What do you think?
Rate this book
Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet
Etter tjueto års ekteskap ønsker Vigdis å bryte ut. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre det å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, og som er en god far? Kanskje handler det om forventninger, om å legge lista lavere. Men hvor lavt kan lista legges før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før man dør?
Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være?
Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet.
Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien tilbake til seg selv.
Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være?
Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet.
Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien tilbake til seg selv.
320 pages, Hardcover
First published January 1, 2020
35 people are currently reading
758 people want to read
About the author
Heidi Linde
35 books31 followersHeidi Linde er født i Asker i 1973. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og er utdannet manusforfatter fra den Norske Filmskolen på Lillehammer. Hun debuterte med barneboka Myggstikk i 1998, og i 2002 kom den første romanen Under bordet. Hun har også skrevet radiodramatikk, og gikk av med seieren i den nordiske hørespillkåringen i Helsinki i 2008 for hørespillet Schmokk.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 90 reviews
July 23, 2020
Aller først, beklager, Konemor, det har nok vært litt vanskelig for deg å konsentrere deg om boka du har prøvd å lese de siste par kveldene. Men det er ikke mulig å lese Heidi Lindes mesterverk uten å fnise og le. Bare vent til du skal lese boka selv.
Til tross for hyppig humring i skjegg er ikke dette bare en lett og lystig bok. De to fortellingene er prega av fortvilelse, usikkerhet, savn og sårhet, men også en passe dose håp og varme.
Karakterene er troverdige og dialogene er levende. Og sjelden har jeg lest en bok med så mange «ja, akkurat sånn er det!»-øyeblikk. Det er nesten litt skummelt (nå skal det sies at jeg stort sett bare leser sci-fi, så det skal kanskje ikke så mye til for at jeg skal tro på fortellinger om vanlige mennesker som lever vanlige liv).
Til tross for hyppig humring i skjegg er ikke dette bare en lett og lystig bok. De to fortellingene er prega av fortvilelse, usikkerhet, savn og sårhet, men også en passe dose håp og varme.
Karakterene er troverdige og dialogene er levende. Og sjelden har jeg lest en bok med så mange «ja, akkurat sånn er det!»-øyeblikk. Det er nesten litt skummelt (nå skal det sies at jeg stort sett bare leser sci-fi, så det skal kanskje ikke så mye til for at jeg skal tro på fortellinger om vanlige mennesker som lever vanlige liv).
August 19, 2020
En kjedelig og langtekkelig roman fylt med alt man føler man har lest før - i alle fall hvis man har lest forfattere som Nina Lykke og Tove Nilsen. Det svake plottet fremstår mest av alt som en unnskylding for å fortelle en lang rekke enkeltstående og karikerte historier om hverdagslivet til kvinner i 40-50-årsalderen. Etter hvert skjønner man at alle disse historiene egentlig ikke tilfører hovedhistorien noe og interessen dabber av, selv om enkelte av historiene er morsomme nok. Her er det for lite drive, for lite handling og for lite nerve. Rett og slett skuffende fra en erfaren forfatter som Heidi Linde.
January 3, 2022
1.5. I am giving two stars because:
1) I finished the book;
2) I really like the title of it.
Really boring.
1) I finished the book;
2) I really like the title of it.
Really boring.
July 20, 2020
Tar det moderne familielivet på kornet, og beskriver dramaer som kunne skjedd og skjer i livene rundt oss helt vanlige mennesker.
Read
November 19, 2021Den blev ganska bra till slut men nu har jag läst såååå många samtidsromaner om livskrisande kvinnor i olika åldrar. Var är männens livskrislitteratur?
October 16, 2021
”Vigdis tänker på de nyblivna föräldrarna från tidigare idag. Allt det nya och magiska som de nu är fyllda av och som ska finnas med dem i dagar, veckor, kanske år. Men efteråt, allt det som kommer sen. Allt som de ska tvingas se av sig själv och hos den andra. Eller som de ännu inte vet något om eller anar hur stort det är.”
Det där som kommer sen, när barnen börjar bli stora, när man närmar sig femtio, när man har levt länge tillsammans med en partner, är vad den här romanen handlar om. Förlagt i ett nutida Norge. Det är träffande och kul, väldigt träffande och kul faktiskt. Jag skrattar och njuter av Lindes småtorra och beska humor. Det blir faktiskt några epifaniska ögonblick rent av.
”Han brukar säga att de är 100% jämställda.”
