Tioåriga Danja och hennes familj åker till mormor, som de brukar göra i december. Men den här gången är inte allting som det ska. Mormor säger konstiga saker, är glömsk och svamlar om en viktig nyckel utan att berätta var den finns. När mormor sen försvinner vet inte Danja vad hon ska tro.
Samma natt väcks hon av tågljud från det övergivna tågspåret utanför mormors hus. Det mystiska tåget heter Nattexpressen. Och Danja står med på passagerarlistan ...
Nattexpressen tar med Danja på ett hisnande äventyr där tid och rum följer sina egna regler. Men vem kan hon lita på? Vart har mormor tagit vägen? Och till var finns egentligen den där nyckeln?
"Nattexpressen" är en alldeles magisk kalenderbok med 24 kapitel, perfekt för högläsning eller att läsa själv!
Den är skriven av den prisbelönta författaren Karin Erlandsson, som bland annat gjort stor succé med "Pärlfiskaren".
De fantasieggande bilderna med steampunk-inslag står den Augustprisvinnande illustratören Peter Bergting för.
Perfekt läsning inför jul. Mystik, fantasi och mysig miljö. Lagom långa kapitel och fantastiska illustrationer. Den här kunde bli en filmatiserad julkalender!
Yöjunan idea on kiinnostava: kun joku läheinen katoaa esimerkiksi muistisairauden tai hukatun ilon takia, häntä pääsee tapaamaan Yöjunan asemille. Kuulostaa vallan erikoiselta.
11-vuotiaan Danjan perhe eli hänen lisäkseen äiti, isä, ja isosisko Nanda ovat aina viettäneet joulukuussa muutaman viikon mummon luona jo ennen aattoa. Kun vanhalla rautatieasemalla asunut mummo katoaa, päätyy Danja sattumalta sytyttämään erityisen kynttilän, jolla kutsutaan Yöjuna. Aseman ohi ei ole kulkenut junaa enää vuosiin, mutta nyt Danja kuulee junan äänen lähestyvän.
Yöjuna kulkee 22 aseman rataosuudella. Jokainen asema on erilainen ja niistä tulee vahvasti mieleen Hayao Miyazakin maailmojen magia (etenkin Henkien kätkemän juna). Eniten odotinkin lukiessani, että pääsen taas "vierailemaan" uudella asemalla ja kuulemaan, mitkä muistoesineet houkuttelevat läheisen juuri tälle asemalle.
Harmillisesti mysteeripuoli oli hieman pettymys. Danja ei millään osaa yhdistää arvoituksen palasia yhteen. Toki olen itse aikuinen, mutta luulen monen nuoremmankin lukijan turhautuvan siihen, ettei Danja vain hoksaa aivan ilmiselviä asioita. Kokonaisuutena tämä on kuitenkin jännittävä joulun odotukseen sopiva, päivittäin luettava kalenteritarinakirja.
Rørende, sørgelig, hjertevarm, fantasifuld, eventyrlig historie, men også en anelse kedelig indholdsmæssigt
En meget flot bog, hvor der er kælet for alle detaljerne. Superflotte illustrationer inde i bogen også.
Jeg var helt vild med selve Natekspressen. Men ellers var historien lidt kedelig for min smag.
Jeg kunne rigtig godt lide Danja, Konrad og Ulf. Men der skete ikke rigtig nogen udvikling af karaktererne. De andre karakterer lærte man ikke rigtig at kende.
Jeg er især vild med de sidste kapitler, hvor spændingen stiger og der kommer mange afsløringer og man finder ud af, hvordan det hele hænger sammen.
Men jeg kedede mig en del i begyndelsen af historien og jeg synes ikke rigtigt, at karaktererne havde noget dybde.
Bortset fra de positive elementer, som jeg har beskrevet, så skuffede bogen mig en del. Den var kun delvist min smag.
4 stjerner ud af 6 stjerner.
Men herinde kan man max give 5 stjerner, så derfor bliver det 3 stjerner her inde.
Kiehtova joulutarina, jota ainakin mun melkein 7- ja 9-vuotiaat kuuntelivat innoissaan jouluaattoa odotellessaan! Yllättävän simppeliksi tämä jotenkin jäi, olisin halunnut enemmän kuvausta asemista jne. Mutta kiva kokemus kuitenkin.
