Popsongar

by Frode Grytten

Tekstane i «Popsongar» tek oss med på ei fascinerande reise. På overflata er vi i løpet av 24 timar på 24 stader, og dei 24 historiene som blir fortalde, heng på eit finurleg vis saman med 24 songar.
Artistar som David Sylvan, Prefab Sprout, Bruce Springsteen, Pet Shop Boys, Bob Dylan og Roxy Music er knytt saman til kvar sine noveller. Men det musikalske bakteppet er på ingen måte eit vilkår for å leve seg inn i dei oftast triste, somtid tragikomiske, men alltid djupt menneskelege lagnadene i boka.
Felles for novellene er einsemd, mangel på ein plass å høyre til og identitetskriser. Frode Grytten har lagt handlinga i novellene til sterile, tomme og upersonlege stadar som hotellrom, flyplassar, barar og tog. Stadar der ein er, men likevel ikkje er. Stadar der mange menneske har vore før deg, men som likevel kjennast kalde og upersonlege.

Genres: Short Stories, Fiction, Collections

229 pages, Paperback

First published January 1, 2001

About the author

Frode Grytten (born December 11, 1960 in Odda) is a Norwegian writer and journalist. He is the author of the Brage award-winning novel Bikubesong ('Song of the Beehive'), and other collections of short stories and poetry. His works have been translated into Swedish, Danish, Finnish, German, Dutch, Albanian, Croatian and Chinese.

Grytten is a native of the industrial town Odda, which often features in his work.

As a journalist he has mainly worked for Bergens Tidende, the local newspaper of Bergen, Norway. He is also writing for the Oslo-based national newspaper Dagbladet.

Reviews

[Tarjei Skille · Rating 3 out of 5]

Grytten elsker melankoliens verden, og også her drar han oss med dit. Konseptet er kult, 24 noveller, hver knyttet til en sang og til en plass. Likevel er det få av disse novellene som virkelig griper. Alt blir litt flatt, lett å bare bla gjennom uten entusiasme. Grytten har bedre bøker der ute.

[Steven Christensen · Rating 4 out of 5]

Sterke 4 stjerner fra meg her. Med 24 korte noveller samlet i én bok skal det godt gjøres at alle treffer blink. Noen av disse novellene er skikkelig gode, og det er spesielt noen av de som virkelig treffer stemningen i sangene de er forbundet med. Jeg vil si det er en klar fordel med kjennskap til sangene, og hvis ikke man har det i forkant av novellene vil opplevelsen øke om man tar seg tid til å lytte før og etter lesingen.

Grunnen til at jeg ikke gir 5 stjerner er at det er 4-5 av novellene som ikke treffer meg godt nok. Litt som et nesten fantastisk album; den har noen middelmådigheter som trekker ned helheten.

[Anders Lie-Nielsen · Rating 4 out of 5]

Bra greier fra Grytten, konseptet med 24 noveller satt til ulike steder, sanger og tider på døgnet fungerer godt. Er kult hvor godt han klarer å overføre stemningen fra en sang til en novelle.
Anbefaler å høre sangen som hører til novellen rett før man leser den, var mye musikk jeg ikke hadde hørt før, og tror ikke helhetsopplevelsen ville vært like god om en ikke får med seg musikkdimmensjonen

[Hauk Engelien · Rating 4 out of 5]

Sterk firer! Elsker noveller med skikkelig særegne premisser!

[Pernille · Rating 4 out of 5]

Jeg vet aldri helt hvor jeg skal starte med Frode Grytten. Som regel sitter jeg igjen litt tom etter at jeg har lest han ferdig, enten det er novellesamlingene hans eller tweetene hans for den sakens skyld. Jeg føler meg tom av to grunner. Den ene grunnen er at måten han skriver på alltid får meg til å ville skrive, men det han skriver om gjør at alle temaene mine blir så fryktelig store eller fryktelig små. Den andre grunnen er at jeg kan relatere til veldig lite av det han skriver, på tross av at det er veldig dagligdagse hendelser. Og dette er ikke nødvendigvis en negativ ting, for det får meg til å tenke. Tenke på alle de livene som blir levd der ute, noen er veldig likt mitt, men likevel så ulikt. Tenke på at de menneskene jeg går forbi på gata, noen krysser jeg til og med hver dag, er på vei et sted. De skal på jobb eller skole skole, de skal kanskje hjem, eller til legen. Kanskje skal de ut og kjøpe fyrverkeri fordi den siste dagen i året er kommet, kanskje de skal på polet, for så å oppdage at det er stengt. Ingen av disse er handlinger i noen av novellene i Popsongar, bare så dét er sagt, men poenget mitt er at Frode Grytten hjelper meg med å spinne videre på andre mennesker historier fordi han allerede har vist meg alternativer som er helt, helt alminnelige.

Dette ble fryktelig dypt skrevet til at klokken er halv ett på formiddagen og til at jeg ikke har sovet mer enn seks timer i natt.

[Ole G. · Rating 4 out of 5]

Eg tykkjer melankolske forteljingar er noko Grytten beherskar særs godt. Gjennomgåande høg kvalitet, sjølv om ikkje alle noveller grip ein like mykje. Men med Grytten si forteljarstemme i bakhovudet medan ein les, så kan det umogleg bli dårleg. Bestehels.

