Ei annleis klassereise. Dette er ei forteljing om ei mor og ein son på biltur rundt Mjøsa. Bjørn Hatterud er homofil, funksjonshemma og klassereisande. Som tenåring drøymde han seg vekk frå heimbygda Veldre, nord for Brumunddal. På ein trimma moped tok han sine fyrste turar bort frå bygda, inn i fridommen. Då han var 21 år gammal, flytta han til Oslo, der han har budd sidan. I tankar og samtaler reiser vi mellom fortida og notida, bygda og byen, mellom ulike lag av minne frå livet til ein bygdegut frå arbeidarkår, som har arbeidd seg inn i kunst- og kulturfeltet i hovudstaden. Dette er ei forteljing om korleis ein aldri heilt kjem seg bort frå plassen ein voks opp. Boka er ei hyllest til ein oppvekst, ein generasjon, eit geografisk område og ikkje minst til ei mor.
En veldig sentimental og fin bok om familie- og stedshistorie og om å flytte vekk. Jeg har også flytta vekk fra familien, og nå er jeg ikke fra et like lite sted som forfatteren er, eller har bodd borte like lenge, men det er likevel gjenkjennelige ting her for meg. Faren min drev også mye med slektsforskning og jeg synes det å se tilbake og huske slekta er viktig, og derfor falt også denne boka i smak hos meg.
Boka er skrevet ganske fragmentert, det er korte kapitler som forteller en liten historie som blir knyttet sammen gjennom denne reisen rundt Mjøsa. Det er en del repetisjon i boka, ting blir konstatert flere ganger, som kan være et virkemiddel, men jeg føler også at det blir brukt litt vel mye? Samme ting blir gått gjennom og forklart flere ganger til en grad hvor det føles litt unaturlig. Jeg reagerer nok også fordi det er en del overlapp mellom historier i denne boka og historier i Mot Normalt.
Jeg hørte på lydbok og den var lest inn av Jan Gunnar Røise (en skuespiller jeg liker veldig godt). Boka er skrevet på nynorsk og blir lest med en slags hedmark dialekt (unnskyld jeg kan ikke dialekter). Noe jeg synes er spennende ettersom man ofte hører at det er vestlandske dialekter som passer best med nynorsk men jeg vil slå et slag for at det er flere dialekter enn det som kan egne seg!
For meg var dette en perle av en bok! Jeg vokste opp i en levende bygd i Hedmark (dog langt fra Mjøsa) med butikk, aldershjem, skole, bensinstasjon, post, bibliotek, telefonkiosk, kapell og barnehage med en sterk velforening, der man bare låste døra om man skulle være lenge borte. Og akkurat som Hatterud skriver: «Så brått, som ein kulturell skogbrann, vart alt utanom aldersheim, barnehage og skole nedlagt og borte». Som en av de som dro og ikke snudde seg tilbake, men som fortsatt kjenner kjærlighet og tilhørighet i bygda var dette helt fantastisk lesing! Som hetrofil, funksjonsfrisk og uten forhold til Mjøsa hadde jeg ikke forventet at denne boka var en der jeg skulle kjenne meg igjen, men heller en bok der jeg fikk se ting fra et annet perpektiv - men så feil kan man ta. Dette ga både ny innsikt og masse gjenkjennelse som sorterte tanker og var godt å lese! Kanskje min favorittbok i 2021!
Boka er en biografisk fortelling som - slik tittelen tilsier, handler om en reise rundt Mjøsa. Med seg på turen har forfatteren med seg sin mor, men også hele livet sitt. På ulike steder av reisen kommer minner og historier fra fortiden fram, og dagsturen rund Mjøsa blir en livsreise.
Forfatteren stiller seg selv og leseren en rekke spørsmål: Hvordan har plassen man kommer fra formet hvem man er? Hvem er man når denne plassen ikke lengre er hjemme, men et sted du drar til? I disse banene reflekterer forfatteren rundt hvem man var, er, og skal bli, og hvordan verden rundt også går igjennom slike endringer.
Jeg leser denne boka som nokså unik for den norske distriktsopplevelsen, en livserfaring jeg selv ikke har, og ikke kommer til å ha. Derfor er det ting jeg ikke kjenner meg igjen i eller helt klarer å relatere til, men dette ser jeg som en av bokas virkelige styrker.
Nynorsk og ringsaksokning i nydeleg kombinasjon ispedd Prøysen- og Vazelinareferansar. Nokre poeng og vendingar vert gjenteke litt for mange gongar, men dette er likevel obligatorisk lesnad for alle som har vakse opp med eit forhold til Mjøsa, enten det har vore på rett eller feil side.
