What do you think?
Rate this book
Draumeskrivar - noveller
Ei kvinne klarer ikkje å fjerne neglelakken frå neglene sine, ein litteraturprofessor skal sykle heim frå førelesing og hamnar i eit mareritt, ei kvinne drøymer kontinuerleg om noko anna enn dette, nokon forsvinn ut gjennom bussveggen ein heilt vanleg regnvérsdag, og intellektuelle kriser opptrer også i verdsrommet. I korte glimt viser kanskje livet seg i rein form, anten i draume eller i levande live, men kven kan forstå det, og kven kan fortelje? Draumeskrivar spør.
- GenresShort Stories
Audiobook
First published January 1, 2016
5 people are currently reading
68 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 4 of 4 reviews
October 5, 2016
Draumeskrivar er en eksklusiv sjokolade man bør ta en bit av hver kveld og nyte hver munnfull som om du nettopp gikk ut av mindfullnesskurset. Noen av tekstene er nesten mer lyrikk enn novelle. Og så mye, er så godt sagt. Øyehaug leker med perspektiv og metanivåer. Jeg ser for meg en forfatter som morer seg med sin egen skriving.
"Slik er det med ord, dei kjem med bagasje!"
"Men no forstår eg derimot at det er no eg forstår alt: Lesing = inautentisk, leving = autentisk. Veldig dumt!"
"Slik er det med ord, dei kjem med bagasje!"
"Men no forstår eg derimot at det er no eg forstår alt: Lesing = inautentisk, leving = autentisk. Veldig dumt!"
January 12, 2025
Wow, for en samling av rare og flotte noveller dette var!
Det var jo et stykke tid siden jeg leste dem, men jeg husker jeg likte de fleste, så jeg kan prøve å gi en kort oppsummering av de jeg husker best
———
Grøne:
På en idyllisk sommerdag sitter en familie i hagen og spiser, så kommer militæret og stempler bestemor i pannen, så fortelleren, så bestefar. Endringer begynner å ta form, bestefar blir grønn, stemplet i pannen er en rød klode, øynene deres blir grønne. Familien holder om hverandre, for de er i ferd med å bli helt grønne.
★★☆☆☆
———
Naglelakk:
(Deus ex Machina - «Verdas aller beste naglelakkfjernar»)
En kvinne kjøper ny neglelakk, men den lar seg ikke forsvinne, hun kjøper ny neglelakkfjerner - så forsvinner neglene, fingrene, hendene. Hun sitter å skriver novellen uten hender.
★★★★☆
———
Augeblemme:
En kvinne følger kirkeasylanten tilbake til kirken. Hun dagdrømmer om fiktive menn, Peeta Mallark er virkelig noe helt for seg selv. Hun spiser godteri og ser på Hunger Games filmene om og om igjen for å se ham. Hun har fått sår i tannkjøttet av godteriet. Hun drømmer om sårene. Nå begynner hun å dagdrømme om kirkeasylanten, nesten mer enn Peeta Mallark. Hun går med ham og tenker på fortiden sin, på ektemannen. Hun vil kirkeasylanten skal si navnet hennes, han blir sur, hun vil kysse ham, han river øyelokket ut fra øyet hennes. Så våkner kvinnen. Ektemannen sier hun snakket i søvne, og spør om hun vil ha en pølse med sprøløk
★★★★☆
———
Lyse:
(Das Unheimliche, mildt sagt)
En kvinne tar bussen og ser en medpassasjer forsvinne ut bussveggen, vet det ikke går, men presenterer det som et faktum. Hun tar bussen hjem, lager middag og vil sitte seg ned med en bok. Alice (i Wonderland?) dukker opp og snakker til henne, så forsvinner hun. Kvinnen transcenderer så ut stueveggen og ut, blir transformert til en lyktestolpe og tenker hun skal «lyse opp vegen for andre». Etterpå går hun inn døren igjen og tenker hun ikke vil det skal skje igjen, hun har jo barn å passe på.
