Et fantastisk veddemål. Amund er skolelei og føler seg som en taper. En fredag i juni sender læreren ham til en avsides gård for å se om en praksisplass kan være noe for ham. Amund tviler. Bonden stikker av med en gang han kommer og dyr er ikke Amunds sterkeste side. Heldigvis dukker også Ida opp på den slitne gården. Hun er skolens peneste, og hun har peiling på dyr. Men dyrene på Bru gård viser seg å være alt annet enn vanlige husdyr, og det er flere som brått viser interesse for dem. Før helgen er over må Amund og Ida beskytte de utrolige dyrene mot en fanatisk pastor, en menighet med våpen og en nobelprishungrig forsker. En fantastisk og fargerik fortelling om hva som skjer når to helt vanlige ungdommer blir hovedpersoner i et veddemål mellom de høyst levende norrøne gudene Odin og Loke.
Psykologen og debutanten Kristine Tofte har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og andre mytiske skapnader. Menneska si vilje og eigne val blir sett opp mot gamle spådomar og gudane sine krefter. Med psykologisk innsikt og eit sikkert og litterært språk gjer Tofte kampen mot verdas undergang levande og gripande for lesaren.
Denne boken er så rett opp min gate som det er mulig å komme, selv om jeg ikke er i bokens generelle målgruppe som er ungdom. Jeg elsker bøker som tar gamle sagn, eventyr etc og setter dem inn i nye, moderne sammehenger - slik som Udyr gjør.
Boken fikk meg til å le høyt flere steder, jeg synes karakterene er troverdige og jeg kunne kjenne igjen meg selv som ungdom flere steder. Ungdommenes utforskning av dyra på gården er min favorittdel av boka.
Kristine Toftes tidligere fantasy-epos var på nynorsk, men hun trakterer bokmål helt ypperlig. Språkmessig er boka perfekt for målgruppen, den er passe ukomplisert uten å være forenklet, og setningene sklir godt fra papiret inn i hjernen.
Alt i alt har jeg overhodet ingenting å utsette på denne, jeg storkoste meg, og har et par undommer på gavelisten som mye mulig får denne til jul i år. Så her ruller jeg full score!
Ren vitamininnsprøyting og akkurat det jeg trengte etter å ha overvært flere arrangementer om klima, døende sædceller og en forespeilet usynlig alderdom. Glem ungdommene. Jeg vil være Agnar Bru og der ligger også min største (eneste) klage. Dette burde vært laaang voksenbok (som også ungdommen kunne fått lov til å lese).. (4,2)
Det skjedde litt for mye i starten, samtidig som den var litt langdryg? Vanskelig å forklare, men det skurret litt. Alt ble veldig dramatisk veldig plutselig og da skjedde alt!
Eg er kanskje kjøpt og betalt av Kristine Tofte, men dette var ei sabla fin ungdomsbok og eg vurderar den som det. Eg er jo knapt noko ungdom, men boka var langtifrå keisam å lese. Etterkvart som boka nærmar seg slutten, så veit vi nok godt kvar det kjem til å ende opp, men språket er godt og levande, så ein vert slept med i dramaet likevel.
Og det er strengt tatt aldri nok bøker som brukar norrøn mytologi på både autentisk og originalt vis.
Grei koselesnad for vaksne, og sikkert ein innertier hjå målgruppa.
spennende og innmari interessant bok om norrøn mytologi og alt det morsomme som følger med. koste meg fra start til slutt, og satt ekstra stor pris på forklaringene om både dyr og guder som Tofte har inkludert på slutten.
3 eller 4 stjerner. Boka var fin og underholdende, og jeg tror at hvis jeg var 10år+ yngre ville jeg likt den bedre, som er naturlig siden jeg er litt utenfor målgruppa. Men, man kan fortsatt lese u.litt som voksen.
Boka har en artig vri på en "klassisk fantasyhistorie" med norrøn mytologi som innslag. Jeg synes Kristine gjør det morsomt og gøy, men at jeg som leser nok ikke passer helt til boka. Jeg liker norrøn mytologi, men er ikke så interessert i å lese en bok med den tematikken. Jeg valgte å lese boka fordi jeg kom over den og forfatteren på Twitter og ble nysgjerrig. Så igjen, litt feil utgangspunkt.
Det jeg likte best var forholdet mellom Amund og Ida. Dette synes jeg Kristine skriver veldig fint. Det er ikke for mye, ikke for lite, det er troverdig og fint. Jeg skulle gjerne lest mer om de to som personer, og mindre av det norrøne. Men, det er mest min smak, og ikke noe i mot fortellingen.
Denne boka brukte jeg lang tid på å lese. Jeg sparte på den til virkelig kjipe dager og leste litt og litt for å muntre meg opp og glede meg over språket, fantasien, hovedpersonene Amund og Ida og de fantastiske dyrene på Bru gård, så lenge som mulig. Boka er en sånn glede og virker oppkvikkende og bidrar til sindets munterhet. Burde selges på alle landets apotek som antidepressiva.
