Ein kleines Buch vom Leben auf dem Land

by Agnes Ravatn

Om livet, lykka og eit tilvære på bygda

Etter eit hektisk tiår i hovudstaden tek Agnes Ravatn mann og baby med seg frå Frogner og flyttar til den vesle vestlandsbygda Valevåg for å roe ned i permisjonstida. I eit forfalle småbruk utan Internett, omkransa av skog, fjell og sauer, milevis unna kulturandedammen i hovudstaden, snirklar dagane seg sakte forbi for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen: vennen og forfattarkollegaen Einar Økland.

Verda er ein skandale er stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om lykke, skriving, det enkle livet og jakta på det perfekte knekkebrødet.

Genres: Nonfiction, Essays, Audiobook, Contemporary, Humor

Hardcover

First published August 17, 2017

About the author

Elev ved Skrivekunstakademiet i årskullet 2004-2005.

Debuterte i 2007 med romanen Veke 53.

Reviews

[Nina (ninjasbooks)]

Dette er en forfatter som aldri må slutte å skrive.

[Julie Eilén]

Har nå lyst på småbruk og villsauer.

[Marianne Barron]

Nærmere 5'ern kommer man ikke.. Essaysamling fra en utflytter til en utflytter MÅTTE jo bare bli bra med Ravatn som forfatter :)

[Åsmund Ådnøy]

Tilbake til bygda etter år i Oslo. Jeg kan knapt åpne et helgebilag uten å lese historier om folk som flytter fra urbant til ruralt. Jeg har vokst opp begge steder, og har aldri hatt trang til å flytte tilbake til et bilavhengig liv igjen. Agnes Ravatn er altfor perspektivrik og selvkritisk til å svelge klisjeene om det gode livet på landet, men veier fordeler og ulemper mot hverandre på elegant vis. Min eneste lille innvending er at Einar Økland nok er en interessant nabo, men ikke så spennende å lese om i side etter side. Mer Agnes, mindre Einar, ville forlagskonsulent Ådnøy sagt.

Agnes Ravatn leverer alltid gode bøker. Denne også. En forfatter som beskriver sin egen velfødde baby med ordene (etter hukommelsen) "ein fullmåne med lue på", er jeg nødt å følge for hver bok videre.

[Ingalill]

Tre eller fire eller fire eller fire.
Humret 3 ganger, det er verd en firer.

[Vivi Renate Audsdotter]

Agnes Ravatn, altså.
Det blir aldri feil, lissom. Bonus for indirekte tips om ALDRI å oppbevare tran på badet. *humre*

[Sigrun Gjengset]

Ravatn sin beskrivelse av storbylivet versus vestlandsliv på bygda gjør at jeg humrer av gjenkjennelse. Som en innbitt nordvestlending selv, har jeg kjent på Oslos påvirkning på min egen væremåte likt Ravatn beskriver. Alt i alt en fin bok om betrakninger rundt vennskap, tilhørighet og personlig utvikling.

Må også legge til at jeg likte innlesningen til Ravatn veldig godt. Måten hun legger inn pauser, ler slik personene gjør i samtalene hun beskriver og hennes fine dialekt gjorde det til en god lytteopplevelse.

[Thomas Brevik]

Jeg gapskrattet av Tocatta og Fuge, humret over den evige søken etter det riktige papiret og den riktige skriveredskapen og gledet meg over alle gjenkjennelige øyeblikk av tvil over egen innsats og verdi og beundring over alle andres. Agnes Ravatn skriver slik at jeg føler meg sett og anerkjent som leser og menneske. Det er jeg takknemlig for.

[Ida]

Agnes Ravatn skriver godt og humoristisk som vanlig. Underholdende tekster om overgangen fra by til bygd. Verda er ein skandale helte bensin på bålet og ga mer liv til drømmen min om å flytte ut fra heksegryta en by fort kan bli, – eller hvert fall føles ut som.

[Regine]

Den hyggeligste boken med det fineste språket. Her gjaldt det å lese sakte og nyte hver side.

[Janne Bjørgan]

Min første Ravatn. Blir ikke den siste!

[Emil Erstad]

Måtte lese denne no som eg sjølv har flytta frå byen. Vart ikkje skuffa.

[Ingeborg (Ivy)]

Einaste eg har å utsetje på denne boka er at den godt kunne ha vore dobbelt så lang. Eg les sjeldan norsk no om dagen, og merka at det er noko eg har sakna litt i grunn? Mest nynorsk då, vel å merke. Bokmål er greitt det altså, men nynorsk er og blir meir personleg for meg. Kjende att noko av innhaldet ifrå artikkelversjonane i Dag og Tid, og det var like underhaldande (om ikkje meir) i bokform!
Lo så eg grein av 'Toccata og fuge' - det er vel den Vestlandske skadefryda tenkjer eg.
Og kven veit, kanskje eg vurderer å lese Einar Økland snart?