Burde vært obligatorisk lesing for alle i dagens prestasjonssamfunn. Vakkert og verdig om livet slik det kan være med medfødte funksjonshemninger. Litteratur skaper empati ❤️
Unikt gøy å lese bøkene til Bjørn etter å ha sett og hørt han kommunisere live. For bøkene får liv. Han er virkelig en inspirerende fyr som jeg vil anbefale å oppsøke via ulike arrangement og lese bøkene raskt etterpå. Boka Mot normalt, måtte jeg også pløye på nytt etter Akerselva litteraturfestival, og den ble mye bedre med hans stemme i bakhodet. En mann med mye nyttig å komme med. Takk for fin bok. Gleder meg til å lese mer.
Å ligge på et rom innafor kjøkkenet på ei hytte på Sjusjøen (bygd tidlig på 60-tallet) var en perfekt start på leseopplevelsen. Fullførte boka på noen timer foran peisen etter skituren - og koste meg skikkelig. Mye å kjenne seg igjen i, selv om jeg oppvokst langt fra Ringsaker.
Ei bok med like mange sidespor som omvegar rundt Mjøsa. Som sjølvproklamert kultursnobb sette eg ekstra pris på kapitla med lovprising og seriøse argument for kvifor Ole Ivars og Vazelina er Norges beste band.
«-Dæ æ rart, seier mor. -Noen gonger skinn Mjøsa som gull eller sølv, og je får lyst tæl å gå ut og plukke glitrende juveler med henda. Andre gonger æ a nesten svart. Eg svarar at når Mjøsa er svart er ho skummel. Men verst synest eg ho er når det skummar i bølgene.» En bok til å bli varm i hjertet av! Og jeg som har levd alle mine barndoms somre på Tangen ved Mjøsa kjenner på glede og gjenkjennelse når landskapene og stemningene beskrives. Hatterud reiser litt frem og tilbake i tid, og tittelen er kanskje litt misvisende.. Selve reisen rundt Mjøsa med moren er relativt lite skildret, men jo da det er jo med. Vel så mye blir foreldrene og deres bakgrunn skrevet om, og hans varme relasjon til de. Men også hans egen oppvekst i et miljø som ikke akkurat var tolerant mot en som både var homofil og funksjonshemmet. «Eg vart hardt mobba» skriver han flere steder. Det er både sårt og vondt, men også varmt og forsonende. Han forteller også mye om de fysiske utfordringene sine, og det fikk meg til å stoppe opp og nesten bli litt flau over hvor lite jeg selv tenker over hvor heldig jeg her som har to friske bein å gå på. En kjærlighetserklæring til en landsdel er det åkke som! «Såmmå å je æ hen i væla, bære je ser Mjøsa»-! Så det så!
Simpelthen en nydelig bok. Litt reiseskildring, litt oppvekstskildring, litt samfunnsbeskrivelse. Egentlig en bok med mange lag. Dessuten er det fantastisk hvordan en gutt som fikk utdelt så dårlige kort med sitt sterkt forkrøplede legeme, kan komme seg ovenpå og finne så mange strenger å spille på i sitt voksne liv. Jeg tror ikke dette ville vært mulig om forfatteren hadde blitt boende i bygdesamfunnet hvor han vokste opp. I denne tankerekken leser jeg en kritikk av den trange og fordomsfulle bygda, selv om samhold og solidaritet får sin rettmessige hyllest. Det er rørende og velskrevet. Sommerens overraskelse av en litterær perle.
Veldig god bok om å vokse opp i en liten bygd på 80-tallet, som funksjonshemmet og homofil ga det noen ekstra utfordringer. Han er personlig i skildringene og det gjør at jeg føler med han og synes at hele historien var fengende, selv om det ikke er så mye ytre handling, men mer tanker og tilbakeblikk. Han fletter inn slektshistorie og gjennom dette historie fra norske bygder mer generelt. Fin skildring av forholdet til aldrende foreldre. Boka anbefales absolutt!
Jeg hørte den på lydbok og den var fint lest av Jan Gunnar Røise, men jeg vil tro historien ville kjennes enda nærere hvis forfatteren leste selv, da ville man fått rett dialekt.
Lettlest! Og den fenger. Leste den på 2 dager selv om den er på nynorsk. Jeg har nettopp lest MJØSA RUNDT MED MOR. Ei livsreise. Forfatter Bjørn Hatterud. Først av alt, utrolig bra skrevet og plutselig var jeg der og ikke her. Selv om den røde tråden er Mjøsa og omegn, så føler jeg boka var mer en personlig reise enn selve reisen med mor. Forfatteren gir mye av seg selv og sitt eget handicap. Beundringsverdig. Alle som har tilknytning til Mjøsområdet bør lese den for å få med seg eller se tilbake på de store endringene de siste 10 årene. Jeg er ikke Hedemarking. Jeg er innflytter. Den grep meg likevel. Her er d nostalgi for mange. Eneste lille negative jeg tenker om forfatteren som gir så mye av seg selv er at han kanskje selv er med å stigmatiserer folk som kommer fra bedre kår enn seg selv, eller lever i bedre kår slik han mener de gjør den andre veien. D er mange bra folk, med mye omtanke blant de som har penger også. D er bare noen få små sjeler som har behov for å vise seg. Men kanskje er d jeg som misforstår. Uansett: God og varm bok. Les den!
