What do you think?
Rate this book
Peter Venn og Agnes Møller #1
I dag jeg, i morgen du
Hele tiden er det som om jeg hører mammas hjerte som banker, ned gjennom gulvet hennes. Det er et sunt og friskt hjerte, hun vil leve lenge, kanskje lenger enn meg. Døden er ikke mindre urettferdig enn livet, men man får om ikke annet sin egen jordflekk til evig tid.
Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt skogskirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år; faren som gikk inn på det store soverommet da Peter var to år og ble der til han døde fem år senere. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.
Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?
Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt skogskirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år; faren som gikk inn på det store soverommet da Peter var to år og ble der til han døde fem år senere. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.
Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?
145 pages, Hardcover
First published August 10, 2020
11 people are currently reading
218 people want to read
About the author
Kjersti Annesdatter Skomsvold
19 books198 followersKjersti Annesdatter Skomsvold made her literary debut in 2009 with the novel 'The Faster I Walk, the Smaller I Am'. The book was nominated for the Norwegian Booksellers' Prize, the P2-listeners' Novel Prize and won the Tarjei Vesaas' Debutant Prize (judged by The Literary Council of The Norwegian Authors´ Union). It was shortlisted for the International IMPAC Dublin Literary Award 2013. Skomsvold has dramatized the novel and the play premieres at the National Theatre (Oslo) in 2014.
In 2012 Skomsvold published her second novel, 'Monsterhuman'. It was shortlisted for the P2-listeners' Novel Prize and Natt & Dag's Best Book of 2012.
The poetry collection 'A Little Sad Mathematics' was published in 2013.
Skomsvold's books are translated into more than twenty languages.
Kjersti Annesdatter Skomsvold has also published several essays, short stories and poems in anthologies and literary magazines. She is on the editorial board of the literary magazine Bokvennen litterært magasin.
Skomsvold studied mathematics and computer science at the University of Oslo and at the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim. Subsequently, she attended the Writers' Class at the Nansen Academy in Lillehammer and completed studies at the Academy of Writing in Bergen. She has also studied literature at the University of Oslo, and French at Université de Caen Basse-Normandie, France.
In 2012 Skomsvold published her second novel, 'Monsterhuman'. It was shortlisted for the P2-listeners' Novel Prize and Natt & Dag's Best Book of 2012.
The poetry collection 'A Little Sad Mathematics' was published in 2013.
Skomsvold's books are translated into more than twenty languages.
Kjersti Annesdatter Skomsvold has also published several essays, short stories and poems in anthologies and literary magazines. She is on the editorial board of the literary magazine Bokvennen litterært magasin.
Skomsvold studied mathematics and computer science at the University of Oslo and at the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim. Subsequently, she attended the Writers' Class at the Nansen Academy in Lillehammer and completed studies at the Academy of Writing in Bergen. She has also studied literature at the University of Oslo, and French at Université de Caen Basse-Normandie, France.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 24 of 24 reviews
May 29, 2025
3,5!
«Så da begynte jeg å -eve,» sier hun.
«Du begynte å leve,» nikker jeg.
«V-e-v-e,» sier Agnes.
Jeg synes den er veldig fint skrevet, men traff meg ikke helt! Kan også hende jeg leste den på feil tidspunkt, ble litt lange pauser mellom hver gang jeg leste.
«Så da begynte jeg å -eve,» sier hun.
«Du begynte å leve,» nikker jeg.
«V-e-v-e,» sier Agnes.
Jeg synes den er veldig fint skrevet, men traff meg ikke helt! Kan også hende jeg leste den på feil tidspunkt, ble litt lange pauser mellom hver gang jeg leste.
October 23, 2022
Nu ook in het Nederlands vertaald als ‘Heden ik, morgen hij.’ Mooie roman over eenzaamheid en liefde met compacte, beeldende zinnen.
December 29, 2020
I romanen følger vi hovedpersonen Peter Venn. Han er oppkalt etter sin far, som døde da han var 7 år gammel. Mannen han i alle år ventet på at skulle komme ut av soverommet, der han gjemte seg og stort sett holdt seg alene med sin trofaste følgesvenn alkoholen. Fanget.
