Vi har ikke fire nye år

by Martine Johansen

den natten
på Landmark’s Midtown Art Cinema
kjøper vi hver vår bøtte med popcorn
ekstra smør
spiser oss en tredjedel ned i begge
før filmen starter
og heller Reese’s Pieces sjokoladekuler på toppen

vi kliner til amerikanske klassikere
som Eraserhead og Wild At Heart

hun lukter av sheabutter og mentolsigaretter

– Jeg vil vise deg Amerika, sier hun.


«Et kjærestepar flykter unna fallerte familierelasjoner og Guds dømmende blikk på en forrykende roadtrip gjennom et Trumpifisert Amerika gjennomsyret av moteller, melkesukker og fargestoffer, og befolket av seriemordere forkledd som mønsterborgere og klimahelter forkledd som uteliggere. Hyperkapitalismen spiser sine egne barn i en pre-apokalyptisk forbrukerorgie der kjærligheten er det eneste som kan stagge verdens undergang – hvis man bare tør å stole på den.»
Hilde Susan Jægtnes, forfatter


«Johansens apokalyptiske bok er en kompromissløst varm leseropplevelse. En kjærlighetserklæring både til det skeive språket og den skeive kjærligheten. Jegs reise fra Rikets Sal gjennom Georgia og til Las Vegas er samtidig både utopi og dystopi, vill, voldsom og likefullt var.»
Marjam Idriss, forfatte

Genres: Poetry, Fiction, LGBT

357 pages, Hardcover

First published January 1, 2020

Reviews

[Kathrine Bruflot · Rating 5 out of 5]

Så langt er dette årets favorittbok. En leseropplevelse av de sjeldne, skrevet på en unik måte med et presist og detaljert språk. Boka har knapt et punktum, og er skrevet som slampoesi, det var litt uvant i starten, men så ble jeg revet med i historien.
Boka får også et stort pluss for sitt skeive innhold og språk.
Les, les, les ❤️

[Thea Trøen Bjertnes · Rating 3 out of 5]

Jeg synes Martine Johansen mestrer å bygge opp spenningen i denne romanen. Å lese om Jehovas vitner var interessant, og jeg likte den gjennomgående undergangsfølelsen. Likevel skulle jeg ønske at forfatteren hadde boret dypere i tekstmaterien - hva ligger under alle adjektivene? Hva ville kjæresteparet sagt til hverandre hvis de ikke kunne ha sagt at de elsker hverandre? For min del tok det rundt 220 sider før jeg følte at jeg ble bedre kjent med personene som skildres i Vi har ikke fire nye år.

[Birgitte · Rating 3 out of 5]

Perspektivet med at hovedpersonen har bakgrunn i Jehovas vitner er interessant, særlig med tanke på dommedagsstemningen som oppstår. Dette året har jo vist hvor dramatisk verden kan forandres på kort tid slik det skjer i de dystopiske delene av boken. Der treffer forfatteren godt, selv om jeg tror at jeg hadde likt boken bedre om det var noe annet som stod på spill. Jeg liker aller best de delene som handler om tiden i Norge og USA før "apokalypsen", og om dette hadde vært utgangspunktet hadde jeg nok gitt flere stjerner.

Noe av det som ikke fenger meg helt med denne boken er blant annet at opplevelsen av å være med i en film nevnes minst tre ganger. Som om man kjøper seg fri fra klisjeene man skriver ved å calle det gjennom dialogen. Store deler av det amerikanske eventyret fremstår egentlig litt unyansert, og jeg tror at man som forfatter lett rives med av at man ikke skriver troverdig, selv om det man skriver kan være både sant og noe man har opplevd i virkeligheten.

Jeg har likt de andre bøkene til Martine Johansen bedre, hun skriver godt og jeg er fan av flowen. Dessverre nådde ikke denne helt opp for meg, men gleder meg til neste!

[Mina M · Rating 3 out of 5]

If I had a dollar every time I read a book about lesbians getting married in Vegas I'd have two dollars, which isn't a lot, but it's weird that it happened twice in a year.

Uansett. Trodde coveret var symbolsk. Spoiler alert: det er ikke det. Hvis jeg visste boka faktisk handlet om dommedag hadde jeg trolig styrt unna.

Innser også det kanskje var et dårlig valg å høre lydboka, da boka tydeligvis er skrevet som slam poetry... Men det forklarer i hvert fall hvorfor hun leste så jævlig sakte (måtte høre den på 1.8x speed). Noen fine deler og refleksjoner da. Synes imidlertid kjæresten virka litt sketchy, venta liksom hele tiden på at det skulle skje et eller annet galt (utenom dommedag).

[Marie Synnøve · Rating 3 out of 5]

En bok med spennende, gøye og fortsatt aktuelle temaer. Når jeg først kommer inn i boka har den gode spenningstopper og driv, men skrivemåten fenger meg dessverre ikke like mye som jeg holdt på. Hvordan kan man beskrive den - dikt lignende kanskje?

Boka handler om et ungt par som endelig har bestemt seg for å utforske verden (les Amerika) sammen. Det går en parallell til den ene hovedkarakterens tro og bakgrunn i Jehovas vitne og dommedag.

[Dorthe Svendsen · Rating 3 out of 5]

Tok med meg denne på øret på tur. Liker forfatteren, også hun som er innleser og det fenger ganske godt. Mye av tematikken fenger selv om den er kort og virker noen ganger litt enkel. Helheten av boken klarte jeg ikke helt å ta, da den er litt for enkel i storylinen for meg. Liker prinsippet den prøver å formidle, men synes kanskje det ikke slår nok når resten av fortellingen er på veldig her og nå og detaljnivå der.

[Tuva Pipilotti · Rating 4 out of 5]

Snedig, tidsriktig og sinnsykt fint cover? Lettlest og tildels sidevendende, så god sommerferielitteratur. Noen tøysete instagramvennlige formuleringer trekker dog ned

"Det er champagnekorkgliset
Klart til å poppe."

[Ida · Rating 4 out of 5]

Snedig liten bok. Pakker inn mye i et drømmende, klippet språk.