Bjørn Hatterud er homo, funksjonshemma og klassereisende. Han kommer fra bygda, nærmere bestemt Veldre i Ringsaker kommune. Hans besteforeldre var husmannsfolk, nederst på den sosiale rangstigen man fulgte så strengt i Hedmark og Oppland, og de kjente godt til n Alf Prøysen. Alle i slekta er tilhørende arbeiderklassen, i industrisamfunnet Moelv/Brummundal. Bjørn var den eneste som flyttet ut.
Dette er en essayistisk selvbiografi, der Bjørn tar med mor og oss på en rundreise rundt Mjøsa. Han gjør sine betraktninger. Om bygda, Ole Ivars og Vazelina. Om hva som skaper tilhørighet og identitet. En ordentlig kulturbok som får en til å tenke.
Den gir noen perspektiver i en ruvende utvikling. Det trengs kanskje en liten stopp en og annen gang, for oss alle?
Dette var en bok som traff meg, som fikk meg til å tenke. Sjølv kjæm e frå bøgda, og hans betraktninger får meg til å tenke på min egen bygd.
Les så absolutt denne boka. Den tar dere i det minste med på en rundreise rundt Mjøsa.
Forfatteren har skrevet en slags selvbiografi som er både munter og sår. Han er født i 1977 på et lite tettsted ved Mjøsa, og hadde ved fødselen klumpfot, samt diverse andre fysiske plager. Dette medførte en rekke omfattende operasjoner i barneårene som førte til mange plager og mobbing under oppveksten. Bedre ble det ikke da han på videregående kom ut av skapet som homofil. Det var kanskje dumt å flagge dette så tidlig på et lite sted. Forfatteren er full av selvironi, så dette er ingen trist bok. Dagsturen rundt Mjøsa med moren gir oss mange tilbakeblikk i livet hans. For oss som ikke er lokalkjent rundt Mjøsa, er kartet forran i boken til stor hjelp. Jeg anbefaler denne boken til alle, og for de som er oppvokst med utsikt til Mjøsa er den et must.
Jeg kommer nok til å lese flere bøker i sommer men dette er garantert den beste! En hyllest til bygda, en rørende og gripende beskrivelse av oppvekst med et handicap med mye smerter og sykehusopphold. Utenforskapen som følger av å komme ut av skapet i et miljø der alle kjenner hverandre, er i slekt og homofile ikke finnes. Små tettsteder som visner hen og dør ettersom hjørnesteinsbedriftene blir borte på grunn av den teknologiske utviklingen. Fattige husmenn under storbøndene på Hedmarken, datidens norske adel. Et mesterverk av en bok!
Fint å lese om Mjøsområdet, men for meg ble det veldig kjedelig. I utgangspunktet en fin historie om barndomsminner. Synes den tidvis er rotete, gjentagende og treg, og mangler en rød tråd. Det blir stadig snakket om bilturen med mor rundt Mjøsa som om dette er hovedhandlingen, ennå de ikke drar på turen før over halvveis i boka. For meg ble det også litt for mange unødvendige skildringer av gamle og nye veger, familietrær eller bitterhet over at ting ikke er som før.
Gjenkjennbar bok da jeg selv har vokst opp 1 km nedenfor Byflaten, dog noen år senere, og flyttet også derifra men opp til enda mer grisgrendte strøk j nord Norge. Jeg kjenner meg svært godt igjen i arbeiderklasseoppveksten der jeg følte jeg hadde alt, men vet at foreldrene mine slet med å få tingene til å gå rundt. Flott bok som gir meg lyst til å lære mer om min egen families historie
Ei fin og varm bok om å vere annleis (på meir enn ein måte), og om bygda og familien, og det å flytte bort.
Eg kjende meg godt igjen i noko av det forfattaren skreiv, og føler at dette er ei bok foreldra mine vil like, sidan dei har opplevd meir av endringane i bygdesamfunnet eg kjem frå.
En fin bok, får fram samfunnsendringer i bygdenorge og refleksjoner om det å stå i en rekke av generasjoner. Fin nynorsk med dialekt i replikkene. Likevel litt kjedelig språklig og med en del gjentakelse.