Peter lever tett på moren, som bor etasjen over leiligheten hans i Oslo. Forholdet dem imellom er derimot distansert på flere vis. Han er alene med tankene sine og savnet etter faren. Lurer på hva som egentlig har skjedd, hvorfor han døde og om alt var hans skyld.
I sin egen personlige sorg, sitter han igjen med følelsen av å ikke ha kjent sin far. Han har få fragmenterte minner av mannen. Det er det han har blitt fortalt av moren, som er styrende for hans oppfattelse av hvem han en gang var. Likevel finnes det et sterkt savn og bånd etter hans bortgang.
Peter står igjen med mange ubesvarte spørsmål og løse tråder om faren og livet han en gang levde. Han skjønner tidlig at moren holder tilbake, skjuler noe. Han mimrer tilbake til barndommen for å prøve finne svar. Dermed beveger vi oss både i fortid og nåtid.
Peter er tidligere lærer som nå arbeider som oversetter, men også skriver selv. Han forstår seg ikke på dette livet, vil samtidig ikke dø. Tror han.
Litt kjærleik er også del av historien. Peter møter kvinnen Agnes Møller, men er usikker på om hun er kvinnen i hans liv, om hun er den første og ikke beste. Tenker kanskje han vil elske henne etterhvert..
Romanen avslutter med en avgjørende konfrontasjon med moren, der Peter spørr henne rett ut om hvordan faren døde. Han trenger høre henne si det. Hun avslører en mørk familiehemlighet og tragedie. Forbindelsen mellom brua Peter stadig vender tilbake til i hverdagen, knyttes til det moren beskriver som farens "uhelbredelige sykdom", som ledet han til døden. Brikker faller på plass. Og Peter ser verden, forstår faren og ser seg selv på en annen måte en tidligere.
En inntrykksfull og nydelig liten roman om familie, ensomhet, død, og sorg. Skomsvold balanserer mellom språklig letthet og humoristisk alvor. Anbefales!
Peter lever tett på moren, som bor etasjen over leiligheten hans i Oslo. Forholdet dem imellom er derimot distansert på flere vis. Han er alene med tankene sine og savnet etter faren. Lurer på hva som egentlig har skjedd, hvorfor han døde og om alt var hans skyld.
I sin egen personlige sorg, sitter han igjen med følelsen av å ikke ha kjent sin far. Han har få fragmenterte minner av mannen. Det er det han har blitt fortalt av moren, som er styrende for hans oppfattelse av hvem han en gang var. Likevel finnes det et sterkt savn og bånd etter hans bortgang.
Peter står igjen med mange ubesvarte spørsmål og løse tråder om faren og livet han en gang levde. Han skjønner tidlig at moren holder tilbake, skjuler noe. Han mimrer tilbake til barndommen for å prøve finne svar. Dermed beveger vi oss både i fortid og nåtid.
Peter er tidligere lærer som nå arbeider som oversetter, men også skriver selv. Han forstår seg ikke på dette livet, vil samtidig ikke dø. Tror han.
Litt kjærleik er også del av historien. Peter møter kvinnen Agnes Møller, men er usikker på om hun er kvinnen i hans liv, om hun er den første og ikke beste. Tenker kanskje han vil elske henne etterhvert..
Romanen avslutter med en avgjørende konfrontasjon med moren, der Peter spørr henne rett ut om hvordan faren døde. Han trenger høre henne si det. Hun avslører en mørk familiehemlighet og tragedie. Forbindelsen mellom brua Peter stadig vender tilbake til i hverdagen, knyttes til det moren beskriver som farens "uhelbredelige sykdom", som ledet han til døden. Brikker faller på plass. Og Peter ser verden, forstår faren og ser seg selv på en annen måte en tidligere.
En inntrykksfull og nydelig liten roman om familie, ensomhet, død, og sorg. Skomsvold balanserer mellom språklig letthet og humoristisk alvor. Anbefales!
June 12, 2022
En stillfarende persons oppgjør med sin egen mor. et liv levd, som aldri har blitt levd, som venter frigjørelse. I løpet av bokens gang bevitner vi Peter Venns omdannelse fra en mann fanget i sitt indre, som ikke utrykker til andre om hvordan han egentlig har det, til et målrettet menneske som legger krav på alt det han ikke har hatt.
Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vakker bok. Om jeg en dag møter henne vil jeg gi henne en klem og takke henne for at hun eksisterer og sysler med sitt. Forfatterskapet er hennes fødte virke. Jeg vet ikke om uttrykket finnes, men "Hamsunesque" beskriver boken godt.
Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vakker bok. Om jeg en dag møter henne vil jeg gi henne en klem og takke henne for at hun eksisterer og sysler med sitt. Forfatterskapet er hennes fødte virke. Jeg vet ikke om uttrykket finnes, men "Hamsunesque" beskriver boken godt.
July 27, 2021
gjør deg selv en tjeneste og les denne forunderlige boka om døden og kjærligheten
(og les den minst like gode oppfølgeren også, den kommer medio september, tihi)
(og les den minst like gode oppfølgeren også, den kommer medio september, tihi)
Read
September 2, 2020Nok en nydelig og underlig roman av Skomsvold. Denne forførte meg. Vakkert og oppfinnsomt språk. Føler jeg må lese den igjen bare for å få med meg alle de fine tankene.
June 30, 2025
"Hoewel iedereen graag bijzonder wil zijn, is het niet prettig wanneer daar geen normaliteit aan ten grondslag ligt".
Ik heb niet veel van dit boek begrepen. Het is absurd, beklemmend, oninvoelbaar en ronduit raar. Misschien heb ik gewoon de diepere laag niet begrepen. Het doorkomen was een hele beproeving dus ik ben vooral opgelucht dat ie uit is.
2/5
Ik heb niet veel van dit boek begrepen. Het is absurd, beklemmend, oninvoelbaar en ronduit raar. Misschien heb ik gewoon de diepere laag niet begrepen. Het doorkomen was een hele beproeving dus ik ben vooral opgelucht dat ie uit is.
2/5
September 6, 2020
Det er noko skikkeleg vakkert med Skomsvold sine bøker. Karakterane hennar er ofte stakkarslege, einsame, desperate på ein veldig stille men uhorveleg gjennomsyrande måte.
Universet til Peter Venn er umåteleg fargerikt, han har eit sjeleliv som er ein fryd å lese om, tankane hans og resonnementa hans heng saman litt sånn som blåbær tredd på eit strå; det ligg ei barnleg glede i det, det tar lang tid, det ser rart ut, det heng igjen i huda di i lang tid etterpå, enda sjølve forteringa går kjapt.
Takk Skomsvold, igjen, for at du skriver bøker.
Universet til Peter Venn er umåteleg fargerikt, han har eit sjeleliv som er ein fryd å lese om, tankane hans og resonnementa hans heng saman litt sånn som blåbær tredd på eit strå; det ligg ei barnleg glede i det, det tar lang tid, det ser rart ut, det heng igjen i huda di i lang tid etterpå, enda sjølve forteringa går kjapt.
Takk Skomsvold, igjen, for at du skriver bøker.
Read
December 16, 2022Mooiste vergelijking uit het boek: je zo eenzaam voelen als de laatste, slappe wortel in de groentela. De beelden blijven bij!
February 5, 2023
Sanselig og absurd
November 7, 2020
Peter is a lonely man aged 45 years. The only relationship he has is with his dominant mother. Peter hates his mother, a self-centred and manipulative woman. She invades Peter's life. Peter is looking for the truth about the death of his father who passed away when he was a small child.
Despite loneliness, Peter has a rich inner life, and that is what makes the story appealing. He comments the world around him and describes people and situations in a creative and humorous way. He creates a frightening and malicious portrait of his mother. I found the unrealistic ending a little disappointing.
It is the first book by Kjersti Annesdatter Skomsvold that I read. I first found the writing difficult. It is only when I getting to part 2 that I enjoy it. Then I start from the beginning again, eagerly.
Despite loneliness, Peter has a rich inner life, and that is what makes the story appealing. He comments the world around him and describes people and situations in a creative and humorous way. He creates a frightening and malicious portrait of his mother. I found the unrealistic ending a little disappointing.
It is the first book by Kjersti Annesdatter Skomsvold that I read. I first found the writing difficult. It is only when I getting to part 2 that I enjoy it. Then I start from the beginning again, eagerly.
Read
October 6, 2020Hun er annerledes enn det menneske jeg hadde skapt av henne inni meg, mer uferdig, et menneske som leser er jo som regel det. Jeg lurer på hva hun tenker om å det å tenke, hvordan man da risikerer å forandre seg.
