Jump to ratings and reviews
Rate this book

Tro meg når jeg lyver

Rate this book
Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.

Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?

381 pages, Hardcover

First published August 10, 2020

2 people are currently reading
56 people want to read

About the author

Ellen G. Simensen

3 books3 followers

Ratings & Reviews

What do you think?
Rate this book

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
13 (7%)
4 stars
56 (32%)
3 stars
84 (49%)
2 stars
15 (8%)
1 star
2 (1%)
Displaying 1 - 14 of 14 reviews
1,159 reviews26 followers
July 13, 2024
Tro mig när jag ljuger är norsk krim som utspelar sig på Vestlandet. Den har stått ett bra tag i min hylla, och författaren hade jag satt upp i min Boktolva. Mina förhoppningar var relativt höga, beroende på vad jag läst om den tidigare. Jag börjar mer och mer inse att det inte är bra att ha för höga förhoppningar. Det finns definitivt delar som är bra i Tro mig när jag ljuger, men helt såld blev jag inte. Jag blev däremot förvirrad.

Tro mig när jag ljuger är en blandning av en polisroman och en psykologisk spänningsroman med inslag som ska andas mystik. Jag tycker det gör att det blir ryckigt i berättande och otydligt. Som läsare vet man inte om det man läser är relevant eller inte. Dessutom varierar språket, och blir så poetiskt att jag inte riktigt förstår vad som sägs. Och då gillar jag ändå texter där man läser mellan raderna. Personligen hade jag föredragit om det varit en ren polisroman. Berättelsen är uppbyggd med två trådar – den ena är det pågående mysteriet, det andra är tillbakablickar i en karaktärs, Johannas, barndom där något dramatiskt hänt. Det är bra uppbyggt, och jag blev i viss grad överraskad. Samtidigt innefattar berättelsen många delar som handlar om något annat, som Johannas mående, att tempot dras ner och man som läsare blir förvirrad.

Karaktärerna är komplexa, och olyckliga på olika sätt. Det är bra att inte väja för det som gör ont och personernas ångest, men det blir tungt. Jag gillar Lars och i synnerhet hans vardagskamp, men han fattar så obegripligt dåliga beslut att jag blir irriterad. Han borde helt enkelt inte ha fått fortsätta som ansvarig för utredningen. Johanna är svårt att tycka om, hur mycket man än får reda på om hennes bakgrund. Kanske beroende på att hon ständigt ljuger. Liksom flera andra såklart. De andra karaktärerna kommer och går, och är svåra att få grepp om.

Beskrivningarna från skolmiljön är mycket trovärdiga, och det gör mig ont att läsa om mobbingen och hur de vuxna blundar. Jag gillar den norska miljön och naturen, men jag får inte ihop några geografiska trådar. Mitt intryck är att Johannas föräldrahem ligger en bra bit bort, men samtidigt framställs det helt naturligt att samma personer befinner sig där som i Hønefoss där det hela utspelar sig.

Det finns en del två i den här serien, men inte översatt till svenska. Jag har inte bestämt mig om jag ska läsa den.

Betyg: 3+
Profile Image for Jennie.
831 reviews18 followers
December 21, 2021
Spännande, fascinerande och stark debut!
Profile Image for Monika.
1,213 reviews49 followers
December 12, 2023
Tro mig när jag ljuger dök upp som en överraskning för ett bra tag sedan. Trots att norskt brukar locka mig så har den blivit stående oläst. Då har den ändå blivit kallad årets mest uppmärksammade deckardebut. I år tog jag helt enkelt med den i min Boktolva, vilket verkar vara den enda lösningen för att läsa nya författare.

När jag fick boken så trodde jag att det här var en fristående bok, men det ser ut som att det ska bli en serie. Andra delen har redan kommit på norska. Om den översätts vet jag inte. Jag vet inte heller om jag är sugen på att läsa den.

Tro mig när jag ljuger har en alldeles för snårig och komplicerad intrig. Sammanträffandena står som spön i backen. Även för att vara en deckare. Det är få författare som har kapaciteten att sy ihop allt när det är många trådar. Allt behöver inte hänga ihop. Men historien måste göra det. Just den detaljen fallerar här.

OBS! Detta är en kraftigt förkortad text. Hela finns på min blogg
Profile Image for Geir Tangen.
Author 16 books162 followers
August 31, 2020
2020 er et fantastisk år når det kommer til norske krimdebutanter. Mange av dem kommer fra Cappelens krimforfatterskole. Ellen G. Simensen er en av dem, og med «Tro meg når jeg lyver» leverer hun en forunderlig sterk historie. Et plott som klorer seg inn i deg, og snirkler rundt i hjernebarken til siste side er lest. Dessuten skriver hun svært godt til debutant å være. Gode anmeldelser har blitt publisert i både aviser og blogger de siste dagene, og det er forståelig.

