Frontfiguren i deathmetal-bandet Frityricon blir funnet drept og stappet ned i en jettegryte på Ankerholmen. Bandet deltar på "Mørk Natt"-festivalen i Tønsberg, sammen med andre kjente band, som Zurbum. Olivia ramler opp i saken pga sin tiknytning til Mona på Havnehotellet, der bandet bor, og via musikkmiljøet og bror Oskar. I denne boken spaner Olivia på festivaler og konserter, hun er frivillig cateringpersonale og kaster seg ut i Ankerholmens idylliske natur. For hvem har gjort det? Den klåfingrede promotoren med sine svin på skogen? Noen fra de rivaliserende metalbandene? Barnestjernens foreldre med skyhøye ambisjoner? Eller er det noens konfliktfylte kjærlighetsliv som fører til drap? Olivia løser saken, i kjent og energisk stil.
Lene Lauritsen Kjølner’s debut detective novel, `The Man in the Shiny Shoes,’ is the first in the Island Mysteries series featuring Olivia Henriksen. It won the Maurits Hansen prize – New Blood. There are now nine books in the series, described as unique in a Norwegian context, but which have been compared to Alan Bradley, Agatha Christie and Alexander McCall Smith. This cosy crime series is set in the Norwegian archipelago, garnished with wit, humour and irony, and a touch of self-deprecation. Lene also writes Christmas novels and `feelgood’ books featuring Petra, Sofie and Petronella - and she is a translator.
«Sort gryte» har en friskere snert enn Lene Lauritsen Kjølners forrige selvpubliserte roman «Mord på kilen». Her har hun funnet litt mer tilbake til formen og sjargongen vi kjenner og elsker, men det gjenstår fremdeles mye på at hun kommer opp på det glitrende nivået hun hadde i for eksempel «Ingen til bords» (Bok 4 i serien). Savnet av redaksjonelt ansvar er påtrengende også i denne syvende boken i serien, dessverre.
Utgangspunktet er svært godt. En death-metal vokalist blir funnet drept og dumpet i en jettegryte på Ankerholmen, og mistanken faller fort på deltakere og musikere på den lokale «Sort natt-festivalen». Her kan Kjølner boltre seg i et svært fargerikt og morsomt miljø av satanister og liksminkede growlere. Kult! Hun klarer det godt et stykke på vei, men dette kunne blitt mye bedre uten den litt slappe «Metoo-etterforskningen» av bandets manager. Med den har Kjølner bare så vidt dyppet storetåa ned i vannet. Hun kunne ha klasket til skikkelig. En så viktig sak fortjener bedre enn å bli forvist til annenfiolin, og det til alt overmål uten at privatdetektiven finner ut noe som helst annet enn at fyren er en pågående drittsekk.
Olivia Henriksen går fra sted til sted og overhører ting, men det skjer som oftest ingenting der hun er. Småmorsomt og pludrende koselig, men uten de hysterisk morsomme sekvensene hun hadde så mye av i tidligere bøker. Gi dama et forlag og en redaktør! En av Norges friskeste krimstemmer fortjener det.