"tidligere ble man virkelig idet man sto opp kan man be om å bli virkelig for andre gang er denne bønnen noe noen har gjort mot oss - et krav om å bli umenneskelig"
"Virkelig igjen" er ei samling dikt om å lete etter sin plass i verden, om å være virkelig og ikke finnes, om å kjempe mot seg selv og å gå i ett med seg selv. Diktene kretser rundt ei sol som brenner, en munn som prater og hvisker, unger som synger slik døde synger, prekolumbianske myter, ei hegre, havet og kjærligheten. Bendik Vada skriver dikt som kombinerer stram komposisjon og språklig fortetting med stor følsomhet og musikalitet.
Det er flere fine dikt i denne diktsamlingen. Men jeg forsto ikke alltid hvorfor det legges opp til allitterasjoner enkelte steder. For min del var det ikke så lett å tolke om allitterasjonene var ment å være humoristiske.