Tar du vare på dem du er glad i? Husker du å bare bli med de snille hjem? Har du skrevet brevet de andre kan finne etter deg hvis du ikke klarer deg i livet? Hovedpersonen i Frida Andersens debutbok er en ung kvinne som fremstår som både sårbar og sterk, kjærlig og brå. Fortellingene i hennes unge liv er vonde, morsomme, tragiske, hverdagslige.
Ser ingen handling, utvikling eller dybde i karakterene, vet ikke en gang om det er den samme hovedpersonen gjennom hele boka. Mye ord, lite substans. Mulig jeg bare ikke er i målgruppen enda temaene engasjerer meg. Er mer poetisk enn romanmessig siden den mangler driv og handling, men ser heller ikke helt poesien i det, mangler liksom noe mellom linjene. Klarte ikke en gang å lese hele sider etter de første kapitlene og leste litt her og der mens jeg bladde meg gjennom boka. Hver gang jeg ble litt nysgjerrig og interessert i karakterene og historien i ett kapittel var det slutt og en ny historie eller løse tanker kom i stedet. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg egentlig skulle få ut av denne.