Historien spinnes rundt lærervikaren Johanna, lensmannen Lars og hans datter, 8 år gamle Annie. To dødsfall havner i Lars sitt fang i hans første sak som sjef, og Johanna knyttes stadig nærmere sakene. Og hun lyver ... Konstant, og hele tiden. Dette er en blanding av psykologisk thriller med mange elementer av klassisk politikrim i seg, og det er vanskelig å redegjøre for handlingen uten å komme med spoilere. Derfor lar jeg det være.

Som sagt ... Dette er oppsiktsvekkende godt skrevet. Ikke minst treffer Simensen vanvittig godt rundt problematikken der Annie blir mobbet av sin klassevenninne Sofie. Johannas psyke tegnes også skremmende godt. Så synes jeg personlig at opprullingen er i overkant kaotisk, og at iveren etter å strekke seg etter det poetiske i språket tidvis ødelegger det som kunne blitt ekstremt spennende scener. Flere steder skjønner jeg først senere hva det var som egentlig skjedde. Litt kaotisk mot slutten altså, men absolutt en debutantstemme jeg vil anbefale dere å lese.
Profile Image for Stephanie.
432 reviews2 followers
March 2, 2022
Un bon polar nordique mais qui est bien trop long à démarrer. Au bout de 150 pages, il ne se passe toujours rien et le personnage principal ne prend pas toujours des décisions dignes d'un policier. Donc pas mal, une bonne fin mais ce serait encore mieux avec 200 pages de moins.
Profile Image for Anniken Kok.
Author 1 book12 followers
April 14, 2021
Vil egentlig gi 3,5 stjerner til denne, for det er en veldig god debut med mange interessante elementer.

Liker veldig godt set-up og jeg ble raskt sjarmert av og
lever meg inn i både Lars og Johanna som sentrale karakterer. Skolemiljøet er godt skildret - gjenkjennelig. (Og ja - stakkars vikar som blir satt til oppgaver som overhodet ikke var en del av dealen.)

Det kommer mye informasjon til å begynne med som narrativet tar oss litt vekk fra. Etterhvert får historien så mange karakterer, elementer og bakenforliggende motiver/hendelser til at jeg ikke helt klarer å henge med. Opprullingen av saken er fortsatt litt uklar for meg. Språket er nydelig med sine bilder, men er enkelte steder litt i veien for at jeg klarer å gripe handlingen eller karakterenes intensjoner.

Avslutter boken med et noe annet inntrykk av hovedkarakterene enn jeg startet med, og det mener jeg som en god ting. Leser gjerne flere bøker av forfatter og gjerne i samme gate.
Profile Image for Knit Spirit.
750 reviews20 followers
October 28, 2025
À Hønefoss en Norvège, Lars Lukassen est chargé d'enquêter sur le décès d'un de ses anciens camarades de classe. Les souvenirs remontent et ils ne sont pas des plus agréables. En parallèle, son équipe recherche également le Conteur, un homme qui raconte des histoires horribles à de jeunes enfants avant de disparaître.
L'histoire est bien écrite, le suspens est présent jusqu'au bout mais je n'ai pas vraiment réussi à m'attacher aux personnages, en particulier à celui de Lars. Je n'ai donc pas été complètement emballée par ce roman. De plus, j'ai trouvé la fin un peu abrupte.
En bref : bif bof.
Profile Image for mag.escales_littéraires.
194 reviews5 followers
November 19, 2023
Ce fut une lecture longue, très longue.. Cela a mis tellement de temps à démarrer que j'ai hésité plusieurs fois à le refermer sans aller au bout. Mais je suis allée au bout et même la fin est décevante car ce n'est pas vraiment une fin. Peut être y aura-t-il une suite mais pas sûre que je la lises.
Profile Image for Maria Lind.
109 reviews2 followers
May 16, 2021
Dette synes jeg var en ganske dårlig krim. Den er rotete og for å være ærlig hverken spennende interessant. Finnes så mange andre bra spenningsbøker. Finn en annen!
Profile Image for Aude Bouquine Lagandre.
725 reviews221 followers
January 19, 2022
À Hønefoss, petit village de Norvège, tout le monde se connaît. Malgré la neige qui étouffe chaque son, les âmes bruissent de secrets. Chaque changement à l’inaltérable mélodie du village est un évènement, alors un meurtre, pensez donc ! Cela va alimenter bien des conversations. Lars Lukassen est chargé de l’enquête. Il n’est pas très ému par ce crime, la victime est l’un des anciens tortionnaires de ses jeunes années. Il a bien assez à faire depuis son divorce, prendre plus de temps avec Annie, sa fille qui pleure à chaque fois qu’il la dépose à l’école. L’arrivée d’une nouvelle enseignante, Johanna contribue à cette nouvelle fébrilité qui agite les esprits. Qui est-elle ? D’où vient-elle ? Pourquoi prend-elle immédiatement Annie sous son aile et la défend à tout prix ? Lorsqu’un terrible accident survient lors d’une sortie scolaire, les esprits s’échauffent. De plus, à l’école, certains élèves mentionnent la présence d’une silhouette qui chuchotent des histoires terrifiantes aux oreilles des enfants… Personne ne la voit, mais tout le monde parle d’elle… Peu à peu, l’atmosphère du village change. Le récit se teinte alors de mystères, oscillant entre féerie et sorcelleries, faisant ressurgir peurs et angoisses.