Meh. Olipa kirjassa kumma aloitus. Joulun aikaan tullaan noin vain "aina" kuukaudeksi mummon luo (koulut? työt? muu elämä?). Mummoa ei kuitenkaan käydä edes tervehtimässä (aikuiset), vaan aletaan heti järkätä omia bileitä. Mummo on dementoitunut, mutta asuu yksin vanhalla asemalla 11 kk vuodessa? No, tuskinpa lapset näillä kysymyksillä päätään vaivaavat. Itse tarina oli ihan ok ja asema ja junarata miljöönä kiehtovia, mutta asemista ja henkilöistä olisi mielellään kuullut enemmänkin. Ei tästä valitettavasti oikein kunnon seikkailua syntynyt, liekö sitten syynä tuo, että tarina oli päätetty mahduttaa 24 lyhyeen lukuun. Aineksia olisi kyllä ollut vaikka mihin.
Adventtikirjalle on aina kysyntää, eli vinkkaukseen opettajille joulun alla. Siitäkin kiva, että ei sisällä oikeastaan ollenkaan kristillisiä jouluperinteitä (eikä juuri jouluakaan), eli kelpaa varmasti ryhmälle kuin ryhmälle. Lapsille kolmosesta ylöspäin.
Ihana kirja, jota ei todellakaan malttanut lukea vain yhtä lukua kerrallaan. Pidin kirjan ideasta, jossa maagisella yöjunalla pääsee tapaamaan kadonneita läheisiään olivat he kadonneita sitten myistisairauden, sairauden tai kadotetun ilon takia. Kirjan avulla pystyy käsittelemään vakaviakin aiheita, kuten vaikka läheisen muistisairautta. Tarina vetää hyvin, mutta avaimet mysteerin ratkeamiseen on lukijalla paljon aikaisemmin, kuin mitä kirjan päähenkilöllä, joka ei tunnu osaavan yhdistää ilmeisiä palasia yhteen. Ei kovin jouluinen, vaikka joulunaikaan sijoittuukin, mutta tunnelmaltaan lämmin. Meillä lapset pitivät tästä paljon, samoin kuin minä.
En försvunnen mormor, ett mystiskt tåg, en magisk parallellvärld, saknade kära, mystik,!återseenden... så bra ingredienser och en fin historia men ändå inte den där magiska känslan för mig.
Perfekt högläsningsbok i juletid. 24 kapitel, ett för varje dag. Magi, saknade personer, familj och två modiga systrar. Jag skulle gärna kliva ombord på Nattexpressen.
Jeg deltog i starten af december i readalong af “Natekspressen” af Karin Erlandsson, men jeg mistede i decembertravlheden læselysten, og endte med at droppe læseplanen. I dag fik jeg imidlertid læst bogen færdig, og jeg er faktisk ret begejstret selvom den på ingen måde var hvad jeg havde forventet.
Det er ikke en bog som efterlader dig med julelys i øjnene og juleglæde i hjertet. I stedet er det en bog som berører et ret alvorligt emne - nemlig at miste dem man holder af før de reelt set er borte.
I bogen møder vi Danja, som hver december flytter med sin familie ud på en gammel nedlagt togstation, hvor hendes mormor bor. Men Danjas mormor er ikke længere sig selv. Hun kan ikke længere huske de samme ting, og hun er nærmest blot et minde om den kvinde hun plejede at være. Hun fabler om mærkelig ting, og bliver ved med at nævne en sølvnøgle, som skal drejes to gange. I år skal de holde julefest som de plejer, og som altid er tingene planlagt ned til mindste detalje, men da mormor pludselig forsvinder, ender festen brat og eftersøgningen går i gang. Om natten vågner Danja ved lyden af et tog. Det mærkelig er bare at der ikke burde køre tog på strækningen. Men til Danjas overraskelse er der alligevel et tog, og endda et helt specielt tog.
Hvis du leder efter en julekalenderhistorie, som bringer glæde og julehumør, så er det ikke denne du skal vælge. Den er mere dyb, og er ikke blot fyldt med juleglitter og nisser. Jeg blev både ramt af sørgmodighed og hjertevarme mens jeg læste denne bog, og selvom alt ender godt som det bør i sådan en julekalenderhistorie, så er det ikke en magisk slutning hvor alt har løst sig selv. Der er stadig et men, og en usikkerhed omkring hvordan fremtiden vil blive. I virkeligheden er det nok mere realistisk end de fleste lykkelige slutninger, hvilket jeg egentlig godt kan lide. Den handler i høj grad om at sætte pris på dem man har kær, mens de stadig er her.
