Liev Tolstoy; commonly Leo Tolstoy in Anglophone countries) was a Russian writer who primarily wrote novels and short stories. Later in life, he also wrote plays and essays. His two most famous works, the novels War and Peace and Anna Karenina, are acknowledged as two of the greatest novels of all time and a pinnacle of realist fiction. Many consider Tolstoy to have been one of the world's greatest novelists. Tolstoy is equally known for his complicated and paradoxical persona and for his extreme moralistic and ascetic views, which he adopted after a moral crisis and spiritual awakening in the 1870s, after which he also became noted as a moral thinker and social reformer.

His literal interpretation of the ethical teachings of Jesus, centering on the Sermon on the Mount, caused him in later life to become a fervent Christian anarchist and anarcho-pacifist. His ideas on nonviolent resistance, expressed in such works as The Kingdom of God Is Within You, were to have a profound impact on such pivotal twentieth-century figures as Mohandas Gandhi and Martin Luther King, Jr.

Reviews

[Margrete Cardona · Rating 1 out of 5]

"Show, don't tell" er tydeligvis ikke et begrep som eksisterte i 1895. Herregud, for en uutholdelig roman. Det uendelige antall karakterers platte og hysteriske følelser ble overforklart og tvunget på leseren med teskje. Fullstendig uinteressante intriger utmalt i det uendelige. Den eneste grunnen til at jeg kom meg gjennom dette, var at jeg lyttet til det på lydbok når jeg gjorde husarbeid. Fordi jeg vil *ha lest* krig og fred, og kan ikke slakte en bok uten å ha lest hele.
På et tidspunkt tenkte jeg at jeg kom til å stikke en gaffel i øyet hvis jeg enda en gang måtte høre hvordan ettertidens historikere alltid finner en årsakssammenheng og beveggrunn bak begivenhetene som ikke eksisterte i begivenhetenes samtid. Dette poenget banket Tolstoy inn så mange ganger at jeg holdt på å miste forstanden. HerreGUUUD så treig han må tro leserne sine er. Jeg stakk ikke gaffelen i øyet, men nøyet meg med å rulle dem. Hodepinen kommer til å vare lenge.

[Sondre Hella · Rating 5 out of 5]

Mot det tredje bindet begynner Tolstoj saktens å grave seg mer inn i den historiefilosofiske delen av boka, som ikke retter seg mot en spesiell fortelling eller karakter, men isteden endrer hele verket ved plutselig å oppføre seg som en avhandling. Fagavhandlingen «Krig og fred», og romanen «Krig og fred» flettes sømløst sammen, slik at de virker som naturlige motspillere i Tolstojs prosjekt. Personlig må jeg innrømme at jeg her begynner å like Tolstojs avhandlinger mer og mer.