Det første mennesket man elsker, man vil alltid se det vakre ved henne. Når Agnes blir syk, gammel, skrumper inn, så vil den første skjønnheten fremdeles være der. Til slutt er hun bare en smule bak brødristeren.
Selv om jeg vet hennes kropp også bare er en tynn kvist som knirker i vinden, og som når som helst kan brekke. At hun er ødelagt og stadig ødelegges. At alt er vann som renner mellom fingrene og forsvinner.
Det første mennesket man elsker, man vil alltid se det vakre ved henne. Når Agnes blir syk, gammel, skrumper inn, så vil den første skjønnheten fremdeles være der. Til slutt er hun bare en smule bak brødristeren.
Selv om jeg vet hennes kropp også bare er en tynn kvist som knirker i vinden, og som når som helst kan brekke. At hun er ødelagt og stadig ødelegges. At alt er vann som renner mellom fingrene og forsvinner.
November 11, 2022
Een mooi boekje. Wat mij betreft iets te ongelijk, om het heel goed te noemen. Dat kan overigens aan KAS zelf liggen, of aan de vertaalster. We weten het niet. Soms stokt de taal in dit boek, en dan krijgt het geheel iets plichtmatigs. Aan het eind stijgt het allemaal gelukkig wel op. Leuk voor de liefhebbers van Toussaint, Bernheim of Oster.
August 14, 2021
Noe mer oppkonstruert og unaturlig enn tidligere romaner, men samme gode, poetiske språk. Noen vendinger er helt fabelaktige: "Det er som om jeg går ned trappa i oppgangen hjemme og det plutselig er et trinn mindre enn jeg tror".
February 16, 2021
Veldig underlig bok. Ikke helt min smak.
June 26, 2022
«Det er langt ned til elva, men det vil gå raskt å komme seg dit.»
July 28, 2022
Dette var forvirrende. På en bra måte, tror jeg. Hva er ekte, og hva er ikke det? Spiller det noen rolle egentlig? Jeg føler på likegyldighet og håp og depresjon på en og samme tid.
August 10, 2022
Underlig, ekkelt og vakkert på samme tid.
October 5, 2023
3,5 stars
Poetic, creates very well the atmosphere of loneliness,
I do not feel really attracted to read more of kjersti skomsvold...🤔
Poetic, creates very well the atmosphere of loneliness,
I do not feel really attracted to read more of kjersti skomsvold...🤔
April 10, 2024
"Det er ikke så mye folk ute lenger, de har vel gått hjem for å spise pizza"
August 18, 2022
Fint skrevet, men veldig forvirrende.
February 1, 2023
In het nawoord staat dat er flink inspiratie is geput uit "Mijn vrienden" van Emmanuel Bove - dat verklaart waarom het boek mij meteen zo aansprak, want "Mijn vrienden" is toevallig één van mijn meest favoriete boeken. Hoofdpersonage Peter Venn is aldus een soort Victor Bâton, maar alleen aanvankelijk, want het blijft hem niet tegenzitten in het leven. Hij woont in een appartement onder het appartement van zijn moeder, bij wie hij lang in huis was blijven wonen. De dood in Peter venn's jeugd van zijn vader is omgeven met mysteries. Er zit een aardige absurdistische twist in het verhaal, Peter Venn vindt een vogel op zijn balkon, spreekt hem aan met "Vader" en stopt hem in de borstzak van zijn overhemd, neemt hem vervolgens overal mee naartoe. Aan het eind van het verhaal ben ik het zicht op de vogel kwijtgeraakt, moet dat nog maar eens nalezen... Peter Venn zegt zijn moeder de waarheid en komt eindelijk los van haar. Er komt een vrouw in Peter Venn zijn leven, ze heet Agnes Møller. Dat gaat mij allemaal veel te gemakkelijk, beetje een romantisch eind goed al goed. Maar ik kan me wel indenken dat Peter gelukkig wordt met Agnes - misschien ben ik wel gewoon jaloers op hem en zou ik ook een Agnes willen ontmoeten.
February 28, 2023
Rare, lille boka <3 Sårt og fint og ekte.
July 30, 2024
Felte en tåre, sukk
Displaying 1 - 24 of 24 reviews