Et oppslagsverk for alle modne menn som ikke tar seg selv altfor høytidelig og som ønsker et overblikk over tilværelsen som halvgammel.
De vet mer enn de fleste. De har glemt mer enn de fleste. De har begynt å kalle sin kone «mor». De har forbløffende store kunnskaper på utallige områder og deler gjerne, slik at andre kan bli like kloke som dem selv. De er halvgamle menn, men inni seg er de fremdeles omkring 20 år. Håndbok for halvgamle menn er et oppslagsverk for alle modne menn som ikke tar seg selv altfor høytidelig. Håndboken rommer en oversikt over både halvgamle mannetyper og deres koner, gode ideer til hvordan man hevner seg på juksemakere og folk som sniker, nyttige råd om hvordan man holder en samtale i gang med fjerne bekjente som man ikke helt kan huske hvem er, og hvordan du blir venn med din nesehårtrimmer. Samt en komplett guide over alt du med fordel kan irritere deg over og klage på til dine omgivelser. Her er det humor og gjenkjennelse i en perfekt miks!
Dette er da en av de mest umorsomme og mest reaksjonære bøkene jeg noensinne har lest, helt siden "Ekte menn spiser ikke klisj" tilbake på åttitallet. Denne boka er sylskarpt rettet mot ultra-privilegierte menn i sekstiårene, totalt blottet for selvinnsikt, men med et enormt behov for å tvinge verden til å passe dem selv bedre.
Her finner du ikke en selvkritisk tanke, men derimot bøtter og spann med selvtilfredshet maskert som selvironi. På kanskje to eller tre av de to-hundre-og-noe sidene trakk jeg på smilebåndet, og det var da i stor grad pga forfatternes helt utrolige evne til å hate alt som ikke er perfekt tilpasset sofaslitende gamle rikinger.
En ubeskrevet helt er imidlertid oversetteren, som har gjort en virkelig heroisk jobb med å ikke bare oversette de særegne danismene, men også "omplassere" hele boka til et norsk klima. Det må virkelig være et utall steder han har greid å finne norske ekvivalenter til særdanske konsepter, og deler av boka må han jo rett og slett ha skrevet selv.
Så alt i alt unngå boka såvidt 1 stjerne og kommer inn i 2. Hovedsakelig fordi det er vagt underholdende å se hvor komplette idioter de to forfatterne åpenbart er.