« La vertu du mensonge » est avant tout un roman d’atmosphère. À l’instar de la neige écrasante qui empêche toute précipitation, l’action prend son temps. Comme si, elle se calquait sur un pouls similaire à celui des habitants qui ne vivent pas dans cette effervescence propre aux grandes villes. En sus, une ambiance de contes traditionnels flotte dans l’air… de contes cruels aussi, ceux que l’on raconte aux enfants pas sages pour leur faire peur. L’influence des contes d’Andersen est clairement assumée par des citations avant chaque grande partie. Ainsi, « Quand nous serons à la fin de cette histoire, nous en saurons plus que maintenant » est tiré de « La Reine des neiges ». Selon le conte original, des morceaux d’un miroir ensorcelé se nichent dans le cœur d’un garçon le rendant hermétique à toute forme d’émotions. C’est un peu le ressenti du lecteur vis-à-vis de Johanna dès son apparition dans le roman. La seconde partie me fait clairement penser à « La petite fille aux allumettes » (chaque enfant devrait vivre avec quelqu’un qui prend soin de lui, même si ce quelqu’un n’est pas son « vrai » parent). Cela correspond assez bien à la relation qui se développe entre Johanne et Annie, une relation instinctive, presque viscérale. Le lecteur est plongé au cœur d’une région, s’immisce dans les familles, écoute les conversations derrière les portes, pourrait presque prendre part aux discussions. De belles descriptions poétiques de la nature offrent une vision si cinématographique que le lecteur a l’impression de faire partie corps et âme de ce village, de le voir, de le sentir respirer. C’est la grande force de ce roman.

« La vertu du mensonge » déroule bien une histoire policière en trame de fond, mais celle-ci n’est qu’un prétexte : la profondeur est apportée par ce qui lie les hommes, comment ils interagissent entre eux. Ce qui nous intéresse c’est de savoir réellement ce qui se passe dans leurs esprits. Le focus est mis sur trois personnages : Lars, Johanna et Annie. Johanna est la clé de voûte du roman. Le lecteur sent que son histoire personnelle passée est très présente dans son existence, qu’elle y joue un rôle capital sur ses réactions, ses angoisses, ses fuites… Elle est aur��olée de mystères comme ceux que l’on trouve dans les contes. C’est un personnage d’une réelle complexité psychologique qui dispose d’une insondable intériorité, palpable jusque dans ses silences. Il est question ici des drames de l’enfance et de la possibilité de se libérer ou non de son passé.

Habituellement, je suis assez mal à l’aise avec les polars nordiques. Je m’ennuie rapidement, j’ai du mal à me souvenir des noms des protagonistes, je ne parviens pas à m’y immerger totalement. Cela n’a pas été le cas ici. Cette atmosphère peuplée de contes, dont je suis friande, a contribué à me laisser plonger dans cet univers de rêveries, de fantasmagorie avec une grande facilité. Après tout, nous sommes dans une période de l’année où nous pouvons nous autoriser à prendre le temps. Ce premier roman de l’auteur fort réussi laisse présager de très bons moments de lecture à venir.
Profile Image for Manon.
247 reviews4 followers
December 10, 2022
3/5 ⭐️

Un policer facile à lire mais un peu long. Le rythme est parfois un peu mou et l'histore prend du temps à s'installer. L'histoire se dénoue sans que l'on en sache plus sur le
Conteur et son arrestation. Un lien est fait entre les différent enfants sans qu'il ne soit vraiment expliqué, ce qui rend l'affaire plus complexe que ce qu'elle ne devrait
l'être. De même, la thématique du mensonge est mal exploitée, car la focale sur Johanna porte vraiment à confusion.

J'ai quand même passé un bon moment et je vais continuer à lire des policiers. L'idée est bonne, mais l'exécution est moyenne.
Displaying 1 - 14 of 14 reviews

Can't find what you're looking for?

Get help and learn more about the design.