Streik

by Per Sivle

Steinkastende demonstranter blir brutalt slått ned med militærmakt. Én person blir skutt, to dør av bajonettstikk. Den dramatiske streiken blant sagbruksarbeiderne i trelastbyen Drammen i 1881 fikk en tragisk utgang.

Streiken i Drammen er utgangspunktet for Per Sivles «Streik» som kom ut ti år seinere. Handlingen i romanen er lagt til sagbruksmiljøet i Langestrand, som byen heter her. Sivles eminente evner til person- og folkelivsskildring fargelegger fortellingen. Her er både humor og svart tragedie. Nærgående skildringer av kynisk forretningsmoral, nød og hjelpeløshet gjør inntrykk. Men midt i armoden fins også lyse øyeblikk. Handlingen topper seg i dramatiske høydepunkt, og Sivle gir fremstillingen liv og perspektiv ved bruk av symbolske virkemidler.

121 pages, Hardcover

First published January 1, 1891

Reviews

[Øystein Brekke · Rating 4 out of 5]

"Og stæren og Lærken forsvandt. Kanske frøs de ihjel? - det er ikke usandsynligt; for der er jo såmange Fugle, som fryser ihjel, når de er fortidligt ude. - Men hvor det så end blev af Lærken og Stæren, så var det nu de, som havde Ret alligevel: det _var_ dog den virkelige Vår, de havde sunget for - om de kanhænde ikke selv nådde at se den i dens Seir."

Ein slags norsk "Les Miserables", sett i ein trelastby på Austlandet på 1800-talet - handlinga skal tydelegvis føregå ei stund i fortida frå då boka vart skriven (1890-talet). Her sit borgarskapet med all makt over dei fattige sesongarbeidarane sine. Dei stadige audmjukingane får til slutt begeret til å flyta over, og rundt to tredelar ut i boka bryt streiken - eller strikken - ut.

Boka overgjekk forventningane mine. Eg las ho mest av nysgjerrigheit og venta ikkje det heilt store - ein polemikk mot borgarskapet utan særleg meir. Og ein polemikk er det jo - men betre og meir samansett enn eg hadde forventa. Blant brukseigarane er det eit spenn mellom dei rått undertrykkande, dei utspekulerte og dei paternalistisk omsorgsfulle. Og blant arbeidarane er det dei religiøst lydige, dei forsiktig moderate, dei rabulistiske og dei hissig alkoholiserte. Og i tillegg kjem dei kynisk opportunistiske plyndrarane, som eigentleg ikkje er arbeidarar, men stiller resten i eit dårleg lys.

Når sjølve streiken bryt ut, er det langt frå eit sosialistisk hyllingsepos til arbeidarheltar. Det er uorganisert, kaotisk og til dels tragikomisk. Men til saman verkar kaoset veldig _realistisk_ - mykje meir enn ein feilfritt gjennomført aksjon med happy ending ville gjort.
Og karakternamnet "Herregud i Kålrabien" er jo heilt fantastisk!

Og du kor rart det er å lesa Per Sivle på riksmål - men skriva, det kunne han!

[Rudi]

Ei lita, fin bok om fæle forhold for arbeiderne i samtida. Den var kontroversiell for å være unyansert og kritisert for å være platt - men det er lett å tilgi den for begge disse nå, 130 år senere. Boka er best når Sivle sporer litt av og går inn på de ulike personligehetene han skildrer (blant annet et plutselig sidesprang til skjebnen av ei bakerkone). Han klarer fint å få frem "typer" på bygda, på både godt og vondt. Fremveksten av arbeidernes kamp er selvsagt også viktig i boka, men den er også best nettopp når han tar en pause fra den for å skildre enkeltdetaljer (f.eks. blodflekken).

[Eskil · Rating 4 out of 5]

En av de beste og fresheste norske romanene jeg har lest, og det er en arbeiderroman fra 1891. Wild!