[Marte Ekker Kristiansen · Rating 4 out of 5]

Godt språk som alltid, og for så vidt et interessant konsept. Noen av historiene, som «Song fra linje 69», og «Guten med gitaren» er spesielt gode, men helhetlig er ikke dette det beste jeg har lest av Grytten. Tror det har noe å gjøre med at han har laget ganske trange rammer for seg selv; 24 timer, 24 byer og 24 historier. Kanskje hadde det fungert bedre om historiene hadde fått stå isolert. Grytten er jo vanligvis veldig god på korte tekster.

[Julie Holstad · Rating 4 out of 5]

Mange gode noveller om kjærlighet og livet her🪩🕺

[Kari Karlsen · Rating 4 out of 5]

Kreativt konsept med 24 sanger til 24 noveller på 24 timer til 24 steder. Alltid tragikomisk, noen historier mer underholdende en andre.

[Ari · Rating 1 out of 5]

As a rule I tend to like short stories. In a short time you can savour a whole story without any need to worry about remembering it when you next time pick up the book and start another one. No forgotten events or characters can disturb the following happenings.

But I didn't like these short stories practically at all, just a couple of the lot of 24 were even slightly interesting. Most were like too much prolonged modern poems without a contact point to anything. Flat and dullish. No beginning, no end, no highlight or flag-bearing idea.

The title "Popular Music" and the idea of all tales having a connection to some song and place seemed interesting. But it just didn't fly too well, sometimes not at all. The list of the songs at the end could have helped a bit to understand the content, perhaps. The connection must have been more like an inspiration in writer's mind.

A funny thing about the stories was that it was always more or less raining, even in Las Palmas. Perhaps the title should have been "Moments in the Rain"; "Rain stories" could have been too much as they weren't actually any stories. The rain became so customary element that I actually started to wait for it to appear in the text and sneered when it always came.

Perhaps many of these essays were written in a hotel room with nothing else to do. That would explain a lot. If this would have been the writers first book I wonder whether it would have been published.

But one just can't like them all. Roald Dahl and Sam Shepard do this so much better.

Popmusiikkia
Johnny Kniga 2003

[Nestor B. · Rating 4 out of 5]

Har lese Popsongar før, og som novellesamling er ho riktig god. Grytten målar fram stemningar og situasjonar, glimt av røynda, i eit godt og enkelt språk. Du treng ikkje vite noko om kvar enkelt popsang for å få fullt utbyte av boka. Likevel har eg no høyrt boka som lydbok, saman med kvar enkelt song. Det gjev ein ekstra dimensjon, også fordi det er gode songar, og det er interessant å høyre korleis han forheld seg til kvar enkelt song. Nokre gonger er det ein nær samanheng, andre gonger er det vanskeleg å sjå nokon samanheng i det heile teke. Dessutan er du prisgitt opplesarane, og sjølv om dei er greie nok, er det betre å lese boka sjølv. Det er mi tilråding. Høyr gjerne gjennom songane først, men les boka på eiga hand.

[Anett Kallestad · Rating 2 out of 5]

Lydbok. Størstedelen av boken satt jeg og lurte på om jeg skulle slutte - alle novellene var like merkelige og de fleste karakterene var ganske miserable. Jeg kan derimot ikke huske å noen gang ha gitt opp på en bok, så jeg fortsatte og følte novellene tok seg litt opp på slutten og var litt mindre deprimerende - eller melankolske, om du vil. Alt i alt synes jeg ikke noe om novellesamlingen og skjønner ikke poenget med å sette dem til popsanger og tilulike tidspunkt på døgnet. Jeg skjønte jo aldri hvilken sang hver novelle dreide seg om. Alt jeg fikk var merkelige repetisjoner av ord og setninger for å hamre inn at historien var som en sang. Absolutt ikke en novellesamling for meg.

[Gard · Rating 5 out of 5]

Klasse fra historie til historie.

[Lars · Rating 2 out of 5]

This is 24 short short stories. Grytten writes well, but few of the stories capture me. There are better Grytten books out there.

[Jo Helm · Rating 3 out of 5]

lo litt

[Lene Christensen · Rating 4 out of 5]

Denne bokå fylle et Frode Grytten forma hål i hjerta mitt
Blei ferdig med an på flyet, siste novelle tar sted på et fly, følte meg bra.

[Hannah · Rating 4 out of 5]

This is a really good showcase of the art of Norwegian short stories, sadly I don't think it has been translated to English, the only book I can find by Frode Grytten in English is The Shadow in the River = Flytande bjørn, but I would recommend reading that if you are interested in Norwegian literature, or interested in knowing what else than Nordic Noir is coming from Scandinavian authors at the moment. Popsongar is a charming collection of short stories, full of to-the-point references to popular culture and bursting with humanity and emotion in that peculiar, Norwegian, simplistic and stripped-down manner.

[Jacqueline · Rating 5 out of 5]

This book of very short stories is simply wonderful! The language is so poetic. Short sentences and repetitions give the text a rhythmic strength. Frode Gryten depicts various moods from deep melancholy to hilarious situations.

[Caroline Fosse · Rating 3 out of 5]

En bra bok som er lett å lese ferdig, når det er sagt så er noen deler av boken bedre enn andre. Enkelte av Frode Gryttens bøker blir for lik, og noen deler føler jeg er blitt skrevet av ham før. Uansett, alt i alt en bra bok.

[Stine]

Frode Grytten er alt jeg har å si. Det trengs ikke flere ord. Han skuffer ikke. Han overrasker ikke. Han klarer det bare.

[Procrastinator · Rating 4 out of 5]

Likte disse 3 best: Togsong, Guten med den blå gitaren og USA.