Der her er måske ikke den julekalenderhistories, som jeg regnede med at skulle læse, men på mange måder rørte den mig så meget mere end jeg havde forventet.
mm, jag lyssnade på ljudboken medan jag städade igår. Jag var tvungen och tänka lite på vad för betyg jag skulle ge den.
Ljudboken använder en finland-svensk person som uppläsare. Jag har inget emot dialekter och kan tycka dem är charmiga. Men samtidigt tycker jag inte dem riktigt hör hemma på en ljudbok. Jag kände jag ibland fick anstränga mig för att ens höra vad som sades. Detta gjorde också att båda systrarnas namn lät exakt likadant.
Boken och storyn själv var bra. Jag har egentligen inget att klaga på. Mysig. Jag trodde dock den skulle vara lite mer som Polarexpressen (filmen) och lite mer....julig. Detta kommer inte vara den 24 kapitels julkalender bok jag kommer att rekommendera till folk.
Tror uppläsaren samt fel förhoppning om boken gjorde att mitt betyg blev mindre.
Yöjuna on kirjoitettu joulukalenteriksi, jossa jokainen luku vastaa yhtä luukkua. Kuten ehkä voi päätellä, en noudattanut tuota ajatusta 😅
Aloitetaan siitä, että kirja on todella kaunis. Jokaisessa luvussa on myös yksi kokosivun kuva luvun tapahtuniin liittyen ja ne ovat todella hienoja. Siksi onkin sääli, että itse tarina ei yllä kuvituksen tasolle 😕
Tarina on kyllä mielenkiintoinen ja erikoinen, mutta jokin pidättelee siinä. Ehkä se on yksinäinen muistamaton mummo, jota tullaan jouluna katsomaan (mutta herää kysymys, miten muuna aikana hän pärjää) tai päähenkilön hieman ärsyttävä teini-ikäinen isosisko. Lisäksi hahmoja ajoittain vain tupsahteli tarinaan ja jäi epäselväksi, kuinka he olivat päässet yöjunan matkaan 🤔Muutenkin asioita jäi kyllä hieman ilmaan, kuten esim. itse muistoesineet ja niiden kohtalo. Varsinkin jos muistoesineenä oli eläin 😬
Jotenkin jäi harmittamaan toteutus, sillä kirjan idea on todella mielenkiintoinen ja, kuten sanottua, itse kirja oli todella kaunis ja houkutteleva. Ehkä annan sille joskus myöhemmin uuden mahdollisuuden. Ehkä... Se nähdään sitten joskus.
Üha rohkem tundub mulle, et eelistan lastekirjandust noortekirjandusele. Põhjus on ka üsna lihtne: lasteraamatud keskenduvad seiklustele, noorteraamatud (noorte) probleemidele, mis ei tähenda, et lasteraamatute tegelastel probleeme poleks. Nii on ka selle raamatuga. Danja vanaema on jäänud vanaks ja tema mälu muutub üha halvemaks. Ühe detsembripeo ajal juhtubki kõige hullem: vanaema kaob. Kuna vanaema on terve elu elanud jaamahoones, siis satub Danja Ööekspressi peale, mille kaudu saab jälitada kadunud inimesi, kui on kaasas midagi, mis kuulus kadunule. Muidugi ei laabu kõik iseenesest, nii et põnevust jätkub, samal ajal on raamat täis armastust ja hoolimist. Mulle meeldis. :) Sobib taas põhikooli II kooliastmele, aga ette lugeda võib kindlasti ka noorematele.
Jag måste ha varit på helt fel humör för den här boken. Jag är i och för sig aldrig på humör för fantasy. Den borde egentligen läsas i december, som en julkalender. Den har nämligen 24 kapitel och utspelar sig i juletid. Eller så var det min bristande fantasi som satte käppar i hjulen, för jag upplevde ingen magi. Jag tyckte mest att den här sagan om tåget som kan föra ”förlorade” människor åter, är konstig. Jag får inte ihop det, hakar upp mig på bristande logik.