Vigdis är barnmorska och gift med Rune, de har tre barn. Mamman i familjen Linn-Niklas-Billie har bott i kvinnokollektiv och med sitt utseende kunnat ”välja från översta hyllan”, hamnar nu i en existentiell kris. Romanens berättare växlar mellan protagonisterna Vigdis och Linn. ”Alla lyckliga familjer liknar varandra, varje olycklig familj är olycklig på sitt eget vis” skrev Tolstoj i Anna Karenina och här får vi vara en fluga på väggen hos två olyckliga familjer. Det är mycket spännande.
Jag har inte läst något av Heidi Linde tidigare, men kanske är hon en ny favoritförfattare, tänker jag. Hon lyckas med att gestalta starka känslor utan att smeta dem på läsaren. Exempelvis när mamma Vigdis smeker sin yngsta son (som snart också han är stor) i nacken och låtsas att den fysiska beröringen är avsedd att borsta bort sand. Karaktärerna är dynamiska, dialogen realistisk och hela temat med relationer oerhört psykologiskt trovärdigt och väl skildrat. Stort fokus ligger på introspektion och karaktärerna är vit medelklass, men man får sig en passande återställare mellan varven i form av sms från Läkare utan gränser som tar emot Linns månatliga bidrag på 80 kr.
Lindes roman tar itu med åldrande på ett sätt som slår an i mig. Igenkänningen är anmärkningsvärt stor när hon skildrar hur den unga Linn som vårdbiträde reagerade över gamla kroppar.
Jag har svårt för slut som knyter ihop säcken alltför väl, jag tycker det känns tillrättalagt. Men alla andra delar i romanen tycker jag mycket om. Om denna norska Nina Lykke blir en av mina favoritförfattare vet jag inte, men jag kommer definitivt att läsa mer av Linde för att ta reda på det.
Det där som kommer sen, när barnen börjar bli stora, när man närmar sig femtio, när man har levt länge tillsammans med en partner, är vad den här romanen handlar om. Förlagt i ett nutida Norge. Det är träffande och kul, väldigt träffande och kul faktiskt. Jag skrattar och njuter av Lindes småtorra och beska humor. Det blir faktiskt några epifaniska ögonblick rent av.
”Han brukar säga att de är 100% jämställda.”
Vigdis är barnmorska och gift med Rune, de har tre barn. Mamman i familjen Linn-Niklas-Billie har bott i kvinnokollektiv och med sitt utseende kunnat ”välja från översta hyllan”, hamnar nu i en existentiell kris. Romanens berättare växlar mellan protagonisterna Vigdis och Linn. ”Alla lyckliga familjer liknar varandra, varje olycklig familj är olycklig på sitt eget vis” skrev Tolstoj i Anna Karenina och här får vi vara en fluga på väggen hos två olyckliga familjer. Det är mycket spännande.
Jag har inte läst något av Heidi Linde tidigare, men kanske är hon en ny favoritförfattare, tänker jag. Hon lyckas med att gestalta starka känslor utan att smeta dem på läsaren. Exempelvis när mamma Vigdis smeker sin yngsta son (som snart också han är stor) i nacken och låtsas att den fysiska beröringen är avsedd att borsta bort sand. Karaktärerna är dynamiska, dialogen realistisk och hela temat med relationer oerhört psykologiskt trovärdigt och väl skildrat. Stort fokus ligger på introspektion och karaktärerna är vit medelklass, men man får sig en passande återställare mellan varven i form av sms från Läkare utan gränser som tar emot Linns månatliga bidrag på 80 kr.
Lindes roman tar itu med åldrande på ett sätt som slår an i mig. Igenkänningen är anmärkningsvärt stor när hon skildrar hur den unga Linn som vårdbiträde reagerade över gamla kroppar.
Jag har svårt för slut som knyter ihop säcken alltför väl, jag tycker det känns tillrättalagt. Men alla andra delar i romanen tycker jag mycket om. Om denna norska Nina Lykke blir en av mina favoritförfattare vet jag inte, men jag kommer definitivt att läsa mer av Linde för att ta reda på det.
June 30, 2025
Okay det var en veldig god bok, jeg leste den på én dag. Litt treig i starten men den tok seg opp. Har noen bok tips for sommeren?😊
October 27, 2022
En fornøyelig bok, og litt i samme gate som f.eks. Nina Lykkes romaner. Plottet er kanskje ikke like spenstig og det er noen kapitler jeg syns ble langtekkelige. Enkel og rask å lese, noe som er en fordel når man ligger bak på målet sitt om å lese 35 bøker i året 😬
July 25, 2020
Denne boka er skriven før, berre betre
Hva jeg klager over når jeg klager over husarbeidet gjør egentlig veldig mykje bra. Den har den vanlege norske sarkasmen som er å finne i dei fleste norske romaner for tida. Den beskriver kvardagssituasjonar med pinleg presisjon, og teiknar eit bilete av livet som er gjenkjenneleg for dei fleste. Det einaste problemet er at den er skremmande uoriginal.
