En kort introduksjon til globaliseringens historie før 1800

En kort introduksjon #4

by Andreas Aase

Vi lever i en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5 000 år siden? Eller er dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden? Boken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5 000 årene. De viktigste aktørene i denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere. Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen. Boken retter seg både mot et allment publikum og studenter på fag som historie, økonomi, utviklingsstudier, religion, antropologi og samfunnsfag.

Genres: History, Nonfiction

162 pages, Paperback

First published January 1, 2020

Reviews

[Jonas · Rating 4 out of 5]

Boken introduserer ulike tilnærminger til hva globalisering er, hvor og hvordan det kan sies å ha oppstått. Geopolitiske, kulturelle, økonomiske og organisatoriske/institusjonelle faktorer trekkes inn for å beskrive hvorfor enkelte vestlige land (Nederland og England) fikk en sterkere økonomisk vekst og dominerende rolle enn andre (Spania, Portugal, Kina, m.m.).

Nedenfor følger oppsummering som huskelapp for egen del.

Kapitalismen var en avgjørende drivkraft i globaliseringsprosessen. Vest-Europa, særlig representert ved Nederland og England, hadde fordeler:
- Staten la opp til merkantilisme/handel og de første aksjeselskapene som reduserte den enkeltes risiko.
Kapitalismen sikret at overskuddet ble reinvestert i produksjon og økt produktivitet. Til sammenligning var andre stater, som Kina, mer fokusert på skatteinnkreving enn økonomisk vekst, mens Spania og Portugal brukte handelsoverskuddet til militære eller symbolske investeringer.
- Protestantismen og boktrykkerkunsten medførte at lese- og skriveferdighetene økte, som la grunnlaget for økt kunnskapsdeling og utdanning blant folk flest. Dette la også til rette for den industrielle revolusjon.

Andre faktorer, som tilgang på elver for transport/handel, Kinas behov for fokus på landbaserte trusler fra vest i det vesteuropeiske handelsflåter fikk grep om asiatiske markeder, epidemier, enkelte religioners forbud mot renter osv, trekkes også inn.

[Ragnar Bang Moe · Rating 2 out of 5]

Lydbok. Nextory. Norsk. Ok gjennomgang, ikke så
Mye nytt.