Nattexpressen är omtyckt, har vunnit priser och allt. Obegripligt, enligt mig. Jag gillar egentligen idén om att fantasin öppnar dörrar och att vuxna är tråkiga och trångsynta (jag är ett bra exempel). Fint att det handlar om längtan och saknad, inget kärleksdravel. Men jag är inte imponerad av genomförandet.
Det börjar orealistiskt med att Danjas föräldrar kommer till sin mormor – likt varje år – och det första de gör då är att ställa till med fest. ”De hann knappt packa upp innan första gästen stod på trappan.” Vem gör så? Sen är det ett jäkla tjat om marschaller som färgar marken röd. Och nyckeln ska vridas två varv, vi VET. Det hjälper inte ett smack att tåget luktar köttbullar och ärtsoppa, inte heller att stationerna ligger under vatten, har berg-och dalbanor, bakelser och godis. Det är varken roligt eller spännande.
Det är något konstigt med språket, det flyter inte alls. Jag hör mig själv läsa stolpigt och med fel betoningar när jag högläser. Kan bero på att jag läser jättefort i och för sig, för jag vill bli klar. Jag orkar inte med ännu en karaktär som dyker upp från ingenstans eller huruvida souvenirerna är jätteviktiga, men ändå inte så viktiga, fast de försvunna bleknar om souvenirerna försvinner. Eller hur det nu var.
Jag gillar att storasystern har blått hår och svart smink och att pappan verkar sympatiskt. Men det här var inte min kopp te. Konstigt nog för jag älskade Erlandssons Pärlfiskaren.
Jag har alltså läst den här med min nioåring, hon var inte heller imponerad.
Ej ej ej! Jeg ved ikke hvad jeg skal sige! Jeg er tom for ord samtidig med, at de står i kø for at beskrive den glæde, som jeg sidder med indeni efter denne julerejse. Jeg er så misundelig på Danias rejse med natekspressen og har lyst til at hoppe med ombord. Jeg følte mig virkelig smeltet sammen med historien og mærkede lidt Harry Potter og Narnia vibes. Vibes som jeg har det yderst godt med at blive ramt af. De er nemlig med til at trække mig ind i den sindstilstand, hvor alt uden for bogen bare forsvinder. Noget som kræver en del magi.
Historien er virkelig hyggelig og jeg følte mig underholdt hele vejen igennem. Den er ikke så meget “julemand og rensdyr”- agtig, men den er fyldt med det, som vi alle påstår er det vigtigste i juletiden; kærlighed og hygge i familiens skød. Der er nemlig tale om en historie om kærligheden i en familie og det er med til, at give læseren et ekstra magisk element med sig.
Bogen er en julekalenderbog med 24 kapitler, men den er ikke inddelt fra 1.december til 24. December, men mere som 24 begivenheder i tiden lige op til d. 24 december. Et ret fedt take på kalendermetoden, da det udfordrer hele julekalender formatet, som jo normalt går fra 1-24 december. Peter Bergting er inde over som illustrator og jeg kan bare sige, at det gør bogen endnu mere magisk. Illlustrationerne er så finde og jeg ville ikke have været dem foruden.
Bogen er stilet til børn, men jeg kan kun anbefale voksne og barnlige sjæle at læse med. I vil ikke fortryde det - mystikken, magien og kærligheden op til den bedste tid på året. Derfor er bogen altså til alle, der har brug for noget julemagi. Så KØB den!
Anmeldelse af Natekspressen af @karinerlandssonforfattare *Anmeldereksemplar*
Bogen handler om Danja på elleve år og hendes familie, der besøger mormor i julen. Det er en tradition. Men denne jul er intet, som det plejer. Mormor siger underlige ting, er glemsom og fabler løs om en sølvnøgle, uden at forklare hvor den er, eller hvad den skal bruges til. Da mormor forsvinder, er Danja ude af sig selv af bekymring. Hvor er hun taget hen? Hvorfor er hun forsvundet?
Dette er en bog på 24 kapitler, og jeg ville have elsket at læse den som kalenderbog, men jeg fløj simpelthen igennem bogen, at jeg fik den læst på en eftermiddag. Det er en virkelig flot illustreret julebog, som kigger på demens, ønsker og kærlighed. Historien er spændende, den er velskrevet og meget medrivende, og så er der de flotte illustrationer, som lige sætter prikken over i’et.