Hovudinntrykket mitt av denne boka er at eg i stadet kunne ha lese nei og atter nei av Nina Lykke. Det er den same boka, berre betre skriven, morosamare, og treffer enda betre med skråblikka sine. Det verker som om Heidi Linde i denne boka prøver å gjere det same som Nina Lykke og Vigdis Hjorth har gjort dei siste åra, men ho lykkast ikkje nemneverdig. Ho blir sittande igjen som fretex-versjonen av Nina Lykke til slutt.
Gjenkjenneleg handling
Boka handlar altså om to kvinner hvis liv blir knyta saman av ein mann. Nemleg mannen Vigdis vil skilje seg frå, Rune, og elskerinna hans Linn. I det første kapittelet bestemmer Vigdis seg for at ho vil gå frå Rune, men i det ho sitt utanfor badet og ventar på han for å fortelje det, sendar han med eit uhell eit dickpic meint til elskerinna.
På dette tidspunktet var eg investert, eg var nysgjerrig på kva som kom no, eg likte karakteren Vigdis godt nok til at eg gleda meg til resten av boka. Så bladde eg om, og plutseleg var me seks månader tidlegare. Resten av boka handlar om vegen fram til augneblikket med dickpicet. Dette var eit modig val med tanke på at alle som har lese ei norsk roman utgitt etter 2010 har lese akkurat den handlinga allereie.
Om det var rett val er eg meir usikker på. I 300 sider venta eg på at noko interessant og overraskande skulle skje, men alt fulgte det same mønsteret som me alle har lese før. Det mest imponerande med handlinga i denne boka, er at det er mogleg å skrive så forutsigbart at det kjentest ut som eg var ferdig med heile boka og visste alt eg lurte på etter 50 sider.
Ikkje berre dårleg
Sjølv om handlinga trekk kvaliteten valdsamt ned på denne boka, er det likevel plenty med ting som trekker opp. Heidi Linde er ei morosam kvinne, og det skjer støtt og stadig gjennom boka at eg humrar lett over noko som blir sagt eller gjort. Ho har mestra kunsten å betrakte det daglege med eit skrått nok blikk til at ein berre må smile.
I tillegg er det lett å like fleire av karakterane. Dei har sine feil, som alle andre, men dei fleste av dei er det i alle fall mogleg å sympatisere litt med. Spesielt Vigdis og Linn falt i smak her, og det var heldigvis dei all tida var via til. Om handlinga var uforutsigbar og dermed litt kjedeleg, er det likevel verdt å lese boka for å bli kjent med disse to.
Samtidig er det ikkje til å stikke under ein stol at dette ikkje veier opp for handlinga nok til at denne boka blir bra. Når ein har skrive så bra bøker som Heidi Linde har tidlegare, er ein rett og slett naudsynt å skrive betre enn dette. Det var rett og slett ein stor skuffelse.
Hva jeg klager over når jeg klager over husarbeidet gjør egentlig veldig mykje bra. Den har den vanlege norske sarkasmen som er å finne i dei fleste norske romaner for tida. Den beskriver kvardagssituasjonar med pinleg presisjon, og teiknar eit bilete av livet som er gjenkjenneleg for dei fleste. Det einaste problemet er at den er skremmande uoriginal.
Hovudinntrykket mitt av denne boka er at eg i stadet kunne ha lese nei og atter nei av Nina Lykke. Det er den same boka, berre betre skriven, morosamare, og treffer enda betre med skråblikka sine. Det verker som om Heidi Linde i denne boka prøver å gjere det same som Nina Lykke og Vigdis Hjorth har gjort dei siste åra, men ho lykkast ikkje nemneverdig. Ho blir sittande igjen som fretex-versjonen av Nina Lykke til slutt.
Gjenkjenneleg handling
Boka handlar altså om to kvinner hvis liv blir knyta saman av ein mann. Nemleg mannen Vigdis vil skilje seg frå, Rune, og elskerinna hans Linn. I det første kapittelet bestemmer Vigdis seg for at ho vil gå frå Rune, men i det ho sitt utanfor badet og ventar på han for å fortelje det, sendar han med eit uhell eit dickpic meint til elskerinna.