For en gøy bok! Moderne tenåringsliv møter en absurd gård full av norrøne myteskapninger. Denne boken går opp på toppen sammen med Ravnering-serien på lista over Norske Fantasybøker.
Omtale av Udyr, av Kristine Tofte, ungdomsroman fra 2019. Starter som en realistisk roman, men slår raskt over i norrøn fantasy. Amund, en skolelei tenåring, får praksisplass på Bru gård. Det skal bli litt av et eventyr. Ingenting blir slik han er lovet. Bonden gir en rask omvisning, og så drar han på en tur som skal vare et par dager. Amund prøver å få hjelp av vennene. Ida, den peneste jenta i klassen, som ingen egentlig kjenner, kommer, til hans store overraskelse. Hun er flink med dyr. Elektronisk utstyr virker ikke på gården. Rare ting skjer. Amund og Ida opplever stadig mer rare ting der. De blir kjent med dyra, og ting ser ut til å gå bra i starten. Men det er flere som er interessert i fenomener som forekommer på Bru gård. Blant annet Gro Anda, som er stipendiat og forsker på sammenhengen mellom gamle husdyrraser og for, klima, levealder, vaksinasjoner og antibiotika. Hun stagnerer og trenger noen funn for å komme noen vei. Hun oppsøker Bru gård for å sikre seg biologiske spor hun kan bruke i forskningen. Etter hvert blir det et salig kaos av norrøne guder, mytologiske dyr, menighetsfolk med våpen i tillegg til Amund og Ida. Boka er lett å lese, er underholdende og spennende. Man lærer om norrøn mytologi. Det er et eget etterord med informasjon. Anbefaler boka!
Jeg er nok ikke helt i målgruppen til forfatteren. Plottet og historien var riktignok litt fengende. Gøy med innfletting av det norrøne inn i nåtiden. Jeg elsket hennes første to bøker om Ragna🏅
For tusen år sidan var det andre gudar som herja i Noreg, så kom Kvitekrist, og Odin, Tor, Frøy og Loke forsvann. Men kva om dei ikkje blei borte? Kva om dei rett og slett berre tok seg ein ferie?
Amund får det ikkje særleg bra til på skulen, alt er så grenselaust kjedeleg, å sitte stille passar rett og slett ikkje for han. Som eit eksperiment foreslår læraren at han kanskje kunne prøve ein praksisplass ein dag i veka? På garden til Agnar Bru? Amund trur ikkje sine eigne øyre... skal han være gardbrukar? Han som ikkje eingong klarer å passe på ein hamster eller en fisk? Latterleg, og kjedeleg! Han vil jo bare ut og bade og henge med venene sine!
Neste morgon kjem han fram til Bru gard, og etter ein kjapp omvising på det falleferdige bruket fortel bonden at han skal vekk, og ønskjer Amund lykke til som avløysar, er han gal? Amund skal berre huske å mate dyra med raude eple, ikkje dei gule, dei er for spesielle anledningar...
Sovande i graset blir Amund vekt av at Ida, den finaste jenta i klassa, står ved sida hans. Ho har høyrt at han skulle være her, og vil hjelpe til. Og hjelp kan han saktens trenge, når Ida ved ein feil gir det gamle øket Sleipner eit gult eple, og den gamle hesten plutseleg blir ung, vital, enorm og åttebeint!
Herleg, humoristisk fantasy tufta på norrøn mytologi. Forfattaren har tidlegare skrevet fantasy for vaksne, men denne boka er nok tiltenkt eit noko yngre publikum, likevel er dette ein sann lesefest også for oss som er ferdige med den første ungdommen!
Denne boka var både morsom og spennande. Absolutt ei bok eg kan anbefale til elevane på ungdomsskulen og andre som er litt ungdommelege. Å ha litt kunnskap om norrøn mytologi før ein les er absolutt ein fordel, men ikkje nødvendig.
For min del kunne den absolutt ha vore lengre, men for målgruppa trur eg den er passe lang.
En lettlest, artig og spennende bok myntet på litt yngre lesere enn meg. Histirien er i største grad spennende nok til at man ikke vil legge fra seg boken, men mot slutten virker den noget hastet og dermed litt rar, men anbefaler den virkelig fordet. Hadde jeg vært yngre og mer intressert i norrøn mytologi kunne den nok snirklet seg opp på 5 stjerner 😁
Inventive story, that is probably the most positive thing I can say about this book.
I do appreciate the authors love of norse mythology and how this came alive in the book, but I felt she could probably go about expressing her personal issues with christianity (and religion) in a more constructive and nuanced way. This simply rubbed me the wrong way.
Skoletrøtte Amund får tilbud om å jobbe på gård en gang i uka. Både gården og bonden er ustelte, men dyrene er spesielle, de er alle skapninger fra norrøn mytologi. Greit, men ikke veldig spennende. Selv om hovedpersonen er 15, passer boka best for yngre barn, synes jeg.