Danja er en fed hovedkarakter. Hun tager hovedkulds ud på et eventyr for at finde mormor, og på vejen møder hun nye venner, mærkelige steder og uhyggelige mennesker.
Denne bog er så sød og dejlig og elskværdig, men den er også hård og man bliver både bekymret og fortvivlet undervejs. Den illustrerer på en rigtig god måde demens, men den handler også om rigtig mange andre ting, og Danja har en del ting, hun skal nå, før hun måske får sin mormor tilbage. Mon hun når det?
Læs denne bog, den er perfekt til julestemningen, til godnat læsningen, til de yngre børn, til de større børn, til de voksne børn. Bare læs den ☃️💛
Jeg ville have elsket at holde af denne bog. Jeg havde forventet at holde af denne bog. Selve bogen er så smuk udenpå og jeg elsker julekalenderbøger MEN den var desværre slet slet ikke noget for mig.
Bogen er en fortælling i 24 kapitler som foregår i julen - Men det er vist også det eneste julede der kan siges om bogen. Stemningen er trist og der er ikke meget nisser, juletræer eller andet julet over den.
Vi følger pigen Danja som sammen med hende mor og far og storesøster Nanda hvert år besøger deres mormor for at bo der i tiden op til jul. Og her bliver jeg simpelhen nød til at påpege at navne som Danja/Nanda er et mareridt for en læser som er let ordblind - de sammenfaldende bogstaver får simpelhen navnene til at flyde sammen.
Pigernes mormor bliver væk (hun har muligvis noget begyndende demens) og Danja leder nu efter hende via det særlige tog Natekspressen. På togen møder Danja bl.a. drengen Konrad og konduktøren Ulf - men ingen af sidekaraktererne har rigtig fylde/ægthed og fremstår mest af alt som et middel til at drive historien fremad.
Selve plottet er også noget tyndt flere steder - Danja og Nanda er uvenner og har været dette længe, men de bliver forsonede på en halv side på baggrund af noget der på tidspunktet ikke giver helt mening for Danja 🤔. Karaktererne jagter over flere kapitler en spilledåse som er stjålet af en mystisk værtinde og vupti så fanges både spilledåse og værtinde i en håndevending 🙃
Danjan perhe matkustaa aina jouluksi Danjan mummon luokse. Danjan mummo on alkanut unohdella asioita ja yhtenä iltana mummo vaan katoaa. Kun Danja sytyttää asemalaiturille mummon lipastosta löytämänsä punaisen kynttilän paikalle saapuu salaperäinen Yöjuna. Yöjunassa jäljittäjät etsivät kadottamiaan ihmisiä matkamuistojen avulla.
Pidin tosi paljon tästä kirjasta! Lapsena olisin tykännyt tästä vielä enemmän. Kirjan asemat ovat todella mielikuvituksellisia ja tarina on tosi kiva ja yllättävä. Kirjassa on 24 lukua ja 24 asemaa. Kirjan voi siis lukea adventtikirjana, mutta sen voi lukea myös ihan muuten vain.
Nyt ei kyllä napannut mistään kohtaa. En meinannut pysyä perässä - tai oikeammin yöjunan kyydissä. Mahdollinen syvällisempi opetuskin jäi minulle epäselväksi.
Kotimaiset kalenterikirjat (Tonttu Toljanteri ja outo jouluvieras sekä Maukka, Väykkä ja mieletön joulupallo) on meillä luettu moneen kertaan, mutta tämä jää nyt tähän. Idea yöjunasta ja erilaisista asemista on kyllä mainio, ja päähenkilö Danjakin oikein hyvä. Ehkä olin vain iltaisin liian väsynyt.
EDIT: Yleisön (eli 9-vuotiaan kuuntelijan) pyynnöstä kirjalle annetaan toinenkin tähti, koska "tarina oli hyvä".
Herttainen ja sopivan jännä, joskin vähän haikea lastenromaani kadonneesta mummosta ja salaperäisestä pikajunasta. Aikuislukijalle jäi vähän turhan ohkaiseksi, eikä mysteeriä oikein saatu pidettyä yllä koko matkaa. Vaikka päähenkilö on 11, kohdeyleisönä ehkä nuoremmat toimisivat paremmin.