Når er det greit å gripe inn i andres privatliv? Mora til Tess har havna på sjukehus. Hun ble funnet i hagen, ute av stand til å gjøre rede for seg, sier naboen. Tess må komme, må ta seg av bikkja. Så Tess reiser over fjellet, tilbake til huset med de dårlige minnene. Må få ordna med den bikkja så kan hun dra tilbake til kjæresten, til jobben i dyrebutikken – den første jobben hun har klart å holde på. I leiligheten til mora er alle gardinene trukket for, som vanlig. Tess møter naboen, hun som ringte. Fra avstand ser hun ut som en diva, en sånn fra filmer på søttitallet, men hun er ikke akkurat noen stjerne. Og ungen hennes. Ida. Hvordan har hun det egentlig?
Ubehaget tyter frem mellom linjene i denne sterke debuten om omsorgssvikt.
Jeg liker veldig godt slike bøker som akkurat denne. Som strekker seg over en kortere tidsperiode. Som involverer få mennesker. Som handler om relasjoner og foreldreskap. Hvor handlingen er intens og oppslukende. Og forstyrrende og brutalt, på den måten at det vonde ikke blir lullet inn i noe.
Boken beskriver utmerket godt hvor ufattelig skadet et menneske kan bli av et annet menneske sin behandling. Den du er avhengig av her i verden. Den som har født deg og som skal oppfostre deg.