I Wonderboy møtte vi Christian som 34-åring, besatt av drømmen om å bli rik. I Fyrsten var han blitt 47 og hadde erfart at én ting betyr mer enn penger, nemlig makt. Nå nærmer vår helt seg 60 og har begynt å ane at det finnes noe her i livet som er enda viktigere – og det er kjærlighet. Eller som Christian von der Hall, en ektefødt mann av sin tid, gjerne kaller det: underholdning.
4.5. En gjennomgående underholdene og god avslutning på trilogien om CvH. Noe segmenter kunne gjerne vært utvidet litt mer, spesielt forholdet til HC. Utenom småplukk er denne boken ellers en verdig avslutning for trilogien og anbefales absolutt å leses dersom man har lest de 2 foregående romanene. Med forbehold om at leser må tåle at det kan forekomme klisjeer og periodevis kjendisvas. Som til tider kan være svært morsomt.
Denne boka leste jeg først og fremst for å fullføre trilogien. Det som gjør den interessant for meg, er gjenkjennelsen av karakterer og situasjoner fra eget liv, siden jeg har samme utdanningsbakgrunn som hovedpersonen, og har jobber i et lignende arbeidsliv. Uten disse elementene hadde nok boken gjort et svakere inntrykk.
Underholdende om man har lest de to tidligere i serien, men langt fra så bra som jeg husker Wonderboy. Slitsom og maksimalistisk skrivestil og lite troverdige referanser som var utdatert for 20 år siden, gjør det vanskelig å skille om parodierer CvdH eller selv er parodien. En deus ex machina-slutt hjelper også lite.
Underholdende, og egentlig godt skrevet. Trekker ned da handlingen er ganske forutsigbar. Mange artige formuleringer, men ikke så «dype». Ingen sitater du vil gå og tenke på i ettertid, men underholdning der og da. Verdt å lese, særlig for de som allerede har fått med seg wonderboy og fyrsten. Ligger og vipper mellom fire og tre.
Vi har alle vårt, og jeg skammer meg ikke over å innrømme at jeg liker bøkene om wonderboyen, superegoisten og o2-snapperen Christian von der Hall. På samme måte som at en Grandiosa-pizza kan være digg, er også «Showtime!» glimrende underholdningslitteratur – verken mer eller mindre. Harseleringen med startupmiljøet i Oslo spesielt og kommunikasjonsbransjen generelt er velberettiget og fungerer godt, og generelt ligger Henrik Langelands styrke i denne trilogien helt åpenbart i satiren hans.
Dog blir det litt mye av det gode og i overkant høyt meta-nivå når Langeland skriver seg selv (!) inn i handlingen. Joda, det er gjort med en selvironisk snert, men gud bedre så kleint det er. Det topper seg i en passasje mot slutten av boken der von der Hall og broren hans spekulerer i om at Langeland skal skrive en trebindsroman om førstnevnte som en hevnaksjon – da holdt jeg på å kaste boken lukt på sjøen.
Utover det må jeg si at jeg koste meg med et siste gjensyn med karakteruniverset som stort sett er uforandret fra «Fyrsten», med noen små (og viktige) unntak. Trilogien får en fin, om enn ikke så veldig original, avslutning som vi fans kan leve greit med. Med andre ord perfekt ferielektyre.
Christian von der Hall i kjent stil, nå som sølvrev i slutten av 50 årene. Historien er fengende i form, men er nok den i triologien jeg syns har svakest plot. Historien mangler troverdighet. Det blir for forutsigbart og enkelt. Men lett underholdning, det er det likevel.
I really liked the two previous books, and was really looking forward to this one... But alas, no... it's a really kind 3 stars from me. It's easy to read, but no real tension, no hights. Happy retirement CvH