På dette tidspunktet var eg investert, eg var nysgjerrig på kva som kom no, eg likte karakteren Vigdis godt nok til at eg gleda meg til resten av boka. Så bladde eg om, og plutseleg var me seks månader tidlegare. Resten av boka handlar om vegen fram til augneblikket med dickpicet. Dette var eit modig val med tanke på at alle som har lese ei norsk roman utgitt etter 2010 har lese akkurat den handlinga allereie.
Om det var rett val er eg meir usikker på. I 300 sider venta eg på at noko interessant og overraskande skulle skje, men alt fulgte det same mønsteret som me alle har lese før. Det mest imponerande med handlinga i denne boka, er at det er mogleg å skrive så forutsigbart at det kjentest ut som eg var ferdig med heile boka og visste alt eg lurte på etter 50 sider.
Ikkje berre dårleg
Sjølv om handlinga trekk kvaliteten valdsamt ned på denne boka, er det likevel plenty med ting som trekker opp. Heidi Linde er ei morosam kvinne, og det skjer støtt og stadig gjennom boka at eg humrar lett over noko som blir sagt eller gjort. Ho har mestra kunsten å betrakte det daglege med eit skrått nok blikk til at ein berre må smile.
I tillegg er det lett å like fleire av karakterane. Dei har sine feil, som alle andre, men dei fleste av dei er det i alle fall mogleg å sympatisere litt med. Spesielt Vigdis og Linn falt i smak her, og det var heldigvis dei all tida var via til. Om handlinga var uforutsigbar og dermed litt kjedeleg, er det likevel verdt å lese boka for å bli kjent med disse to.
Samtidig er det ikkje til å stikke under ein stol at dette ikkje veier opp for handlinga nok til at denne boka blir bra. Når ein har skrive så bra bøker som Heidi Linde har tidlegare, er ein rett og slett naudsynt å skrive betre enn dette. Det var rett og slett ein stor skuffelse.
December 27, 2021
Leste egentlig denne boka i ett jafs på The Well tredje juledag. Hadde lest noen få sider før det. Vet ikke hvor mye av leseopplevelsen som blei prega av en ekstremt behagelig dag på spa, men jeg likte boka godt og vippa mellom firer og femmer. Vigdis er jordmor, i slutten av førtiåra, gift med Rune, mor til tre barn hvorav eldstemann har flytta ut og hun er klar for å avslutte ekteskapet. Linn er en del yngre, interiørarkitekt, sammen med Niclas som har et barn fra før og mamma til barnehagebarnet Billie. Linn og Rune innleder et forhold, som til slutt kommer for en dag. Boka er lettlest og jeg likte Vigdis. Mange fine hverdagsbetraktninger og skildringer underveis.
This entire review has been hidden because of spoilers.
July 3, 2025
Boka handler fint lite om husarbeid. Morsom og tankevekkende om hverdagen til 2 veldig ulike kvinner og deres familieliv. Likte den veldig godt!
December 28, 2023
Det här var kanske min starkaste olustiga läsning 2023. Alla farhågor jag starkare o starkare känner inför tanken på mödraskap och familjeliv blev så tydliga i denna. Riktigt bra skrivet!
February 26, 2023
Nok en skikkelig god bok av Heidi Linde. Hun forteller så drivende godt om helt hverdagslige, mane ganger gjenkjennelige hendelser, tanker, håp og tvil. Vi blir kjent med karakterene i historiene som gradvis veves sammen. Veldig bra!
January 15, 2022
Ta de to stjernene for det de er - ikke min smak av bok, med et par uspiselige hovedfigurer.
Det er så sjelden jeg leser andre ting enn mine spesifikke sjangre på mine gamle dager, og det merker jeg.
For de som liker å lese om hverdagen, og ekte mennesker, med alle deres sider, så tror jeg nok denne boka fungerer bedre.
Det er så sjelden jeg leser andre ting enn mine spesifikke sjangre på mine gamle dager, og det merker jeg.
For de som liker å lese om hverdagen, og ekte mennesker, med alle deres sider, så tror jeg nok denne boka fungerer bedre.
October 14, 2025
Hørte denne på lydbok. Kom kanskje halvveis ut i boka før jeg skjønte at denne har jeg jo lest før! Altså ikke gjort et veldig inntrykk. Men en underholdende og lettlest bok, godt egnet som lydbok. Dog veldig forutsigbar
November 6, 2025
Treig og depressiv. Notorisk utroskap, dårlig selvbilde, umulige unger og skilsmisse
March 17, 2024
Mange såre tema som blir tatt opp, men hu skrive på ein måte der man både kan le og grine av det. Bra bok!