[Tina]

Agnes Ravatn er alltid en god ide - denne boka er intet unntak!
Veldig morsom bok om livet på landet etter et liv i hovedstaden. Skjønte ikke helt fokuset på naboen, forfatter Einar Økland, i starten, men ellers er boka virkelig gøy, spesielt slutten, haha, tran og venner er det greit å ha litt oversikt over 😉

[Kristina Mevold]

Fin og morsom bok! En herlig slutt. Jeg elsker Ravatn💗bør være obligatorisk for alle som bor i hovedstaden. Er man født og oppvokst på landet kjenner man seg godt igjen i bokens beskrivelser.

[Ragnar Liaskar]

Ja, akkurat slik er det på Vestlandet. Agnes Ravatn har sikkert rett i at verda er ein skandale, men for ei moro skandale det er.

[Rudi]

Ei essaysamling om øst mot vest og by mot land. Essayene handler om Ravatn sine erfaringer ved å flytte med familien fra Oslo til et småbruk i Valestrand. Vestlandet er representert både gjennom skildringer og gjennom Einar Økland, og boka er ei slags hylling av begge. Morsom og fin bok! Klukka godt for meg selv av flyndrelokking, ei knust tranflaske og handletur i Haugesund.

[Arild Sørensen]

En herlig blanding av tekster som tidligere er utgitt i tidsskriftet Dag og tid. Det er preget av at forfatteren har flyttet fra Oslo til vestlandet og har blitt nabo til forfatteren Einar Økland og hans kone.

[Kristin Natasha Trovik]

Til tider vittig og sylskarp, som alltid, men ikke det beste jeg har lest fra AR.

[Jørn Inge Frostad]

Slentrende og velskrevne små kapitler om østland, vestland, Økland og generell velstand. Mye fint her, kunne godt ønsket meg femti sider til.

[Neda Alaei]

Bestandig likt Agnes som forfatter, og nå liker jeg henne veldig godt som person også.

[Geir Skårland]

Trivelege refleksjonar, godt skrive, punktvis festleg, gode observasjonar og jamt interessant om kontraktar mellom byliv og livet på eit småbruk i Valestrand.

[Kajsa Amundsen]

Til tider fiffige poeng og fine partier, men litt kjedelig. Treffer kanskje folk i en annen livsfaser bedre.

[Achab_]

Skulle aldri ha satt i stillevogn for å lese denne bok... Toccata og Fuge episoden... umulig å ikke le høyt!

[Jenny Hognestad]

Morsom!! Og inspirerende.

[Saskia]

ohne Frage ein wunderschönes Cover, vom Inhalt bin ich ebenso hin- und hergerissen wie die Autorin von ihrer Entscheidung es zu sein scheint. Manche Aspekte des Landlebens sind mir persönlich zu sehr mit Vorurteilen behaftet, andere dafür nicht ausreichend eingeordnet. Einige Begriffe hätten meiner Meinung nach anders übersetzt werden müssen für ein Buch aus 2017, Stichwort politische Korrektheit.
Nichtsdestotrotz sind es 3/5 Sternen geworden, weil der Einblick zum Schluss dann doch noch zumindest ein bisschen romantisiert wird. :)

[Terje Tofteberg]

En fin liten bok om Agnes som flytter fra Frogner til en liten bygd på Vestlandet med mann og liten tass.

Hun snakker med forfatteren Einar i nabogården om lykke i livet, fiske og motorsager.

Leste den på flyet på vei tilbake til Oslo fra dette Vestlandet, men fikk ingen umiddelbar trang til å snu.

[Erik Vesterhus Rasmussen]

72 i 2022 (lydbok) :
Er egentlig en sammensetning av en artikkelserie i Dag og Tid, men har blitt en koselig liten sak på ca 3 timer.

Hun er morsom og smart, og skriver fornøyelig om jakten på det perfekte knekkebrødet, lykken på landet og krisen ved søle tran på baderomsgulvet.

[Else Karin]

Liker veldig godt Ravatn sin skrivemåte, og tema hun velger å skrive om. En god bok, men ikke den beste jeg har lest av henne, derfor fire av fem stjerner.

Hørt på lydbok lest av forfatteren selv. Til vanlig er jeg ikke så glad i det, men i en bok som dette passer det godt.

[Mikkel Lahlum]

Er det noen gang skrevet bedre om en handletur til Haugesund eller da gule montørbiler med fiber kom til bygda? Kort og lettlest, men med tyngde og subtil humor i hver setning. Denne var en fryd å lese, og slutten var veldig fin. Trenger man egentlig parmesan på nærbutikken?