★★★★☆
———
Førstehjelp:
En professor holder en forelesning på universitetet om et dikt. Han er en eldre mann og nå skal han sykle hjem. På veien tenker han på diktet. Han ser masse rart, mange som er i en hjelpeløs situasjon. Han blir fortvilet av alt han har sett og er uoppmerksom, han blir derfor påkjørt av en bil.
★☆☆☆☆
———
Mold:
I denne dagboken skrives det om kvinner og hvordan de våger.
★★★☆☆
———
Jeg gir novellesamlingen en 3-er siden noen av novellene falt utenfor min smak. Øyehaug skriver så eksperimenterende, og så annerledes enn det jeg er vandt med, du må skru på hjernen litt ekstra for å forstå hva det er du egentlig leser. Men så utrolig gøy det er å skulle analysere handlingene, det er sikkert å visst. Anbefales til de som liker sært og kompleks :)
Det var jo et stykke tid siden jeg leste dem, men jeg husker jeg likte de fleste, så jeg kan prøve å gi en kort oppsummering av de jeg husker best
———
Grøne:
På en idyllisk sommerdag sitter en familie i hagen og spiser, så kommer militæret og stempler bestemor i pannen, så fortelleren, så bestefar. Endringer begynner å ta form, bestefar blir grønn, stemplet i pannen er en rød klode, øynene deres blir grønne. Familien holder om hverandre, for de er i ferd med å bli helt grønne.
★★☆☆☆
———
Naglelakk:
(Deus ex Machina - «Verdas aller beste naglelakkfjernar»)
En kvinne kjøper ny neglelakk, men den lar seg ikke forsvinne, hun kjøper ny neglelakkfjerner - så forsvinner neglene, fingrene, hendene. Hun sitter å skriver novellen uten hender.
★★★★☆
———
Augeblemme:
En kvinne følger kirkeasylanten tilbake til kirken. Hun dagdrømmer om fiktive menn, Peeta Mallark er virkelig noe helt for seg selv. Hun spiser godteri og ser på Hunger Games filmene om og om igjen for å se ham. Hun har fått sår i tannkjøttet av godteriet. Hun drømmer om sårene. Nå begynner hun å dagdrømme om kirkeasylanten, nesten mer enn Peeta Mallark. Hun går med ham og tenker på fortiden sin, på ektemannen. Hun vil kirkeasylanten skal si navnet hennes, han blir sur, hun vil kysse ham, han river øyelokket ut fra øyet hennes. Så våkner kvinnen. Ektemannen sier hun snakket i søvne, og spør om hun vil ha en pølse med sprøløk
★★★★☆
———
Lyse:
(Das Unheimliche, mildt sagt)
En kvinne tar bussen og ser en medpassasjer forsvinne ut bussveggen, vet det ikke går, men presenterer det som et faktum. Hun tar bussen hjem, lager middag og vil sitte seg ned med en bok. Alice (i Wonderland?) dukker opp og snakker til henne, så forsvinner hun. Kvinnen transcenderer så ut stueveggen og ut, blir transformert til en lyktestolpe og tenker hun skal «lyse opp vegen for andre». Etterpå går hun inn døren igjen og tenker hun ikke vil det skal skje igjen, hun har jo barn å passe på.
★★★★☆
———
Førstehjelp:
En professor holder en forelesning på universitetet om et dikt. Han er en eldre mann og nå skal han sykle hjem. På veien tenker han på diktet. Han ser masse rart, mange som er i en hjelpeløs situasjon. Han blir fortvilet av alt han har sett og er uoppmerksom, han blir derfor påkjørt av en bil.
★☆☆☆☆
———
Mold:
I denne dagboken skrives det om kvinner og hvordan de våger.
★★★☆☆
———
Jeg gir novellesamlingen en 3-er siden noen av novellene falt utenfor min smak. Øyehaug skriver så eksperimenterende, og så annerledes enn det jeg er vandt med, du må skru på hjernen litt ekstra for å forstå hva det er du egentlig leser. Men så utrolig gøy det er å skulle analysere handlingene, det er sikkert å visst. Anbefales til de som liker sært og kompleks :)
September 9, 2018
Novellemesteren
December 22, 2018
Novellene til Øyehaug er årets store, litterære oppdagelse.
Displaying 1 - 4 of 4 reviews