June 1, 2025
Likte denne godt! Veldig mye gjenkjennelig i situasjonen til begge hovedkarakterene, og jeg lo flere ganger. Særlig god skildring av situasjoner med Vigdis der man føler at hun i stor grad blir tatt for gitt når hun oppfyller alle plikter som mor, og samtidig gjør en uvurderlig jobb som jordmor der det noen ganger står mellom liv og død. Der var det noen scener jeg ble ordentlig rørt av! Boken er morsom, rørende, godt skrevet og kanskje særlig gjenkjennelig for travle mødre..
July 17, 2023
Helt grei. Minner veldig on Nina Lykke.
August 28, 2021
Im verry sorry, but I could not finish it. This one was too mundane. The conversation of kids at the dinner table, the "struggles" of picking up kids at the kindergarten, lunch talks at work...All these are topics that are not worth a story to your of friend, less for a stranger who reads a bok about other strangers. I couldnt get passed the boring everyday conversatins the people had in the book, with their pretty regular average thoughts. It was like spending a weekend at my sisters in law with her tree kids... I do hope it all was worth it for a satisfying end of the book, but I didnt make it that far
September 3, 2021
Denne likte jeg skikkelig godt! Linde skriver så bra!
April 18, 2021
This book is everything I want from a book. The story is relatable, the characters are complex and have development throughout the story, it’s sad, it’s funny and it made me emotional. I have never read Heidi Linde before and this was a very good first impression. I will very likely read her again.
The book has two main characters. Vigdis has been married for 20 years and feels trapped in her marriage. Linn has a boyfriend and a daughter and struggles with getting older and finding her identity in a world where she is no longer a young, beautiful and desirable woman. Their lives though each other a few times in the story but mostly the strength comes from seeing the two women’s lives and side by side. All the characters feel real and they have good and bad sides and their struggles are relatable. They are trying to figure out motherhood, friendships, work, relationships and identity.
There are some parts that made me laugh out loud and others that made me tear up. All in all, this book was an amazing read.
The book has two main characters. Vigdis has been married for 20 years and feels trapped in her marriage. Linn has a boyfriend and a daughter and struggles with getting older and finding her identity in a world where she is no longer a young, beautiful and desirable woman. Their lives though each other a few times in the story but mostly the strength comes from seeing the two women’s lives and side by side. All the characters feel real and they have good and bad sides and their struggles are relatable. They are trying to figure out motherhood, friendships, work, relationships and identity.
There are some parts that made me laugh out loud and others that made me tear up. All in all, this book was an amazing read.
January 19, 2023
Den er LANG den boka her. Evige situasjoner ved middagsbordet og på foreldremøter. Og mulig det treffer for mye på kornet for meg, men for meg blir alle disse situasjonen bare en slags beskrivelse av livet uten noe ekstra. Det er verken humor eller litteratur, mer referater på en måte. Eneste grunnen til at jeg holdt ut var at innleserne på lydboka var utrolig gode.
July 13, 2024
Denne hadde jeg nok for store forventninger til. Jeg synes handlingen trakk ut uten at det skjedde noe særlig, og da jeg bikket halvveis ville jeg bare fullføre for å komme meg gjennom den. Mulig at jeg ikke er i målgruppen, men denne var kun ok- for min smak.
July 25, 2024
Man blir litt sur (jeg ble i hvert fall det), men for meg er det et tegn på at det er lett å leve seg inn i boka. Hvis du er kvinne og syns det er litt kjedelig å være singel, kan denne være grei å lese. Kan nok også være smart for menn å lese hvis de er litt som Rune og Niklas 😅
March 7, 2025
Ikke en personlig favoritt, men en ekkelt gjenkjennelig bok. I motsetning til Nina Lykkes lignende prosjekt er denne for realistisk til å bli morsom. Men jeg tror denne kan være viktigere. 3,5 rundet opp.
April 26, 2022
Bra bok, men ikke les den hvis du er ung og har lyst til å se lyst på fremtiden.
July 27, 2022
Har aldri fått mindre lyst på mann og barn 👍🏻
June 24, 2024
Håpa på litt meir sinne å handling
March 25, 2025
Betrakteleg meir interessert i Vigdis enn i Linn.
Displaying 1 - 30 of 90 reviews